Tag Archives: forskning

Om hvorfor folk i andre kulturer blir fulle – men ikke hemningsløse

Du trenger ikke drikke for å bli full. Ifølge doktorgradsprosjektet til Hilde Gundersen ved psykologisk fakultet ved Universitetet i Bergen kan forventningene til å drikke alkohol ha like stor effekt som selve alkoholen, melder NTB.

Gundersen har sikkert en definisjon av «full» og flere interessante funn i avhandlingen sin, som ikke gjengis i den korte meldingen fra nyhetsbyrået. Hun vet nok også at sosialantropologer har sett på ulike kulturers alkoholvaner i lang tid, og funnene viser det samme, forventningene avgjør hvordan du oppfører deg i fylla (alle blir fulle når de drikker).

I Nord-Europa, der genene våre for øvrig gir oss høyere toleranse for alkohol, blir alkohol en fylledrikk fordi alkoholen knyttes til atferdsendringer. Det gjør den ikke i vinland ved Middelhavet, der vin i større grad blir sett på som en måltidsdrikk.

Ulike kulturer har valgt å bruke alkohol til ulike formål – medisin, religiøse ritualer, til mat og til fyll.

Antropologer har observert at alkohol i mange kulturer ikke er forbundet med atferdsendringer. Det eneste som er felles i alle kulturer er de kroppslige virkningene, altså redusert ferdighet, oppkast osv.

Hemningsløsheten er imidlertid noe man lærer i enkelte kulturer, og forventningen til hemningsløsheten gjør at du blir full.

I Norge har vi vært fyllesvin lenge. Allerede i Håvamål og Heimskringla fortelles det om drikking som fører til atferdsendringer. Hemningsløsheten er et eldgammelt fenomen i europeisk kultur, og betydelig sterkere i Nord-Europa enn i Sør-Europa.

Yuruna-indianerne i Sør-Amerika drakk mye alkohol uten at man så at det reduserte hemningene deres.  Det samme gjaldt Vicos-indianerne i Andes. Her fant en antropolog ut at de gjorde det samme som oss: De var utro, kiminelle og drev med andre uhørte ting, men dette skjedde når de var edru, ikke når de var fulle.

Camba-folket i Bolivia drikker brennevin med 89 prosent styrke de fleste av dem et par ganger i måneden. Man kan godt se på dem at de blir fylle, men alkoholen fører aldri med seg fri og åpen tale, følelsesutbrudd eller regelbrudd.

Engelske offiserer fortalte om Kikuyu-folket i Øst-Afrika på begynnelsen av 1900-tallet. De hadde kontroll i fylla, men utøvet grov vold i edru tilstand.

I det japanske fiskersamfunnet Takashima er de forsiktige både når det gjelder seksualitet og aggresjon. Men heller ikke her fører alkoholen til oppmykning.

På grensa mellom Mexico og Arizona så antropologer på begynnelsen av 1900-tallet papago-indianere dirkke så store mengder at de ble liggende og kaste opp. Vold eller bråk ble det aldri.

Da whiskyen kom på 30-tallet, så man den samme virkningen som hos de hvite. Indianerne lærte hemningsløsheten av dem. I flere år eksisterte de to drikkeformene side om side. Whiskyen hadde helt andre virkninger enn den tradisjonelle alkoholen de brygget selv.

På 40-tallet, da de begynte å arbeide hos hvite, fikk all drikking det preget nordmenn kjenner.

At det dreier seg om sosiale forventninger viser også ulik oppførsel i norske utdrikningslag vs. cocktailparty. Den samme alkoholmengden konsumeres, men det skjer forskjellige ting.

Det er ingen normløshet knyttet til den norske kreisi-fylla, tvert om. I samfunn der man blir hemningsløs i fylla, holder man seg nøye til normene om hva som faktisk er tillatt å gjøre i fylla. I noen kulturer er man for eksempel aggressiv bare mot egen gruppe, i andre utelukkende mot utenforstående, mens andre igjen holder seg til aggresivt språk, mot voldspreget aggresjon i atter andre grupper. Seksuelle grenser sprengs for eksempel bare overfor bestemte grupper.

Det er altså ikke mengden vi drikker som gjør oss hemningsløse, men forventningene og drikkekulturen vi er lært opp i.

Les mer i «Rus»: Hans Olav Fekjær.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Derfor tåler nordmenn melk og alkohol

Genetisk sett ligner nordmann og dansker og nord-tyskere og nederlendere, mens svenskene skiller seg ut fra andre skandinaver, de ligner bare på tyskerne.  Finnene er noe helt for seg selv, antakelig fordi de kom fra Asia, og ikke fra Afrika. Italienerne er også spesielle, kanskje fordi de ligger der litt isolert, bak Alpene.

Det er danske forskere som kartlegger Europa genetisk, og Weekendavisen rapporterer.

23 europeiske land er med, og funnene viser at det faktisk er genetisk forskjell på oss. Selv om de ikke er store, har forskerne klart å utlede en rekke signifikante genvariasjoner mellom landenes innbyggere. Det er stort sammenfall mellom europakartet og det genetiske kartet, og det skyldes at vi gjennom historien stort sett har giftet oss med naboen.

Menneskets tilpasning etterlater tydelige spor i arvemassen. En av de største genetiske forskjellene på oss europeere er funnet i det genetiske området som styrer laktosetoleranse. Evnen til å fordøye melkesukker er tillært (det var ikke vanlig å drikke melk etter babystadiet opprinnelig), vi har øvet på dette gjennom 6000 år med husdyrhold. De som har drevet mer med fisk har vanskeligere for å tåle laktose, mens det går helt fint i de industrialiserte landene.

Nord-europeere har større alko-toleranse enn asiatere, det er også genetisk,  og ikke noe å skryte av. Denne toleransen har utviklet seg raskt pga drikkevannet i storbyene i Nord-Europa, som var dårlig.

Og hva er viktig med dette?

For eksempel hvordan medisin virker forskjellig på oss. Man kan forutse hvordan medisiner mot depresjon virker utfra pasientens genetiske bakgrunn. Medisin virker ikke nødvendigvis likt på en polakk og en svenske. Og dermed kan man finne ut hvorfor noen mennesker responderer dårligere på en medisin enn andre, slik at man kan definere hvordan noen pasienter skal behandles annerledes pga deres genetiske sammensetning.

Det igjen har noe å si for testing av ny medisin, en forsøk gjort i Norge kan ikke uten videre anvendes i Italia.

Hm, nå begynte jeg å tenke på dyreforsøk. Ehm, er polske og norske rotter genetisk forskjellige også? Det må de jo være, om de ikke reiser mer da.

2 kommentarer

Filed under Uncategorized

Spelt ikke særlig sunt

– Har dere den gulrotkaken bakt på speltmel?

Jeg sto i kø på Baker Hansen og dama foran meg ville altså at de rundt 20 gr. mel det finnes i et gulrotkakestykke skulle være spelt.

Det var ikke spelt i kakestykket. Derimot var det mest smør, smøreost og sukker. Det var det ingen som nevnte noe om.

– Nei, da skal jeg ikke ha den, sa kunden, og gikk ut.

Det er gammelt nytt at spelt ikke er sunnere enn hevetemel, men verdt å nevne igjen. I dagens Aftenposten (ikke på nett) skriver Anne Kjersti Uhlen og Anette Moldestad, forskere ved Nofima Mat (gamle Matforsk), at spelt ikke kan spises av gluten/cøliakisyke, og at det ikke finnes forskning som dokumenterer at spelt er sunnere enn hvetemel.

Mye dyrere, derimot, det vet jeg at det er. Dette skriver forskerne:

– Det er viktigere å fokusere på økt bruk av sammalt mel og grove brødtyper. En overgang til å bruke sammalt mel i stedet for siktemel vil gi en betydelig større gevinst i form av økt inntak av mineraler og fiber i forhold til forskjellene som kan forekomme mellom vanlige hvete og spelt.

6 kommentarer

Filed under Uncategorized