Tag Archives: historie

Uten tyskere ikkeno norsk Finnmark

Typisk #vinkelfail i Klassekampen i dag, en av disse avisene hvor du må lese hele saken for å finne gullet mellom gråsteinene.

Arg!

Dr. philos Bjørn Bandlien skriver i sin historiespalte at Finnmark antakelig ikke hadde vært norsk var det ikke for hansakjøpmennene.

!!Det kaller jeg fun fact.

Og dette står nesten helt nederst. Poenget er at hansatyskerne gjorde det mulig å flytte lenger nord, hvor de kunne leve av å selge fisk gjennom hansaenes røddige og forutsigbare system. De dro på fiske senvinters, solgte det i Bergen og tok med seg korn hjem. I første halvdel av 1500-tallet bodde det omtrent dobbelt så mange nordmenn i Finnmark som i 1801. Før hansaene måtte norske kjøpmenn frakte varene selv, dra langt, risikere mye for uviss pris. Hansakjøpmennene hadde nettverk, faste priser, felles sakssøking, embargomakt, muskler og tyskerorden.

#funfact 2

Den oppsagte Arnved Nedkvitne er en av historieprofessorene som har snudd opp ned på synet på handelsmennene og analysert hansaene som en organisasjon som fremmet økonomisk integrasjon i Europa.

3 kommentarer

Filed under Uncategorized

Jakten på folkesjelen

– REKLAME –

Meland-bloggen, DIN foretrukne copy-past-leverandør!!!!!!!!

———————————————————————–

Jeg leser boka Jakten på Germania, fra nordensvermeri til SS-arkeologi. Allerede på side 36 kommer det noe morsomt av Ingo Wiwjorra, som skriver om «arkaismen som kulturkritikk». (altså et syn om at alt var bedre før den moderne skiten kom og ødela.)

Det er gjort flere forsøk på å gå tilbake til en idealisert «uberørt tilstand», gjerne ikke knyttet til virkelige tradisjoner, men laget etter subjektive oppfatninger og tulleteorier om kulturutvikling. Morsomt nok finnes det dokumenterte tilfeller tilbake til 800 f.Kr i Egypt på å gripe tilbake til fortidens språk, kunststil og religion.

«Rensing» av språket fra «fremmed» innflytelse er et slikt nasjonalistisk prosjekt.  Fremmedord er blitt bannlyst for at språk skal beholde sin nasjonale egenart. Dette holdt de mye på med i Tyskland på 1700- og 1800-tallet, hvor det var viktig å finne en skriftform som kunne gjenspeile germansk identitet.

Også i Europa ellers og lenger enn det, holdt de på med det samme. Det nygreske skriftspråket ble utviklet på begynnelsen av 1800-tallet, det er en moderne konstruksjon som peker tilbake på den greske antikken. Språket ble kalt katharevousa (den rensede), orienterte seg etter gammelgresk og bysantinsk språkbruk og avløste folkespråket «dimotiki«, som var gjennomsyret av slaviske og tyrkiske språk (hovedfiende, ugh). Moderne gresk er i dag blandings mellom dimotiki og katharevousa.

Hebraisk var det nesten bare symbolfraser igjen av da jødiske sionister begynte å lage ivrit, det ny-hebraiske språket. De moderniserte det gammelhebraiske, religiøse språket som spraker så godt i svingene når de snakker i dag.

Også har vi nynorsken. Best å sitere direkte for å være trygg her:

Også det nynorske skriftspråket griper tibake til eldre språklige utviklingstrinn, og til former som en finner i gammelnordisk og i islandsk og færøysk. Med denne «norskere» språkvarianten skulle innflytelsen fra dansk som kirke- og skolespråk minskes og gi mer kraft til uavhengigheten som kom i 1905-

3 kommentarer

Filed under Uncategorized

D-dagen bare småtteri

dday

Hva var de største slagene i andre verdenskrig?

D-dagen kommer på niendeplass. 130 000 døde.

Slagene om Hviterussland, Smolensk og Moskva i 1941 krevde 1,6 millioner menneskeliv.  Stalingrad en halv million, det samme gjorde Leningrad. I Kiev i 1941 døde over 600 000. En halv million døde i Hviterussland i 1944. I Kursk i 1943 døde 300 000. 250 000 døde i Berlin i 1945.

Historikeren Norman Davies ga for en stund siden ut en ny murstein. Nå handler det om Europa i krig 1939 – 1945.

Jeg har ikke lest boka, bare omtalen i danske Weekendavisen i helga. De rapporterer (ikke på nett), at forfatteren mener det er på tide at Vesten får justert sin store fortelling av andre verdenskrig.

Davies er ekspert på polsk historie. Han skriver at vi gjennom vår nasjonal-sentriske (uff, får  håpe Erling Fossen ikke leser boka, eller er det kanskje akkurat det han har gjort?) glemmer at krigens høydepunkter lå i Øst-Europa.  Kursk i 1943 og sommeroffensiven i Hviterussland  i 1944 var langt viktigere for krigens gang enn D-dagen. Den allierte fremrykningen i Frankrike mot Tyskland gikk langsomt. Berlin og Tysklands fall var stort sett russernes fortjeneste alene.

Videre mener han krigens seierherrer i liten grad omtaler egne menneskerettighetsbrudd. Opp mot en million sivile  ble drept under bombing av tyske byer, mange uten strategisk betydning.

Det er heller ikke vanlig å snakke om at også britiske soldater gikk amok og skjøt ned tilfeldige tyske sivile i 1945. Og hva med de hundretusener av polakker sovjethæren drepte da de gikk inn i 1939? Eller de 150 000 jødene som jobbet for det tyske forsvaret?

3 kommentarer

Filed under Uncategorized

Jesse Owens ville ikke kritisere Hitler

jesseowens_1936olympics1Jeg holder på å skrive en sak om den amerikanske presidenten Franklin D. Roosevelt (FDR), og kom over morsom kuriosa om Jesse Owens på veien.

Den svarte amerikaneren vant fire OL gull i 1936, ifølge historien til stor irritasjon for Hitler. Det ble sagt at diktatoren ikke ville hilse på Owens, kun på de tyske idrettsutøverne, og at Owens triumf var pinlig for rasistene i nazistpartiet.

Den olympiske komiteen mente da også at Hitler burde hilse på hver medaljevinner eller ingen i det hele tatt.  Hitler valgte det siste, og deltok bare på den ene medaljeutdelingen.

Men den Owen var sur på, var ikke Hitler. Owens forventet seg ikke noe av ham, men mente tvert om at Hitler hadde vinket til ham da han gikk forbi, og han fortalte at han vinket tilbake. Idrettsutøveren hadde også mye fint å si om det tyske publikum, og mente det var dårlig stil å kritisere Hitler. I Tyskland fikk han til og med bo på samme hotell som hvite, noe som ikke gikk an i hjemlandet.

Det var FDR Owens var sur på.

– Hitler overså meg ikke, det var FDR som gjorde det. Presidenten sendte meg ikke en gang en et telegram, sa Owens etterpå. Han ble ikke invitert til Det hvite hus, og først Eisenhower ga ham kred. Da Owens kom hjem til USA fortsatte raseskillet å gjøre livet vanskelig. På en tilstelning arrangert for ham måtte han ta vareheisen. Den vanlige heisen var bare for hvite.

Ifølge Hans Olav Lahlum,  presidentnerden som fortalte meg hele historien, ville FDR for all del ikke bli avbildet sammen med Owens. Det ville vært alt for kontroversielt for velgerne å se de to håndhilse. Et besøk i Det hvite hus ville også sjokkert dem såpass at det var fare for stemmene. FDR ble kjent blant annet for sin innsats for fattige svarte, men han opprettholdt segregeringen. Som president balanserte han hårfint for å unngå å provosere de store folkemassene.

Det viser seg forresten at nettet er fullt av historier om Owens-myten. Meland-bloggen henger som vanlig etter. Her FDR klar for en av sine fireside chats:

fdr-fireside-chat-march-19331

4 kommentarer

Filed under Uncategorized

Historieleksjon til Solheim og de Leon

Min yndlingsjournalist i DN er Bjørn Gabrielsen.

I dag har han en gullkommentar. Erik Solheim og Oddvar Akhenaton de Leon (OMOD) sier til NRK at Obama ikke ville nådd like langt i Europa som i USA. Det er lenge til Europa får en statsminister som er muslim, svart eller tilhører et annet mindretall, mener de.

Gabrielsen gir dem en historieleksjon:

Benjamin Disraeli (statsminister UK 1868 første gang). Léon Blum (statsminister Frankrike 1930-tallet). Bruno Kreisky (kansler Østerrike fra 1973). Napoleon var korsikaner, Stalin fra Georgia. Frankrikes president i dag er barn av en ungarsk og en gresk innvandrer. I Norge ligger Hadia Tajik bedre an til å bli statsminister enn de fleste andre på hennes alder.

Gabrielsen sier at noen sikkert vil trekke frem at i disse eksemplene dreier det seg om folk med relativt lys hudfarge.  Men:

– Dette ville være å undervurdere viljen hos mennesker har til å se «rasemessige» særtrekk når det passer seg. Spør en same. Det merkelige ved rasebegrepet er hvor lite konstant det er. Hvem kjenner nasjonaliteten til foreldrene til Nadia Hasnaoui, Kari Jaquesson, Maria Mena eller Johan Golden? I kraft av å være kjendiser, oppfattes de som nordmenn.

Gabrielsen mener rase, både i Europa og USA, er mindre avgjørende enn klassetilhørighet. At en advokat med afrikansk far blir president er ikke så overraskende. En arbeiderklasse-redneck i Det hvite hus ville vært en større revolusjon enn Obama.

Også sylskarpt:

– Vi lever i en merkelig verden når DN må belære Erik Solheim om betydningen av klassetilhørighet.

1 kommentar

Filed under Uncategorized