Tag Archives: Dagbladet

Rettelse

image

Vet du on flere artige? Send dem inn i kommentarfeltet!

4 kommentarer

Filed under Uncategorized

Fytterakkern, tabloid ass!

Burde ikke en bok som kritiserer Dagbladets lettbente journalistikk og tabloide oppslagspolitikk hett Drøfting som innspill til helhetlig analyse om om tap av markedsandeler i Oslo-avisen Dagbladet 1994 – 2010, kan forsvunne mulighetsrom gjenskapes?, og ikke Sex, drap og dårlig ledelse ?

Snøft. Kan ikke stole på noen av disse tabloid-horene.

8 kommentarer

Filed under Uncategorized

Endelig litt samarbeid mellom tabloidene

I dag må man kjøpe både VG og Dagbladet for å få en sammenhengende Erna-historie. Dagbladet må leses først. Her snakker Erna om hjernen hennes, som kobler feil av og til. VG har en reportasje fra Gaygalla der Erna kliner med en eller annen. For en synergieffekt!

4 kommentarer

Filed under Uncategorized

Tabloidsakene vi liker

Det er så lett å rakke ned tabloide avissaker, lettbente historier om kjendiser og dyr og bisarr krim i rare land.

Det er mer sjelden å høre folk si at en sak var bra – annet enn internt selvsagt, der det ofte er snakk om nok en «gnistrende sak».

Jeg liker de tabloide sakene. Hvilke?

Jeg synes det er morsomt å lese grundige, vittige, sjokkerende, halsbrekkende saker om ganske uviktige ting. Jeg er kjempelei av tabloidmoralisering. Kjøp Foreign Policy og hold kjeft. Det er miksen jeg liker. Den mye omtalte Dagbaldet-schizofrenien er jo genial. Den burde fått en diagnose med artigere fortegn.  Bipolar? Manisk depressiv?

Kanskje det hadde vært morsomt om folk sa mer om det de liker om vi først skal snakke om norske medier?

Akkurat nå, for eksempel, liker jeg å lese de detaljerte sakene om for eksempel Tiger Woods. Det er sikkert mange som er provosert over dekningen av hans bilkjøring etc, men jeg liker det.  Jeg elsker ulv i Oslo, særlig om det stemmer. Dyrehistorier i det hele tatt, jeg holder rundt PC’en. Romantiske tåreperser liker jeg også.

Når jeg skriver saker selv liker jeg det når jeg får til å lage en grundig sak som mange leser, helst med en vinkel av det mer tabloide slaget. Jeg innser at folk blir skuffet av og til, men jeg er det ikke ok å friste folk inn i stoff jeg synes er interessant?

Det jeg ikke liker av tabloidjournalistikken er når journalister later som om ting er sant og riktig for å lage en tabloidsak, når det ofte åpenbart er usant, strukket for langt, veldig kynisk. Jeg er etter hvert blitt en trenet leser som klare å la være å klikke meg inn på de mest fristende sakene som jeg vet er strukket for langt i vinklingen.

(PS: Angående bisarr krim i andre land. Det er av og til verdt å lese. I det virkelig ille landet Usbekistan blir fanger kokt og drept. Det kan høres ut som bisarro krimoppspinn, men det er altså slik myndighetene behandler opposisjonelle i dette landet. )

Flere som liker noe slikt? Jeg vil gjerne høre.

4 kommentarer

Filed under Uncategorized

Meland-bloggen Berlinmur SPESIAL (med Jan-Erik Larsen BONUS)!

Meland-bloggen er som vanlig innadvendt. Vi kan melde om at det er mye morsom,t men ikke bare vakkert det vi ser på innsiden.

Denne måneden er det 20 år siden Berlinmurens fall. Alle aviser kjører Berlinmurspesialer, de smarteste begynte allerede i april, for å være først ute. Vi begynner altså å bli rimelig lei nå.

Anyways, noe morsomt er det igjen. 9. november 1989 besluttet de østtyske myndighetene med øyeblikkelig virkning å gi muligheter for fri utreise fra Øst-Berlin. Den påfølgende natten ble grenseovergangene åpnet og hendelsen er i ettertid betegnet som «Berlinmurens fall».

Dagbladet kjørte dagen etter følgende historiske forside, fremdeles en monolitt i den interne historiefortellingen.

0432_001

Oppslaget («brannfakkelen») var altså et intervju med barnepsykolog Magne Raundalen som mente barna skulle få lov til å banne.  Det var en enorm feilvurdering den dagen verden endret seg for alltid.

Det var Ap-politiker  og pressemann Jan-Erik Larsen som var redaksjonssjef i Dagbladet den kvelden. Det er den samme mannen som nå skal gi PR-råd sammen med Bjarne Håkon Hanssen i det nystartede First House.

Problemet var ikke at red.sjefen ikke visste om nyheten. Neida. Dagbladet kjørte en side inni avisa med tittelen «Muren faller».

saken-1

Senere på natta i Dagbladet var det noen som skjønte at dette var skikkelig scheisse, ifølge mytologien dreide det seg selvsagt om en sjef på fylla som droppet nachspielet da han fikk høre om Berlinmurens fall. Det ble laget en ekstrautgave og Dagbladet kom etter hvert ut med ny forside med Berlinmuren som oppslag og fire sider inni avisa.

endelig

23 kommentarer

Filed under Uncategorized

Ballony-ferd

I går kveld satt jeg og jobbet med en sak som skulle ut på på Dagbladet.no.

Jeg var nesten helt klar for å ta oppslagsplassen, så kom dette inn på rad og rekke i varslingssystemet vårt.

9:26 PM: En gutt (6) er fanget alene i en luftballong flere hundre meter over bakken i Colorado, USA.
9:38 PM: Gutten (6) som var fanget alene i en luftballong i Colorado, har landet trygt.
10:02 PM: 6-åringen var ikke om bord da ballongen landet i Colorado. Leteaksjon pågår nå.(Gratismelding)

Det var jo selvsagt derfor jeg ble irritert på ballongsaken. Nå hadde ikke saken min en sjanse mot en ballongferd og en gutt som lå i en pappkasse på et loft.

Det hjalp ikke da jeg i dag tidlig leste Aftenpostens papirsak om hendelsen. For meg virket det helt unødvendig å rapportere om et drama som da for lengst var over, og jeg tenkte at journalisten sikkert ikke klarte å slippe saken fordi han hadde brukt en del tid på den i går kveld. Derfor ble den trykket, selv om saken var over for lengst.

Så kom jeg på jobben og leste VG, der de jaggu har en dobbeltside om at verden ble lurt av ballonggutten.

Morgenmøtet på jobben hjalp ikke på tanken om at nå må jeg sende inn søknad om jobb i et arkiv eller et bibliotek eller noe annet udramatisk. Neida, alle digget ballongen og var enige om at full gass på ballonggutten som ikke var inne i en ballong var en kjempesak også i dag. Ballongsjefen sa at den som ikke tenner på denne saken mangler det tabloide genet, og dessuten ble det til allmenn forlystelse fastslått at Meland hadde stått opp på feil bein, i dag også.

Høhøhø. Meland står opp på feil bein stadig vekk. I går tråkka Meland over, faktisk.

Men det som heller ikke er noe nyhet er denne tåpelige ikke-ballongferden, folkens.

Jeg synes som oftest moralistiske tabloidkritikere som maser i fylla om at vi må skrive mer om Afrika når de for #»#¤%  ikke leser det selv en gang, er verdens kjedeligste mennesker. Men nå er jeg altså blitt en slik selv.

Jeg liker ikke ballonggutten, foreldrene hans eller de rampete brødrene hans. Ugg! Jeg har ikke lyst til å lese om dem eller se videoen. Og aller minst lyst har jeg til at en samlet presse skal si at en hel verden ble lurt av ballonggutten og den imbesile reality-faren hans.

Men det ble vi jo heller ikke. Er det noen som med vilje lot la seg lure må det jo være journalister som ville skrive om saken. Og selv om det føltes dramatisk for de journalistene som var på jobb i disse 15 minuttene dette pågikk, så dreier det seg altså i virkeligheten bare om 15 minutes of shame.

Vanlige folk som ikke sitter og trykker på oppdater-knappen sin på datamaskinen sin konstant fikk antakelig ikke dette med seg en gang, og burde vært spart all etterrapporteringen om det som alle skjønner var en ballony-ferd.

Meland innser forresten akkurat nå at nesten like tåpelig som å skrive om ballongen er å blogge om dekningen av den.

Og hvorfor i all verden ble Meland så sur når dagliglivet er fylt av tohodede slanger, siamesiske tvillinger og søte katter?

9 kommentarer

Filed under Uncategorized

Forsetter den inhumane skikken med å sette ut barn for å dø

I dag klager Dagsavisen over at de kanskje ikke kan komme ut hver dag lenger fordi de får for lite i pressestøtte. Annenhverdagsavisen har ikke mye å klage over. Se hvilken metode som brukes i Dagbladet:

doe

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Kulturkrigen: Fordi de er kule

Vi diskuterer stadig kulturkrigen  på kveldstid. Dagbladet lykkes i å sette igang en bred debatt i sommer. Det er morsomt at de andre avisene tar debatten, men fremdeles sliter jeg med å få helt taket på denne kulturkrigen. Hva er det som forener en debattant som vil ha slutt på kvotering i barneidrett med en annen som kritiserer elitene og en tredje som har lest litt evolusjonspsykologi?

Aslak Nore, Ole Martin Ihle, Hallvor Fossli, Jon Hustad, Harald Eia og Asle Toje er de som oftest nevnes som kulturkrigere. Det sies at de hevder det er en kulturkrig på gang, jeg har ikke egentlig hørt andre enn Toje si det selv. Media var nok med på å skape bølgen, men kanskje har de også definert noe som er i emning.

Knut Olav Åmas skrev i Aftenposten at man også kan inkludere flere kulturkrigere: Hanne Nibuntu Herland, Minerva-gjengen, Nina Karin Monsen, Mohammed Usman Rana mfl.

Jeg tror ikke de hører sammen. De Åmås nevner har ikke noe kred blant kulturradikale. Loony-høyre og troende er ikke noe å være redd for lenger.

I dag kan Meland-bloggen gi deg den enkle forklaringen!

Årsaken til at denne siste «bølgen» av kulturkrigere har fått omtale er ikke at de unge mennene  kommer med er noe nytt, det gjør de jo ikke, men at det er nettopp de som kommer med kritikken mot kulturradikalismen.

I mange år har kulturradikale levd ganske fint med den samme typen kritikk av elitisme, skole og innvandring. Det har ofte kommet fra folk de ikke har tatt helt alvorlig.

Nå kommer kritikken fra folk kulturradikale tidligere syns var litt kule. Kanskje følte de til og med at de var deres egne. En av dem jobbet i Klassekampen, her er en sprengbelest journalist som har jobbet i alle de seriøse avisene, humoristen var Norges Aller Største Stjerne, litteraturmannen var solid,  åh! sjokkbølgene da det viste seg at den smarte akademikeren var Frp’er.

Det er et lurt trekk for dem som vil diskreditere kulturkrigerne å kalle dem høyrepopulister eller sette dem i en bås med Hanne Nabintu Herland. Men er det der de hører til? Jeg tviler. De er i alle fall kulere. Hvem blir den neste som forlater den kulturradikale folden? Etter dette er ingen trygge lenger.

Morsom lesning om temaet: Frank Rossaviks kommentar i Morgenbladet og portrettintervjuet med Jon Hustad i Klassekampen.

sjff_03_img1248The return of cool:  Paul Newman og Robert Redford i Butch Cassidy and the Sundance Kid. Kule og skumle.

11 kommentarer

Filed under Uncategorized

Dagens astrologispalte

Dagbladet kjører denne uka en interessant serie om «den nye kulturkampen». Del 1 handlet om integrering, del to er om skolen. På fredag kommer den siste artikkelen, om biologi. Det handler om oppgjøret med kulturradikalerne, som flere mener er i full gang, angrepet kommer særlig fra høyresida, mener DBs skribenter.

Bjørgulv Braanen skriver i dagens leder i Klassekampen at han er uenig i Dagbladets tese om at angrepet først og fremst kommer fra høyreintellektuelle.

Det kan være mer opplysende å se tendensene til «stemningsskifte» som et uttrykk for økende misnøye med de siste tiårenes nyliberalistiske hegemoni – en tillitskrise for den nyliberalistiske staten. Befolkningene føler i større og større grad at staten ikke arbeider for fellesskapets interesser; politikerne er «låst» inne av markedskreftene og er maktesløse i forhold til en utvikling mange bekymrer seg for, enten det dreier seg om velferd, arbeidsforhold eller innvandring. Misnøyen med det nyliberalistiske hegemoniet og de markedsliberale elitene er derfor grunnleggende sett et opprør nedenfra, fra venstre.

Jaggu, er det dette befolkningen føler? Har Klassekampen puttet astrologi og krystallkule i verktøykassa til lederskribentene? Eller dreier det seg om en leder i kategorien «Utopiske ledere vi håper vi får på trykk en dag».  Jeg må i alle fall per i dag bruke forstørrelsesglass for å få øye på dette påståtte opprøret fra venstre. Men så er jo også forstørrelseseglass et helt vanlig redskap i disse kretsene.

Jeg er heldigvis ikke trendanalytiker, men jeg har selvsagt registrert jevnlige angrep mot diverse kulturradikale ideer lenge fra mange hold. Blir det større til høsten rundt valget? Kommer de «høyrevridde», som Dagbladet skriver om, for fullt?

Temaet er omfattende. Det er ikke helt enkelt å sette opp forenklede, rene motparter her.

Den morsomste i serien av saker om oppgjøret etter 68’erne hadde Weekendavisen i fjor. De intervjuet barna til sentrale, frihetselskende danske raddiser. Flere av dem var sure. De var lei av å se på at foreldrene hadde sex og fikk råtne tenner fordi tannpussen var frivillig.

12 kommentarer

Filed under Uncategorized

Nyhet! Noen skriver noe fint om Dagbladet

960x1

Merk: Satirefri kommentar.(tm)

Jeg jobber i Dagbladet, og vet at de største kritikerne av Dagbladet finnes i nettopp Dagbladet. I gamle dager satt de og klagde på røykerommet. Om de kunne fått bestemme! Av og til er jeg en av gjengen selv, av og til er jeg medlem i The Real IRA.  Men det finnes også dager jeg med i Sinn Fein.

I dag er jeg det.

Dagbladet har lagt om designet i dag, en liten omlegging har vår flinke sjefredaktør kalt det.

Dagbladets beste folk, samt noen innleide, har sittet i det gale professor-kontoret oppe i åttende  etasje de siste månedene. De har flyttet lederne bakerst, fått inn flere nye spalter og skribenter, lagt tv-programmet i midten, flyttet været og allerede på side 2 er det en stor nyhetssak over to sider.

Samtidig med dette har Dagbladet jobbet med nytt design på Fredag og Søndag, den siste kommer i morra. Det har vært hektisk, det har vært tekniske problemer og det har vært en del som har gått for fort. Men jeg synes det er blitt veldig fint!

Jeg jobber jo på nettet, og har verken design- eller papirekspertise, men i Meland Konsernet synes vi debattsidene ligner litt på Guardians. Det er jo ingen diger omlegging, men det er blitt tydeligere at avisa satser på kultur- og debatt. Det ser også ut som det er blitt flere lengre, skikkelige saker, og det er mange, små, snertne designgrep strødd utover.

Hva er interessant med at en Dagbladet-ansatt bruker bloggen sin til å skryte av avisa si, spør du kanskje. Ikke så mye.  Jeg er selvsagt ikke til å stole på, på ingen måte objektiv. Hadde jeg ikke likt avisa hadde jeg nok ikke vært komfortabel med å blogge om det, da ville jeg heller holdt kjeft.

Jeg fikk likevel litt lyst til å si noe plutselig, da jeg så noen som twitret om at det ikke hjelper å sminke hora for Dagbladet. Slikt kritikk er jeg selvsagt vant til, av og til enig i, men i dag er jeg ikke det.

Det er så mye Dagblad-kritikk.  Det er da også hyggelig at folk er opptatt av Dagbladet, men hva med å ta for seg NA24, Klar Tale, Tabloid eller Himmelblå i et par dager?

Jeg var allerede i dårlig stemning da jeg gikk inn for å lese innlegget på bloggen til min gamle DB-sjef Helge Øgrim. Jeg forventet slakt, slik som da Journalisten anmeldte nye Fredag for en uke siden. Gamle Dagbladet-ansatte pleier jo å være mest kritiske.

Men jaggu, jeg tok feil, Helge liker det, og skriver:

– Jeg syns det er litt fint.

Jeg anbefaler blogginnlegget hans, men kan forsikre alle Dagbladet-kritikere om at jeg sikkert av og til havner i Continuity IRA igjen, og er så enig, så enig om at et eller annet oppslag er dårlig. Men i dag syns jeg avisa har fått til en del fine ting på kort tid, og jeg  ser fram til enda større omlegginger.

Det er selvsagt helt i orden at man mener noe helt annet. Jeg har nok tenkt eller hørt det samme før.

11 kommentarer

Filed under Uncategorized

Ensidig norsk presse?

En vanlig kritikk mot norsk presse er at alle journalister stemmer rødt. Det støttes ofte også av undersøkelser som tyder på  at 75 prosent av journalistene støtter AP og de til venstre for dem.

Jeg opplever norsk presse som underholdende uenige i en rekke saker, med totalt forskjellige fremstillinger av sakskomplekset. Som Venezuela, som finanskrisa, men det er kanskje fordi jeg leser Klassekampen og Dagens Næringsliv?

I dag er det morsomt hva de mener om krisepakken som regjeringen skal lansere snart. Merk: Den er altså ikke lansert ennå, og regjeringen har satt igang ekstraordinære tiltak og sms-forbud for at ingenting skal lekke ut.

DN klager over regjeringens manglende pragmatisme, de hevder at ideologisk blindhet på venstresida hindrer politikerne å statse på det som må til for å fikse finanskrisa, nemlig skattelette.

Klassekampen er også misfornøyd. De hevder høyresida bruker finanskrisa til å fremme kapitalmaktens interesser, og tror det kommer til å bli alt for mye skattelette i den nye tiltaktspakke. I dagens leder krever de «noe mer enn skattelette og stabiliseringstiltak».

Mulig Snåsamannen har vært inne her.

Dagbladets leder i dag handler nemlig også om finanskrisa. De er helt enige med DN, det er alt for lite pragmatisme blant politikerne. Men i Dagbladet er det ikke regjeringen, men NHO som «velger å blafre med blå faner midt i finanskrisa.»

Meland bloggen sliter og vet ikke hva vi skal mene. Vi ender opp med å lese Aftenpostens leder. Der mener de, som vanlig, ingenting. Men ja da, det kan bli dramatisk om bankene ikke får lån.

Oppdatert:  I VG sier professor i statsvitenskap Anders Todal Jenssen at Norge er et av de mest Israel-vennlige landene i Vest- Europa.

I Aftenposten skriver Manfred Gerstenfeld at Norge er et mønster for antisemittisme.

Hjelp!

5 kommentarer

Filed under Uncategorized

Hva skjedde med «mamma»?

Dagbladet og Dagbladet.no har i dag en sak om to-åringen Marah på Gaza som har lært sitt første ord. «Bombing». Det neste ordet foreldrene oppfattet var «redd». Marah og familien har det grusomt. Men jeg tviler på at dette medfører riktighet.

2 kommentarer

Filed under Uncategorized

Dagbladet. Muligens dårligere før

Jeg har for lengst funnet ut at avisene ikke var bedre før, tvert om dårligere, det er bare å ta et titt i arkivene.

I boka om Jens Chr Hauge, som jeg leser i jula, trekkes Dagbladets store tabbber våren 1948 fram. De forsøkte å få Hauge avsatt som forsvarsminister.

Ingenting nytt i at Dagbladet tabber seg ut, jeg vet, jeg vet. Men siden det er like mange som påstår at de en gang elsket gullpennene i Dagbladet, som det er frafalne Amerika-elskere, tar jeg det med.

Dagbladet hadde i flere år drevet en tøff kampanje mot Hauge, og våren 1948 så de sitt snitt til å få ham sparket ifb med Hauges strid med generalene.

Dagbladet var den gang en borgerlig avis,  kunne hatt en god sak, men problemet var at mye av det de skrev var feil. Det brød de seg ikke om. Når de ble tatt i feil, beklaget de ikke, men kjørte videre på med harselas.

Oppslaget 18. mars 1948 er morsomt. Der ble det påstått at Hauge hadde sneket seg unna førstegangstjenesten fordi han ble «forkastet at den militære legenemd» i 1936. Hauge hadde ifølge avisa derfor bare teoretisk kunnskap om det norske forsvaret.

Dette var feil. Hauge hadde avtjent verneplikten, om enn uentusiastisk. Han fikk til og med kakebu da han elskovssyk snek seg ut en natt for å møte en dame.

Men da påstanden ble dementert la avisa seg slett ikke flat. De begynte i stedet henrykt å kalle Hauge «den glade rekrutt». Lederskribenten skrev at det hadde vært skjellig grunn til å tro det  motsatte, men forsvarsministeren hadde faktisk gått rekruttskolen! Så la han til noe ala: Men når det å ha vært rekrutt er den eneste kvalifikasjonen han har til jobben som forsvarsminister…

Det Dagbladet ikke visste var hvor nær de var den virkelig store hemmeligheten til Hauge, som først ble kjent vinteren 2008.

Han møtte ikke opp på noe mobiliseringssted 9. april 1940. Han hadde åtte måneder tidligere blitt erklært stridsudyktig pga. åreknuter av en velvillig lege. Dette forsøkte han å skjule, og løy etter krigen om at han hadde møtt opp til sitt mobiliseringssted, og at han ble sendt hjem med beskjed om å vente på telefon. Bare tull.

Dagbladet fikk ikke ut den gullsaken, men rapporterte ufortrødent videre. De hevdet de hadde kilder som sa at Hauge var «på fallrepet» og snart ville bli skiftet ut.

Det var også helt feil.

Avisa påsto at det var «allminnelig kjent at regjeringen en tid har sett seg om etter en høvelig retrettstilling for forsvarsminister Hauge». Dagbladet mente politimesterembetet i Oslo sto øverst på lista, og at regjeringen ville finne et påskudd for å kvitte seg politimester Welhaven, og plassere Hauge i stillingen.

Det var de forresten sterkt imot. Dagbladet skrev «Hauge mangler alle kvalifikasjoner for å fylle stillingen. Å få ham som politimester i Oslo vil være en ulykke både for politietaten og byen.»

Dette var kraftige saker om Hauge, en mann med glimrende juridikum, sorenskriverpraksis, erfaring fra Ordenspolitiet, sjef for Prispolitiet, aktiv motstander av nazifiseringen av politietaten, leder i Milorg, sjef for Erstatningsdirektoratet, juridisk rådgiver for statsministeren, forsvarsminister.

Og altså totalt uegnet som politimester. I tillegg var selvsagt saken til Dagbladet uriktig og preget av det som nærmest må karakteriseres som lystløgner, ifølge forfatter Njølstad.

Det var den aktive Venstre-mannen Anton Konrad Beinset som var hovedmannen bak lederne. Stavanger Aftenblad tok avstand fra «personforfølgelsen i Dagbladet».

Hauges forhenværende elskerinne Mathilde skrev brev til» Jensegutt. Lev vel, og ikke vær lei om de er lumpne mot deg i Dagbladet.»

Gerhardsens støttet ham 100 prosent. Det var ikke snakk om at Hauge skulle gå av.

Andre aviser var forresten ikke bedre. Fram til 1980-tallet rapporterte Arbeiderbladet om «nok et rolig landsmøte i DNA», mens det i virkeligheten var fullt kaos.

Noen som har noen ferskere eksempler på tabber?

2 kommentarer

Filed under Uncategorized

Bijobb i kunnskapsbedrift

Konsern sjefen i Meland Gruppen har slitt ut barneskoene i et middels stort avishus i hovedstaden, og har fortsatt en bijobb der. Her er svært nyttig erfaring samlet, blant annet når det gjelder kunnskapen om intra nett, branding og navngivelse av bedrift. Bedriften har nå skaffet seg et skilt ved inngangen. Noe for Meland Gruppen å vurdere også.

dagbadet

3 kommentarer

Filed under Uncategorized

Meland-bloggen helt uten humor?

I det siste har Meland-bloggen irritert seg litt over Otto Jespersens monologer på Torsdagsklubben. Meland-bloggen mente at Otto Jespersen drev mediekritikk i monologen sin som ble anmeldt for jødehets. Vi tenkte at han harselerte med medias hyppige dusteoppslag om dyr, som sjiraffen i Kristiansand.

I gårsdagens Dagbladet skriver dyktige Andreas Wiese hvordan han oppfattet det:

(…)når man erter dyrevernere med å være mer opptatt av skabben og lusene på jødene, enn av utryddelsen av jødene selv. For Jespersen bruker jo bare jødenes skjebne til å denge dyreelskerne (…)

Ulp! Er Meland-bloggen helt ute? Finnes det noen fasit? Må vi snakke med OJ for å finne ut mer?

Forresten er Wiese helt på linje med Konsernet når det gjelder resten: Otto Jespersen er ikke så morsom. Harald Eia synes forresten at mobbing er ut.

1 kommentar

Filed under Uncategorized