Tag Archives: DN

«Jeg er feit, du er støgg, jeg kan slanke meg» på intellektuellsk

Jeg leser Klassekampen, og i bokmagasinet har Tom Egil Hverven anmeldt Aftenposten-journalist Kjetil S. Østlis bok «Politi og røver». Han får god kritikk. Hverven ble nok positivt overrasket, for han tålte egentlig ikke trynet på Østli. Han skriver:

I utgangspunktet er jeg ingen nesegrus beundrer av journalisten Østli i Aftenpostens A-magasin. Han fremstår av og til, også på bilder – en ikke uvesentlig del av en dokumentarisk selvfremstilling – som en litt puslete og mindre selvironisk utgave av Thomas Giertsen, en slags ung gutt med skjegg. Giertsenaktige guttestreker bidrar mer til latter enn selvrefleksjon. Og det er vel omtrent ved fliret Giertsens ambisjoner stopper.

Dette er nok den gjennomtenkte omformuleringen av reaksjonen Hverven ofte får når han ser bylinebildet til Østli i A-magasinet. Da bokanmelderen skrev dette var han smart nok til å argumenterer for at det er relevant hvordan Østli ser ut på bilde, slik at ingen kan ta ham for det.  Stilig. Jeg har mye å lære. Jeg trodde utseendekommentarer var faux pas i akademia, men slik kan det altså gjøres.

For øvrig er det bare i Klassekampen anmelderen finner ut at to av høstens sentrale bøker handler om innføringen av NPM. New Public Management er ifølge Hverven tema både i Geir Gulliksens roman «Tjuendedagen» og i Østlis Bragevinnende sakprosa. Jeg tror dette må være første gang Klassekampen skriver om NPM uten å ha med den faste faktaboksen sin som forklarer hva NPM går ut på.  Det er da også overflødig nå som det viser seg at det er mulig å putte hva som helst inn i begrepet.

Dette blir ekstra morsomt fordi DNs Kjetil Alstadheim denne uka skrev om begrepet i sin kommentar om Fagforbundets landsmøte i Folkets hus. Leder Jan Davidsen sa i talen sin «new public management» 12 ganger (endelig bærer fagforeningsbossenes engelskkurs frukter). Alstadheim skrev:

Ikke alle vet hva «new public management» er for noe. Men ganske mange av dem som gjør det, abonnerer på Klassekampen. De siste tre årene er begrepet bare omtalt 388 ganger i norske medier. 182 av gangene var i Klassekampen.

Reklamer

6 kommentarer

Filed under Uncategorized

Hva er galt med Baal?

– Det tok romerne 22 år å nedkjempe Kartago.  Hadde de mistet tålmodigheten ville vi alle ha tilbedt Baal nå, sa Joseph Mussomeli, USAs viseambassadør til Afghanistan nylig. Han ba om litt tålmodighet med Afghanistan, og dette lille sitatet leste jeg i dagens kommentar i DN av Kjetil Wiedswang.

Det er blitt sagt mye stygt om Baal de siste 2000 årene, en del propaganda fra romerne, blant annet, som trengte å rettferdiggjøre angrepet på Kartago og påsto at Baal-tilhengerne brente barn. Romerne trodde som alle andre på den tida selv på mye rart, men var ofte kule i den forstand at de ga blaffen i hva andre trodde på, så lenge de ikke disset romergudene. Uheldigvis gjorde jødene og de kristne akkurat det. De var frekke nok til å påstå at bare deres Gud var riktig.

Baal ble dermed sett på som en falsk Gud i Det gamle testamentet, men det er jo også en pamflett. Det kunne bare være en gud i de monoteistiske religionene, men de var jo ganske pragmatiske også, for eksempel ble noen av de overnaturlige vesnene folk trodde på omdefinert til engler og demoner. Baal ble en demon.

Men hadde vi vært værre stilt med Baal enn med den guden Mussomeli tror på? Neppe. Nå skal jeg finne ut mer om det, jeg har akkurat fått tegneserieskaperen R. Crumbs illusterte utgave av Første Mosebok i posten.

Store norske leksikon skriver om Baal:

En gud Baal, som oftest tilknyttet et stedsnavn, opptrer hyppig over hele For-orienten i over 1700 år fra ca. 1500 f.Kr. Baal er omtalt mange ganger i Det gamle testamente, der en rekke tekster tar skarp avstand fra hans kult. Det er sannsynlig at Baal har vært dyrket av både «kananeerne» og israelittene i gammel tid, og at Baal-kulten utgjorde en sterk konkurrent til Jahve-kulten. En må regne med at Baal spilte en meget viktig rolle som vær- og fruktbarhetsgud i det regnfattige syrisk/palestinske området.

Altså, religionshistorikere out there, hvor hadde vi vært om vi fortsatte med de hedenske gudene? Fortapt? Gudløse? Dobbelt så rike? Et så enkelt spørsmål burde dere kunne svare på.

 

40 kommentarer

Filed under Uncategorized

Dages kometar fra en nettjournlaist

Side 2-kommentaren i Dagens Næringsliv og Klassekampen handler begge om at det er håp for papiravisene, særlig deres egne, som leverer mesteparten av stoffet som drøvtygges i det uendelige av «det glupske snyltedyret på nettet» (Braanen.)

Klassekampen, som ellers pleier å være for dobbeltarbeid i så mange andre bransjer, tar en Murdoch og mener Google News snylter på det andre har laget. Braanen viser til et dansk forskerteam som har funnet ut at det er godt over dobbelt så mange nyhetssaker i løpet av en uke i 2008 i forhold til 1999, fra 32 000 til 75 000.

Gjenbruk lå i 1999 på 42 prosent og i 2008 på 64 prosent. Altså er bare en tredel av artiklene originale, skriver Braanen, og det er dagsaviser som hans som leverer dette originalstoffet. Dagsavisene sto for for 71 prosent av originalstoffet i 2008 og 82 prosent i 1999.  Altså, ifølge Braanen, ingen grunn til å legge ned dagsavisene, som flere har hørt Michael Wolf si i det siste.

Men tallene viser jo også at at bla. nettavisene sakte tar «originalstoffmarkedsandeler» fra dagsavisene. Og at det blir flere originale saker totalt. Om vi regner på dette betyr det altså 18560 originale saker den bestemte uka i 1999, mot 27000 i den samme uka i 2008.  Totalt sett mer original journalistikk, (det skulle jo bare mangle). Jeg tror tallet på antallet uoriginale artikler i dag dras opp av at mange nettaviser autopubliserer feeder, for eksempel fra NTB.

Jeg skulle gjerne visst mer om hvordan de definerer originalstoff i denne undersøkelsen. En sitatsak fra Guardian som er videreutviklet med et par norske kommentarer? Det er også lurt å huske på at Danmark har de dårligste nettavisene i Norden, langt fra sammenlignbare med Norge. De brukte tida på gratisaviser, mens vi laget våre egne publiseringsverktøy for nett.

I Dagbladet (og i flere redaksjoner i Danmark, så vidt jeg vet) er nett og papir sammenslått og journalistene skal ideelt sett levere til begge kanaler. Det kan lett forkludre forskning som den danske.

En sak kan for eksempel skrives både for nett og papir, og legges ut i begge kanaler. Hvor den havner først varierer. Skal dette registreres som en nett eller papirsak? Det er ingen løsning å se på ansettelsesforholdet til journalisten som har skrevet saken. Det skjer ofte at en tidligere nettjournalist skriver noe vi vil ha på papir dagen etter. Kanskje spares saken til papir, og legges ut på nett etterpå. Andre ganger legges den først ut på nett og trykkes i avisa dagen etterpå. Dobbeltlesningen er uansett ikke høy, så det er ikke helt avgjørende å spare til papir (men mange tror det).

Journalistene på nett er selvsagt ikke dårligere enn de som jobber på papir, om noen tror det. Tvert om, nettavdelingene i avisene er attraktive for mellomledere som ønsker seg unge, kjappe teknoptimister som kan jobbe hvor som helst.

Terje Aas Olsen i DN har flere gode poenger  i sin kommentar, som at årets papiroverskudd er en kortvarig glede som kommer av innsparinger , og skriver: Ingen nettredaksjon har ennå vunnet SKUP-prisen, og hva skyldes det? Der kan debatten om kvalitet starte.

Hans eksempel på unyttig ressursbruk på nett er:

Forrige tirsdag lanserte Wenche Foss en ny bok om seg selv i Oslo. TV2.no meldte at divaen «sier som Per Aabel: Skulle ønske jeg var åtti igjen». Ifølge Aftenposten.no sa hun «Jeg sier som Per Aabel sa, jeg er jo ikke i åttiårene lenger da vet du!». I Dagbladet.no at «dessverre er jeg ikke 80 år lenger», til Nrk.no at «Jeg er dessverre ikke i 80-årene», mens Nettavisens noterte «jeg er dessverre ikke i 80-årene lenger».

(Altså temmelig lik dekningen i papir dagen etterpå.)

Skal vi ikke skrive om Wenche Foss sin bok på nett, altså, er det løsningen? Aas Olsen er heldig, han slipper å sende ut journalister på denne saken, siden han jobber i DN. Men han har sikkert noen lignende saker han føler er pliktløp i skjæringspunktet finans og kultur. Den sedvanlige tabloidmoraliseringen er ikke starten på en god diskusjon om kvalitetsjournalistikk på nettet. Det ender som oftest i  sutringen om at vi ikke har nok ressurser.

Jeg er opptatt av å dyrke fram særegen nettjournalistikk,  synes plattform er mindre relevant i denne diskusjonen enn disse to kommentatorene. En SKUP-sak kan like gjerne arbeides fram i nettmiljø. Jeg skulle ønske at nettet kunne sette dagsorden oftere, men godsakene i multimediale redaksjoner spares for ofte til modermediet. (Enkelte svake nettmedier betraktes til og med fortsatt som rene reklamekanaler for opphavet.)

Jeg er ikke så bekymret for at kvalitetsjournalistikken i Norge forsvinner om dagsavisene dør.  Papir er ingen garantist for kvalitet når inntektene stuper. Det finnes ikke noe magisk papir. Kanskje vil kvalitet på nett først bli mer synlig om noen papiraviser dør, særlig om nettet finner inntektsstrømmene alle leter etter for tida. Noen nettavdelinger tror jeg allerede har vært med på å gi kunstig åndedrett til sin gamle mor, selv om det akkurat nå er litt omvendt.

For øvrig foretrekker jeg å lese papiraviser. Papir er en helt genial teknologi når det står noe bra på sidene. Denne bloggposten er skrevet med utgangspunkt i to papirkommentarer. Det er mange hemmelige årsaker til det.

4 kommentarer

Filed under Uncategorized

Advokat overførte hele formuen til seg selv – lei en slik du også!

DN har i det siste dekket rettssaken etter at skipsreder Ole Schrøder (da 87 år) på dødsleiet krevde tilbake aksjene han to måneder tidligere overførte til barna sine. Han ga istedet aksjene til advokaten sin, Wilfred Rhode Gaarder, ansatt i advokatkontoret Haavind Vislie.

Advokaten fikk full kontroll over familiens formue – inkludert hytter de pleide å feriere på  – og han fikk det i praksis gratis. Barna har gått til rettssak mot ham for å få arven sin tilbake.

I dag har advokatfirmat Haavind – som Gaarder sluttet i etter at han fikk en famileformue i fanget – kjøpt annonse i DN. Den står på nettopp denne dobbeltsiden som handler om deres grådige advokat:

advokat

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Økt opplag: Et tapsprosjekt

Jeg ser for med fniseanfallet i DN i går da de fikk årsberetningen fra Klassekampen. I 2007 gikk selskapet 2.4 millioner i overskudd. I 2008 ble det minus 5.8 millioner. Og det til tross for at avisa var en av de som økte opplaget mest i fjor.

DN  skriver dette om hovedfiende, som riktignok ikke kan tjene for mye, da mister de statsstøtten:

I sin årsberetning konkluderer styret med at avisen ikke klarte å håndtere sin egen suksess: «For 2008 medførte stor kampanjevirksomhet med veldig bra respons og gode salgsresultater (…) at blant annet distribusjonskostnadene ble større en budsjettert»

DN besinner seg og skriver videre i den korte notisen at avisa også har hatt ekstra utgifter fordi de flyttet i fjor og at de ansatte fikk et kraftig lønnshopp.

Men så fikk de også et par millioner ekstra i produksjonsstøtte fra staten fordi de økte opplaget. Støtten er nå på 19, 7 millioner kroner

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Sa hun virkelig det?

Meland-bloggen gir deg dagens store sak:

Forrige helg skrev DNs Kjetil Wiedswang selvsagt om Margaret Thatcher, det var 30 år siden hun ble valgt til statsminister.

Han skrev vittig om sitater som blir tillagt storheter som henne, men som de i virkeligheten aldri har sagt. For eksempel Willochs«Nu går alt så meget bedre». Det Thatcher aldri har sagt, ifølge Wiedswang, er«There is no such thing as society», et sitat som er blitt brukt av motstanderne til å vise hvor langt til høyre for Djengis den hjerterå jernladyen sto.

Det hun sa i intervjuet i 1987 med Women’s Own var ifølge ham:«Jeg tror vi har gått gjennom en periode hvor mange barn og voksne er blitt innpodet holdninger som «Hvis jeg har et problem er det regjeringens oppgave å løse det.», eller «Jeg har et problem, og jeg vil gå å få penger fra myndighetene for å løse det.», «Jeg har ikke noe sted å bo, myndighetene må skaffe det for meg», og de legger problemet på samfunnet, og hvem er nå samfunnet? Det finnes ikke noe slikt! Det er individuelle kvinner og menn og det er familier og ingen regjering kan gjøre noe, hvis det ikke skjer gjennom mennesker, og folk tenker først og fremst på seg selv».

DN-Wiedswang kan mistenkes for affinitet til Thatcher, mer enn Klassekampen i alle fall, som er fornøyde i dag med BTs Olav Kobbeltveits faktasjekk av uttalelsen. Kobbeltveit, som ikke er på nett, har funnet ut at Thatcher sa det likevel. Han skriver:

Wiedswang var på sporet, men bomma. Tidleg i intervjuet i Women’s Own seier ho rett no «de legger problemet på samfunnet, og hva er nå samfunnet? Det finnes ikke noe slikt?» (red.anm: jada, Thathcher snakket selvsagt bokmål, til forskjell fra Kobbeltveit). Etter ei semantisk forkvakla tolkning, kjem Wiedswang til at dama i alle år har vore skammelig feilsitert. Hadde Wiedswang teke seg bryet med å lesa gjennom heile intervjuet, vil han litt lenger nede kome over følgjande sekvens «But it went to far. If children have a problem, it is society that is at fault. There is no such thing as society. (Red.anm: Thatcher snakker av og til engelsk og.) Dette er henta frå Margareth Thathcher Foundation.

Meland-bloggen, med affinitet til DN, får lyst til å være herlig frekk tilbake, og oppfordrer alle verdens bloggere til å avsløre,.. ehem, la oss si overmakta, i en verdensomspennende, crowd sourcet faktasjekkoperasjon der web 2.0 løser de virkelige store spørsmålene i verden i «Twitter Project 09 Did she really say that?»

Jeg koser meg med krangelen så lenge. Forkvaklet!

Om Wiedswang vil ta hevn (gjør det, gjør det!), kan han påpeke at Kobbeltveit ikke har lest hele intervjuet, han heller.  Det er jo bare et utdrag ligger ute hos Margareth Thatcher Foundation. Ooohlala! Ny kommentar.

Thatcher mente selvsagt heller ikke at det ikke finnes noe samfunn, selv om hun sa det. Selv om man ikke bør oppfatte henne bokstavlig her, var det klassisk Maggie det hun mente å si, nemlig at folk i for stor grad forventer at staten rydder opp i alle deres problemer, heller enn at vi hjelper hverandre.

Hun forsøkte i ettertid å «presisere» uttalelsen og sukket over at hun var grovt misforstått. Tilhengerne hennes mener fortsatt at hun ikke mente det, mens motstanderne mener politikken hennes er bevis nok for at hun mente det.

3 kommentarer

Filed under Uncategorized

Islam hadde en flink rockegitarist – KORDUSYN!*

USA er delvis tuftet på islam og arabisk kultur, skriver Jonathan Curiel i sin nye bok Al’america, som Bjørn Gabrielsen har interessant omtale av på side 59 i dagens DN (bare tilgjengelig på nett via e-avisen til DN, du må ha innlogging.)

I boka, som jeg  selvsagt ikke har lest (for et mas!), er det samlet historier om geniale, arabiske vitenskapsmenn, om tvillingtårnene som symboliserte to minareter, at kremmerhuset ble oppfunnet av en syrer, sufier påvirket Ralph Waldo Emerson, en arabiskamerikaner fremførte surfgitaråpningen på Pulp Fiction, The Doors var inspirert av arabisk musikk osv.

Morsomme fakta altså, men anmeldelsen tyder på at det er noe anstrengt over eksemplene som skal vise hvor sterkt arabisk kultur har preget USA.

Slikt syns jeg stadig jeg ser i velmente artikler om lignende tema om hvor bra/sjåvinistisk en kultur er.

Anmeldelsen fikk meg til å tenke på den morsomme og interessante trilogien til Stian Bromark og Dag Herbjørnsrud hvor de kritiserer fremherskende verdensbilder.

I boka deres «Norge – et lite stykke verdenshistorie«, er prosjektet å vise at vårt bilde av norsk kultur ikke er så bra som vi tror, tvert om sauset inn i nasjonalromantisk historieskrivning og myter hvor minoritetskultur er utelatt.  Mye rett der.

Det kan likevel virke som både den nye boka om det islamske USA og den gamle om Norge prøver på det samme, å presse inn alle fakta slik at de passer med hypotesen.

For Herbjørnsrud og Bromark gjaldt det for eksempel avsløringen om at Kardemomme by ikke er så erkenorsk som vi trodde. Inspirasjonen er hentet i Fez i Marokko.  (Sjokk. Det er palmer på omslaget.)

At kakaobønnene til det vi trodde var erkenorsk Melkesjokolade ikke dyrkes i Norge, var heller ingen hakeslepp-avsløring.

Som så mye annet blir melkesjokolade til ved en miks. Men det videreformidles av og til slike forenklede pussigheter når man vil overbevise om en atskilt kulturs uovertruffenhet/tilbakeliggenhet etc.

Det er sikkert slik at mange føler det er på sin plass nå, til og med nødvendig, å fremholde muslimsk kulturs gode sider, siden islam stadig blir kritisert som bakstreversk og utviklingshemmende.

Men faktaene passer ikke alltid, og av og til er de til og med litt stusseliggjørende. Har vi dumpet over en klassisk bjørnetjeneste, igjen?

En arkitekt inspirert av Mekka. Tja. Dette minner meg om måten man snakker til barn til. Det er som den irriterende de Lillos-sangen som går på radioen nå, Flink. FlinkFLINKFLINK! En arabiskamerikanere som spiller riff i kule rockelåter. Ehem. (Neida, jeg har ikke lest boka.)

Også Herbjørnsrud og Bromark er opptatt av islam, de skrev også om tvillingtårnenes arkitekt som var fascinert av Midtøsten (selv om han på samme reise hadde sett Taj Maha!l), og at WTC var en hyllest til Kabaen i Mekka.

Det sier ikke masse om hvor genial, uovertruffen islamsk kultur er dette heller, men jeg liker bedre eksempelet med at islamske fremstående lærde digget Darwins evolusjonsteori. De var i så måte langt foran de kristne apesatire-tegnende kritikerne av evolusjonsterorien i Europa.

Poenget er: Selvsagt har muslimske kulturer hatt geniale vitenskapsfolk, var det noen som betvilte det? Klart arabisk kunst og arkitektur har inspirert kunstnere og husbyggere over hele verden. Også videre.

Folk har heldigvis reist over hele verden til alle tider, de har innvandret til nye områder så langt tilbake vi kan se, vi har gitt hverandre ny teknologi og kunnskap. Og selvsagt har ulike kulturer hatt sine opp og nedturer.

Så isolerte kateogorier som her gir kanskje ikke mening å operere med, om det ikke er polemiske pamfletter man skal skrive. I virkeligheten har vel ulike folk påvirket hverandre mye mer enn å opptrådt isolert.

Kristne korstogsfarere allierte seg stadig med muslimer og omvendt. Det var lurt å ha de beste på laget, og lagene er vel ikke alltid så ensartede og står vel ikke så steilt mot hverandre som vi tror?

*KORDUSYN = Sunnmørsk for noe sånt som «nå står ikke verden til påske». Et annet folkeslag som skal skjæres over en kam.

3 kommentarer

Filed under Uncategorized