Tag Archives: DN

Ok gutter, skuta er tilbake i riktig kurs. Vi klarte det! Stø kurs fremover

Og, derr! Stoppeklokka stoppet på 13 dager og 2 timer og 46 sekunder, så var Dagens Næringsliv back on track.

I to uker nå har de vært i villrede, siv-økene fra NHH i DNs redaksjon. De har raspet seg opp på mansjettknappene, den franske manikyren er for lengst ødelagt av neglebitingen og på skipsparketten har man kunnet se de svarte gamasjemerkene bre seg. 

Det har vært 14% nedgang i sykefraværet fra i fjor til i år!

Det meldte NAV 21. september.

Det kunne bare ikke stemme.  Ingen karensdager eller andre «økonomiske incentiv» var innført.

Det måtte være en ekstraordinær forklaring. Norge blir jo bare sykere og sykere! DN.no skrev i fjor høst serien Et sykt land i høst. Det går snart ikke lenger, står det der. Kunne det være:

Svineinfluensa?

Nei?

Et ekstraordinært utbrudd av harepest i fjor?

ME?

Vaksine mot HPV?

Alle steiner er snudd i jakten på å avdekke at det faktisk ikke er andre tiltak enn «økonomiske incentiver» som hjelper («FASITEN»), og at nedgangen egentlig ikke var gode nyheter.

I dag har de funnet svaret. Lovlig sent, vil vi legge til. Dagens leder starter slik:

Den norske arbeidsstokken var mindre syk andre kvartal i år enn andre kvartal i fjor. Nå prøver Hanne Bjurstrøm å ta æren for det gode resultatet, men forklaringene spriker.

Forklaringen, ifølge DN, er ikke graderte sykemeldinger, som Bjurstrøm mener. It’s the economy, stupid. Det er fortsatt «økonomiske incentiv» som er årsaken, selv om det ikke er innført noen slike incentiver siden i fjor høst. For:

Hvis debatt om sykefraværet alene er nok til å få flere til å gå på jobb, må vi kunne vente at selv små økonomiske incentiver vil bidra med det samme.

Dessuten ahr arbeidsledigheten har økt, og en forsker har endelig sagt seg villig til å skrive en kronikk om prekambrium- nyheten om at høy arbeidsledighet fører til nedgang i sykefravær.

Blazerens passform er tilbake, gullknappene er nypusset og skuta er manøvrert tilbake i fast lei. DN konkluderer med at dette viser at «økonomiske incentiver» er det som hjelper, og at «de som blir hjemme fra jobb må få mindre i lønningsposen».

Det sykeste her er vel at skipsfarten brukte så lang tid på å få skuta tilbake i kurs. Det burde være  enkelt å få noen til å skrive om den velkjente sammenhengen mellom arbeidsledighet og sykefravær allerede dagen etter at den gode (evt dårlige) sykefraværsnyheten kom.

Melandbloggen PRESISERER at vi ikke er imot «økonomiske incentiver»,  men vi synes likevel både DN og Rowan Atkinson er søte som konservative:

I like curry , but now that we’ve got the recipie, is there really any need for them to stay? Conservatives understands these problemes, you see.

5 kommentarer

Filed under Uncategorized

Ehem…vi må trykke en bittelitten rettelse i morgendagens avis

Dagens rettelse fra DN. DAGENS RETTELSE! Hahaha!

DN presiserer:

Aksjonærene i oljeserviceselskapet Allis-Chalmers kan velge et kontantoppgjør på 4,25 dollar per aksje – ikke 4,25 millioner dollar slik det sto om oppkjøpstilbudet fra Seawell i gårsdagens DN.

Les flere gullrettelser fra DN på Meland-bloggen.

3 kommentarer

Filed under Uncategorized

Dagens beste sak

DN retter.

I lørdagens leder om de elleville drømmene for ny teknologi før dotcomboblen sprakk for ti år siden, kom vi i skade for å kalle Hans Gude Gudesen gal. Det var prisingen av it-aksjer og den irrasjonelle optimismen som var gal. Vi beklager.

DN er generelt best på rettelser, viser Meland Gruppens tidligere gjennomgang av rettelser.

Nå er det i grunnen lite som tyder på at DN virkelig gjorde en feil når de skrev lederen på lørdag. Det ser heller ut til at de har fått kjeft og valgt å ta inn en rettelse for å bli venner igjen. Meland-bloggen leste lederen på lørdag. Den startet slik:

Det er lett å le av den nå, dotcomalderen og den absurde verdesettelsen av internettselskaper. Kvisete tenåringer i California ble milliardærer over natten. I Norge herjet den gale arkeologen fra Fredrikstad, Hans Gude Gudesen. Gründeren av selskapet Opticom påsto at han satt på en teknologi s0m skulle revolusjonere dataverdenen og utradere Silicon Valley.

Om dette var en trykkfeil, hva hadde falt ut og hvor fra?

I morra forventer jeg en «DN retter rettelsen».

Ved en uforståelig inkurie kom vi i mandag i skade for å rette vår egen leder fra lørdag. Denne rettelsen medfører ikke riktighet. Hans Gude Gudesen er gal.

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Også HØYERE skatter da!

Oppslaget i Dagens Næringsliv i dag viser enten 1) at DNs lesere ikke følger med i det hele tatt eller 2) at det er total nyhetstørke. Jeg liker særlig den røde streken under HØYERE (ja, det hadde vært en mye større nyhet om det var LAVERE):

Oppslaget i Nationen er heller ikke en nyhet, men en ønskedrøm:

1 kommentar

Filed under Uncategorized

Ungfolen

DNs kommentar til Giskes forum som kronprinsen trakk seg fra:

Som et ledd i regjeringens «Samarbeid for arbeid» har han samlet en gruppe «yngre ledere». Yngre betyr i dette tilfellet at de er maks ett år eldre enn Giske selv, som ble født i 1966.

Alle andre kommentarer om dette er gørr.

2 kommentarer

Filed under Uncategorized

Ærlighet i koleraens tid. Klysterier. Et puppehjem. Do they know it’s mistress time at all? Byggmester Coolness.

DN-desken har lekt seg før helgen. I lørdagsutgaven morer de seg med titler som:

Sømmen for livet (en sak om svensk design, Filipa K. har gjenintatt sjefstolen i motehuset.)

Nett opp med salget (økt onlinesalg bidro til løft i markedene.)

Schurelederen (om styrelederen i SAS som heter Schure til etternavn.)

Amazing race (Tea party-aktivistene i USA.)

Spilt møye (Bare 14 av 49 dataspill med statsstøtte kommer ut.)

Den siste der burde nok ha kommet med en fotnote. Jeg sleit også litt med å få den «schurelederen» til å make sense.

Men det er en enda større #fail i helgas avis, nemlig kommentaren om at dommen i rederiskatten kan bli et politisk kjempeproblem for SV.

Neppe. Det er bare kommentatorer i DN som har skjønt nok av denne saken til å lage problemer for SV. Og akkurat i denne ene saken har de ikke lyst til det.

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Skulle de bodd på YMCA?

Dagens Næringsliv har et pussig og litt morsomt oppslag i dag om miljømillionæren Petter Stordalen og dama som «Lærer om klima – bader i luksus».

Saken er den at Stordalen har begynt på universitet i New York for å lære mer om klimaendringene. Næringslivselitens avis, som vanligvis anmelder luksusviner og kostbare hoteller, moraliserer på sin førsteside over at paret bor på luksushotell mens de er i New York. Dyr studentbolig, slår de fast.

Vi synes selvsagt det er morsomt å lese om folk som bor på Mandarin Oriental Hotel som koster kanskje 18000 kroner døgnet eller muligens 8000,  avhengig av størrelsen. DN har dessverre ikke klart å finne ut hvilket rom Stordalen har.

Det er uansett vittig at folk bruke så mye penger på overnatting i verdens kuleste by. Men justert for inntekt er sikkert dette det samme som 1000 kroner natta for Meland Konsernet. Og Stordalen er da ikke student selv om han tar tre måneder på Columbia. Altså liten grunn til å spise fiskekroketter foreløpig.

Og er det miljøsvineri å bo på dyrt hotell? Sikkert ikke. De dyreste hotellene har sikkert de mest fancy økooppleggene du kan tenke deg. Kunne pengene vært brukt på noe bedre? Ja visst, raske biler og diamanter for eksempel. For miljøet ville det slett ikke vært noe bedre.

Meland Konsernet  bodde i oppstartfasen på YMCA ved Central Park under Forretnings Reiser til New York.  Det ligger like ved der Stordalen bor nå. Her fikk Konsern Sjefen en gang fuglelopper.  Veldig miljøuvennlig, altså.

DNs oppslag er ganske morsomt, men det hadde passet bedre i en annen avis.

Jeg vil si det er et typisk…hm..Dagbladet-oppslag?

PS: Etter litt sjekking på nettsidene til hotellet ser jeg at det billigste rommet koster 645 dollar natta. Det er 3700 kroner, eller 330 000 kroner på tre måneder. Dyrt? Ja. Det hadde vært en enda bedre sak om de bodde på YMCA.

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

«Jeg er feit, du er støgg, jeg kan slanke meg» på intellektuellsk

Jeg leser Klassekampen, og i bokmagasinet har Tom Egil Hverven anmeldt Aftenposten-journalist Kjetil S. Østlis bok «Politi og røver». Han får god kritikk. Hverven ble nok positivt overrasket, for han tålte egentlig ikke trynet på Østli. Han skriver:

I utgangspunktet er jeg ingen nesegrus beundrer av journalisten Østli i Aftenpostens A-magasin. Han fremstår av og til, også på bilder – en ikke uvesentlig del av en dokumentarisk selvfremstilling – som en litt puslete og mindre selvironisk utgave av Thomas Giertsen, en slags ung gutt med skjegg. Giertsenaktige guttestreker bidrar mer til latter enn selvrefleksjon. Og det er vel omtrent ved fliret Giertsens ambisjoner stopper.

Dette er nok den gjennomtenkte omformuleringen av reaksjonen Hverven ofte får når han ser bylinebildet til Østli i A-magasinet. Da bokanmelderen skrev dette var han smart nok til å argumenterer for at det er relevant hvordan Østli ser ut på bilde, slik at ingen kan ta ham for det.  Stilig. Jeg har mye å lære. Jeg trodde utseendekommentarer var faux pas i akademia, men slik kan det altså gjøres.

For øvrig er det bare i Klassekampen anmelderen finner ut at to av høstens sentrale bøker handler om innføringen av NPM. New Public Management er ifølge Hverven tema både i Geir Gulliksens roman «Tjuendedagen» og i Østlis Bragevinnende sakprosa. Jeg tror dette må være første gang Klassekampen skriver om NPM uten å ha med den faste faktaboksen sin som forklarer hva NPM går ut på.  Det er da også overflødig nå som det viser seg at det er mulig å putte hva som helst inn i begrepet.

Dette blir ekstra morsomt fordi DNs Kjetil Alstadheim denne uka skrev om begrepet i sin kommentar om Fagforbundets landsmøte i Folkets hus. Leder Jan Davidsen sa i talen sin «new public management» 12 ganger (endelig bærer fagforeningsbossenes engelskkurs frukter). Alstadheim skrev:

Ikke alle vet hva «new public management» er for noe. Men ganske mange av dem som gjør det, abonnerer på Klassekampen. De siste tre årene er begrepet bare omtalt 388 ganger i norske medier. 182 av gangene var i Klassekampen.

6 kommentarer

Filed under Uncategorized

Hva er galt med Baal?

– Det tok romerne 22 år å nedkjempe Kartago.  Hadde de mistet tålmodigheten ville vi alle ha tilbedt Baal nå, sa Joseph Mussomeli, USAs viseambassadør til Afghanistan nylig. Han ba om litt tålmodighet med Afghanistan, og dette lille sitatet leste jeg i dagens kommentar i DN av Kjetil Wiedswang.

Det er blitt sagt mye stygt om Baal de siste 2000 årene, en del propaganda fra romerne, blant annet, som trengte å rettferdiggjøre angrepet på Kartago og påsto at Baal-tilhengerne brente barn. Romerne trodde som alle andre på den tida selv på mye rart, men var ofte kule i den forstand at de ga blaffen i hva andre trodde på, så lenge de ikke disset romergudene. Uheldigvis gjorde jødene og de kristne akkurat det. De var frekke nok til å påstå at bare deres Gud var riktig.

Baal ble dermed sett på som en falsk Gud i Det gamle testamentet, men det er jo også en pamflett. Det kunne bare være en gud i de monoteistiske religionene, men de var jo ganske pragmatiske også, for eksempel ble noen av de overnaturlige vesnene folk trodde på omdefinert til engler og demoner. Baal ble en demon.

Men hadde vi vært værre stilt med Baal enn med den guden Mussomeli tror på? Neppe. Nå skal jeg finne ut mer om det, jeg har akkurat fått tegneserieskaperen R. Crumbs illusterte utgave av Første Mosebok i posten.

Store norske leksikon skriver om Baal:

En gud Baal, som oftest tilknyttet et stedsnavn, opptrer hyppig over hele For-orienten i over 1700 år fra ca. 1500 f.Kr. Baal er omtalt mange ganger i Det gamle testamente, der en rekke tekster tar skarp avstand fra hans kult. Det er sannsynlig at Baal har vært dyrket av både «kananeerne» og israelittene i gammel tid, og at Baal-kulten utgjorde en sterk konkurrent til Jahve-kulten. En må regne med at Baal spilte en meget viktig rolle som vær- og fruktbarhetsgud i det regnfattige syrisk/palestinske området.

Altså, religionshistorikere out there, hvor hadde vi vært om vi fortsatte med de hedenske gudene? Fortapt? Gudløse? Dobbelt så rike? Et så enkelt spørsmål burde dere kunne svare på.

 

40 kommentarer

Filed under Uncategorized

Dages kometar fra en nettjournlaist

Side 2-kommentaren i Dagens Næringsliv og Klassekampen handler begge om at det er håp for papiravisene, særlig deres egne, som leverer mesteparten av stoffet som drøvtygges i det uendelige av «det glupske snyltedyret på nettet» (Braanen.)

Klassekampen, som ellers pleier å være for dobbeltarbeid i så mange andre bransjer, tar en Murdoch og mener Google News snylter på det andre har laget. Braanen viser til et dansk forskerteam som har funnet ut at det er godt over dobbelt så mange nyhetssaker i løpet av en uke i 2008 i forhold til 1999, fra 32 000 til 75 000.

Gjenbruk lå i 1999 på 42 prosent og i 2008 på 64 prosent. Altså er bare en tredel av artiklene originale, skriver Braanen, og det er dagsaviser som hans som leverer dette originalstoffet. Dagsavisene sto for for 71 prosent av originalstoffet i 2008 og 82 prosent i 1999.  Altså, ifølge Braanen, ingen grunn til å legge ned dagsavisene, som flere har hørt Michael Wolf si i det siste.

Men tallene viser jo også at at bla. nettavisene sakte tar «originalstoffmarkedsandeler» fra dagsavisene. Og at det blir flere originale saker totalt. Om vi regner på dette betyr det altså 18560 originale saker den bestemte uka i 1999, mot 27000 i den samme uka i 2008.  Totalt sett mer original journalistikk, (det skulle jo bare mangle). Jeg tror tallet på antallet uoriginale artikler i dag dras opp av at mange nettaviser autopubliserer feeder, for eksempel fra NTB.

Jeg skulle gjerne visst mer om hvordan de definerer originalstoff i denne undersøkelsen. En sitatsak fra Guardian som er videreutviklet med et par norske kommentarer? Det er også lurt å huske på at Danmark har de dårligste nettavisene i Norden, langt fra sammenlignbare med Norge. De brukte tida på gratisaviser, mens vi laget våre egne publiseringsverktøy for nett.

I Dagbladet (og i flere redaksjoner i Danmark, så vidt jeg vet) er nett og papir sammenslått og journalistene skal ideelt sett levere til begge kanaler. Det kan lett forkludre forskning som den danske.

En sak kan for eksempel skrives både for nett og papir, og legges ut i begge kanaler. Hvor den havner først varierer. Skal dette registreres som en nett eller papirsak? Det er ingen løsning å se på ansettelsesforholdet til journalisten som har skrevet saken. Det skjer ofte at en tidligere nettjournalist skriver noe vi vil ha på papir dagen etter. Kanskje spares saken til papir, og legges ut på nett etterpå. Andre ganger legges den først ut på nett og trykkes i avisa dagen etterpå. Dobbeltlesningen er uansett ikke høy, så det er ikke helt avgjørende å spare til papir (men mange tror det).

Journalistene på nett er selvsagt ikke dårligere enn de som jobber på papir, om noen tror det. Tvert om, nettavdelingene i avisene er attraktive for mellomledere som ønsker seg unge, kjappe teknoptimister som kan jobbe hvor som helst.

Terje Aas Olsen i DN har flere gode poenger  i sin kommentar, som at årets papiroverskudd er en kortvarig glede som kommer av innsparinger , og skriver: Ingen nettredaksjon har ennå vunnet SKUP-prisen, og hva skyldes det? Der kan debatten om kvalitet starte.

Hans eksempel på unyttig ressursbruk på nett er:

Forrige tirsdag lanserte Wenche Foss en ny bok om seg selv i Oslo. TV2.no meldte at divaen «sier som Per Aabel: Skulle ønske jeg var åtti igjen». Ifølge Aftenposten.no sa hun «Jeg sier som Per Aabel sa, jeg er jo ikke i åttiårene lenger da vet du!». I Dagbladet.no at «dessverre er jeg ikke 80 år lenger», til Nrk.no at «Jeg er dessverre ikke i 80-årene», mens Nettavisens noterte «jeg er dessverre ikke i 80-årene lenger».

(Altså temmelig lik dekningen i papir dagen etterpå.)

Skal vi ikke skrive om Wenche Foss sin bok på nett, altså, er det løsningen? Aas Olsen er heldig, han slipper å sende ut journalister på denne saken, siden han jobber i DN. Men han har sikkert noen lignende saker han føler er pliktløp i skjæringspunktet finans og kultur. Den sedvanlige tabloidmoraliseringen er ikke starten på en god diskusjon om kvalitetsjournalistikk på nettet. Det ender som oftest i  sutringen om at vi ikke har nok ressurser.

Jeg er opptatt av å dyrke fram særegen nettjournalistikk,  synes plattform er mindre relevant i denne diskusjonen enn disse to kommentatorene. En SKUP-sak kan like gjerne arbeides fram i nettmiljø. Jeg skulle ønske at nettet kunne sette dagsorden oftere, men godsakene i multimediale redaksjoner spares for ofte til modermediet. (Enkelte svake nettmedier betraktes til og med fortsatt som rene reklamekanaler for opphavet.)

Jeg er ikke så bekymret for at kvalitetsjournalistikken i Norge forsvinner om dagsavisene dør.  Papir er ingen garantist for kvalitet når inntektene stuper. Det finnes ikke noe magisk papir. Kanskje vil kvalitet på nett først bli mer synlig om noen papiraviser dør, særlig om nettet finner inntektsstrømmene alle leter etter for tida. Noen nettavdelinger tror jeg allerede har vært med på å gi kunstig åndedrett til sin gamle mor, selv om det akkurat nå er litt omvendt.

For øvrig foretrekker jeg å lese papiraviser. Papir er en helt genial teknologi når det står noe bra på sidene. Denne bloggposten er skrevet med utgangspunkt i to papirkommentarer. Det er mange hemmelige årsaker til det.

4 kommentarer

Filed under Uncategorized

Advokat overførte hele formuen til seg selv – lei en slik du også!

DN har i det siste dekket rettssaken etter at skipsreder Ole Schrøder (da 87 år) på dødsleiet krevde tilbake aksjene han to måneder tidligere overførte til barna sine. Han ga istedet aksjene til advokaten sin, Wilfred Rhode Gaarder, ansatt i advokatkontoret Haavind Vislie.

Advokaten fikk full kontroll over familiens formue – inkludert hytter de pleide å feriere på  – og han fikk det i praksis gratis. Barna har gått til rettssak mot ham for å få arven sin tilbake.

I dag har advokatfirmat Haavind – som Gaarder sluttet i etter at han fikk en famileformue i fanget – kjøpt annonse i DN. Den står på nettopp denne dobbeltsiden som handler om deres grådige advokat:

advokat

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Økt opplag: Et tapsprosjekt

Jeg ser for med fniseanfallet i DN i går da de fikk årsberetningen fra Klassekampen. I 2007 gikk selskapet 2.4 millioner i overskudd. I 2008 ble det minus 5.8 millioner. Og det til tross for at avisa var en av de som økte opplaget mest i fjor.

DN  skriver dette om hovedfiende, som riktignok ikke kan tjene for mye, da mister de statsstøtten:

I sin årsberetning konkluderer styret med at avisen ikke klarte å håndtere sin egen suksess: «For 2008 medførte stor kampanjevirksomhet med veldig bra respons og gode salgsresultater (…) at blant annet distribusjonskostnadene ble større en budsjettert»

DN besinner seg og skriver videre i den korte notisen at avisa også har hatt ekstra utgifter fordi de flyttet i fjor og at de ansatte fikk et kraftig lønnshopp.

Men så fikk de også et par millioner ekstra i produksjonsstøtte fra staten fordi de økte opplaget. Støtten er nå på 19, 7 millioner kroner

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Sa hun virkelig det?

Meland-bloggen gir deg dagens store sak:

Forrige helg skrev DNs Kjetil Wiedswang selvsagt om Margaret Thatcher, det var 30 år siden hun ble valgt til statsminister.

Han skrev vittig om sitater som blir tillagt storheter som henne, men som de i virkeligheten aldri har sagt. For eksempel Willochs«Nu går alt så meget bedre». Det Thatcher aldri har sagt, ifølge Wiedswang, er«There is no such thing as society», et sitat som er blitt brukt av motstanderne til å vise hvor langt til høyre for Djengis den hjerterå jernladyen sto.

Det hun sa i intervjuet i 1987 med Women’s Own var ifølge ham:«Jeg tror vi har gått gjennom en periode hvor mange barn og voksne er blitt innpodet holdninger som «Hvis jeg har et problem er det regjeringens oppgave å løse det.», eller «Jeg har et problem, og jeg vil gå å få penger fra myndighetene for å løse det.», «Jeg har ikke noe sted å bo, myndighetene må skaffe det for meg», og de legger problemet på samfunnet, og hvem er nå samfunnet? Det finnes ikke noe slikt! Det er individuelle kvinner og menn og det er familier og ingen regjering kan gjøre noe, hvis det ikke skjer gjennom mennesker, og folk tenker først og fremst på seg selv».

DN-Wiedswang kan mistenkes for affinitet til Thatcher, mer enn Klassekampen i alle fall, som er fornøyde i dag med BTs Olav Kobbeltveits faktasjekk av uttalelsen. Kobbeltveit, som ikke er på nett, har funnet ut at Thatcher sa det likevel. Han skriver:

Wiedswang var på sporet, men bomma. Tidleg i intervjuet i Women’s Own seier ho rett no «de legger problemet på samfunnet, og hva er nå samfunnet? Det finnes ikke noe slikt?» (red.anm: jada, Thathcher snakket selvsagt bokmål, til forskjell fra Kobbeltveit). Etter ei semantisk forkvakla tolkning, kjem Wiedswang til at dama i alle år har vore skammelig feilsitert. Hadde Wiedswang teke seg bryet med å lesa gjennom heile intervjuet, vil han litt lenger nede kome over følgjande sekvens «But it went to far. If children have a problem, it is society that is at fault. There is no such thing as society. (Red.anm: Thatcher snakker av og til engelsk og.) Dette er henta frå Margareth Thathcher Foundation.

Meland-bloggen, med affinitet til DN, får lyst til å være herlig frekk tilbake, og oppfordrer alle verdens bloggere til å avsløre,.. ehem, la oss si overmakta, i en verdensomspennende, crowd sourcet faktasjekkoperasjon der web 2.0 løser de virkelige store spørsmålene i verden i «Twitter Project 09 Did she really say that?»

Jeg koser meg med krangelen så lenge. Forkvaklet!

Om Wiedswang vil ta hevn (gjør det, gjør det!), kan han påpeke at Kobbeltveit ikke har lest hele intervjuet, han heller.  Det er jo bare et utdrag ligger ute hos Margareth Thatcher Foundation. Ooohlala! Ny kommentar.

Thatcher mente selvsagt heller ikke at det ikke finnes noe samfunn, selv om hun sa det. Selv om man ikke bør oppfatte henne bokstavlig her, var det klassisk Maggie det hun mente å si, nemlig at folk i for stor grad forventer at staten rydder opp i alle deres problemer, heller enn at vi hjelper hverandre.

Hun forsøkte i ettertid å «presisere» uttalelsen og sukket over at hun var grovt misforstått. Tilhengerne hennes mener fortsatt at hun ikke mente det, mens motstanderne mener politikken hennes er bevis nok for at hun mente det.

3 kommentarer

Filed under Uncategorized

Islam hadde en flink rockegitarist – KORDUSYN!*

USA er delvis tuftet på islam og arabisk kultur, skriver Jonathan Curiel i sin nye bok Al’america, som Bjørn Gabrielsen har interessant omtale av på side 59 i dagens DN (bare tilgjengelig på nett via e-avisen til DN, du må ha innlogging.)

I boka, som jeg  selvsagt ikke har lest (for et mas!), er det samlet historier om geniale, arabiske vitenskapsmenn, om tvillingtårnene som symboliserte to minareter, at kremmerhuset ble oppfunnet av en syrer, sufier påvirket Ralph Waldo Emerson, en arabiskamerikaner fremførte surfgitaråpningen på Pulp Fiction, The Doors var inspirert av arabisk musikk osv.

Morsomme fakta altså, men anmeldelsen tyder på at det er noe anstrengt over eksemplene som skal vise hvor sterkt arabisk kultur har preget USA.

Slikt syns jeg stadig jeg ser i velmente artikler om lignende tema om hvor bra/sjåvinistisk en kultur er.

Anmeldelsen fikk meg til å tenke på den morsomme og interessante trilogien til Stian Bromark og Dag Herbjørnsrud hvor de kritiserer fremherskende verdensbilder.

I boka deres «Norge – et lite stykke verdenshistorie«, er prosjektet å vise at vårt bilde av norsk kultur ikke er så bra som vi tror, tvert om sauset inn i nasjonalromantisk historieskrivning og myter hvor minoritetskultur er utelatt.  Mye rett der.

Det kan likevel virke som både den nye boka om det islamske USA og den gamle om Norge prøver på det samme, å presse inn alle fakta slik at de passer med hypotesen.

For Herbjørnsrud og Bromark gjaldt det for eksempel avsløringen om at Kardemomme by ikke er så erkenorsk som vi trodde. Inspirasjonen er hentet i Fez i Marokko.  (Sjokk. Det er palmer på omslaget.)

At kakaobønnene til det vi trodde var erkenorsk Melkesjokolade ikke dyrkes i Norge, var heller ingen hakeslepp-avsløring.

Som så mye annet blir melkesjokolade til ved en miks. Men det videreformidles av og til slike forenklede pussigheter når man vil overbevise om en atskilt kulturs uovertruffenhet/tilbakeliggenhet etc.

Det er sikkert slik at mange føler det er på sin plass nå, til og med nødvendig, å fremholde muslimsk kulturs gode sider, siden islam stadig blir kritisert som bakstreversk og utviklingshemmende.

Men faktaene passer ikke alltid, og av og til er de til og med litt stusseliggjørende. Har vi dumpet over en klassisk bjørnetjeneste, igjen?

En arkitekt inspirert av Mekka. Tja. Dette minner meg om måten man snakker til barn til. Det er som den irriterende de Lillos-sangen som går på radioen nå, Flink. FlinkFLINKFLINK! En arabiskamerikanere som spiller riff i kule rockelåter. Ehem. (Neida, jeg har ikke lest boka.)

Også Herbjørnsrud og Bromark er opptatt av islam, de skrev også om tvillingtårnenes arkitekt som var fascinert av Midtøsten (selv om han på samme reise hadde sett Taj Maha!l), og at WTC var en hyllest til Kabaen i Mekka.

Det sier ikke masse om hvor genial, uovertruffen islamsk kultur er dette heller, men jeg liker bedre eksempelet med at islamske fremstående lærde digget Darwins evolusjonsteori. De var i så måte langt foran de kristne apesatire-tegnende kritikerne av evolusjonsterorien i Europa.

Poenget er: Selvsagt har muslimske kulturer hatt geniale vitenskapsfolk, var det noen som betvilte det? Klart arabisk kunst og arkitektur har inspirert kunstnere og husbyggere over hele verden. Også videre.

Folk har heldigvis reist over hele verden til alle tider, de har innvandret til nye områder så langt tilbake vi kan se, vi har gitt hverandre ny teknologi og kunnskap. Og selvsagt har ulike kulturer hatt sine opp og nedturer.

Så isolerte kateogorier som her gir kanskje ikke mening å operere med, om det ikke er polemiske pamfletter man skal skrive. I virkeligheten har vel ulike folk påvirket hverandre mye mer enn å opptrådt isolert.

Kristne korstogsfarere allierte seg stadig med muslimer og omvendt. Det var lurt å ha de beste på laget, og lagene er vel ikke alltid så ensartede og står vel ikke så steilt mot hverandre som vi tror?

*KORDUSYN = Sunnmørsk for noe sånt som «nå står ikke verden til påske». Et annet folkeslag som skal skjæres over en kam.

3 kommentarer

Filed under Uncategorized

Oppslag: Mann klarte å klappe i hendene

Oppslaget i Dagens Næringsliv i dag lyder:

Klappet for dårlige Orkla-tall.

Det dreier seg om Jens P. Heyerdahl som var den eneste som applauderte da Orkla presenterte et underskudd på 4,4 milliarder i går.

Heyerdahl er tidligere sjef i Orkla, og dessuten Dagbladets sentrale eier. Det var sitrende spennende under resultatpresentasjonen i går, ser det ut til. Jeg siterer fra dette som altså er oppslagssaken:

«Etter tur går konserndirektørene i selskapet på talerstolen og forteller om svakere markeder og lavere priser: Idet presentasjonen er ferdig, senker stillheten seg i forsamlingen.»

(Ohhh, for et drama, en etter en gikk de opp og greier. Og det var stille. Som i graven.)

«Det eneste som høres, er applausen på bakerste benk. Der sitter én mann og klapper, høyt. Mannen er tidligere Orkla-sjef Jens P. Heyerdahl.»

(Dette holder Brennpunkt-kvalitet. Én mann var det, én éneste mánn. Ingen flere klappet.)

«I det forsamlingen snur seg, løper han ut. – Nei, nei, sier Heyerdahl og smiler når DN ber om kommentar, før han åpner døren og farer avgårde.»

(Hvorfor? Hvorfor? Vi må finne ut hvorfor han klappet!)

«DN har vært i kontakt med flere som kjenner Orkla-systemet og Heyerdahl.»

(Godt, godt.)

«Ingen av dem de har vært i kontakt med vet hvorfor Heyerdahl klappet.»

(…faen)

Kildene til DN spekulerer i om han kanskje var misfornøyd med resultatene? Kanskje var han fornøyd? Tenkte han på den nye Jif skuremoppen som har kommet på markedet som er så bra?

Jeg kjenner Heyerdahl litt, for han sitter i styret til Db Medialab, hvor jeg er ansatterepresentant. Der har han av og til nevnt geniale rengjøringsprodukter. Jeg ser ikke bort fra at det var det han tenkte på nå også. Jeg ville sagt det. Men ingen spurte meg.

5 kommentarer

Filed under Uncategorized