Tag Archives: internett

En ransmulighet i อำเภอสัมพันธวงศ์ ร้านก๊วยเตี๋ยวเย็นตาโฟ สูตร pop สวนลุม

Alle generasjoner suser inn på internett, sosiale medier tas i bruk av stadig flere nybegynnere og i den forbindelse er vi i gang med runde 15. av voksenopplæringen:

Nei, det er ikke alltid så lurt å legge ut nakenbilder av ungene dine i prinsesseutstyr, bilder av fascinerende spyformasjoner fra festen i helga, de dyre gullsmykkene eller dine innerste tanker om hevn og dumme naboer. Forresten, NBNB! også kombinasjonen til safen og pinkoden er det smartest å ikke spre.

Man må dessverre regne med at det man legger ut på nett kan ses av alle. Også i lukkede grupper i sosiale medier er det en fare for at meningene dine spres videre. Og det er ofte vanskelig å fjerne utsagn når de først er ute.

Men av og til, ganske ofte egentlig, er advarslene om internett parodiske.

I det siste har nettsiden Pleaserobme fått mye oppmerksomhet, blant annet i Dagens Næringsliv (n00b når det gjelder Internettet), som advarer mot at du kan bli ranet.

Nettsiden er laget for å advare folk om at det ikke er så lurt å dele for mye privat informasjon, ikke for å bidra til innbrudd. Men i avisene fremstilles nettsiden som et glimrende verktøy for tyver. Folkene bak nettsiden vil vise oss at vi legger ut alt for mye informasjon om oss selv og hvor vi er, og viser til et twittersøk de har satt opp. Datatilsynet er bekymret.

Men har de sett på dette nettstedet? Dette må jo være det dårligste arbeidsredskapet for tyver, evva.

Her er Twitter-søket de har satt opp.

De siste fire mulige ransofrene skriver:

  1. ruidelgado I’m at Plaza De España (Av de Isabel ‘La Católica’, Sevilla). http://4sq.com/bhFrzT less than 20 seconds ago from foursquare
  2. Miranda_normal miran250 Knutselen (@ Tuincentrum Ockenburgh) http://4sq.com/72qkO0 less than 20 seconds ago from foursquare

  3. P99999999_normal dj_mutameso I’m at 赤坂駅 (赤坂駅, Tokyo). http://4sq.com/4GiWUh less than 20 seconds ago from foursquare

  4. ___normal yanasanne 羨ましいが重たそう…RT @guanden 峠の釜めし2つ持って東京に戻ります (@ 軽井沢駅) http://4sq.com/4ArZ2n 4 minutes ago from Twittelator

At folk faktisk er på arbeid, og at hus står tomme i hele verden hver dag, tror jeg til og med ransbander har fått med seg. Også utviklerne bak Robmenot sier at det er nær sagt umulig å benytte seg av denne informasjonen til å robbe hus. De driver bare voksenopplæring. Så altså: Det er kanskje ikke så lurt å offentliggjøre at du skal reise bort på ferie i tre uker  om du har skrytt av den fine designelektronikken i tidligere postinger. Selv tror jeg tyver har bedre nytte av egne øyne en internett i ransplanleggingen, de skjønner nok også uten internett hvor det er noe å stjele i et nabolag.

Denne debatten har vi for øvrig stadig om offentlige skattelister på nettet i Norge, her påstås det at skattesøket fører til ransbølger. Jeg synes ikke jeg har fått noe overbevisende dokumentasjon på at det skjer i noe særlig omfang. Men noen vil være føre-var når det gjelder internett og ransfaren i tomme hus:

– Eg stiller spørsmål til klokskapen med å ha slik type informasjon live konsentrert på éin stad, seier Kim Ellertsen, avdelingsdirektør ved juridisk avdeling i Datatilsynet, til Familie og Medier.

«Éin stad» er altså et søk på Twitter. Man kan jo søke her selv også.

Kontrollspørsmålet som anbefales i Familie og Medier er om «du ville fortalt en fremmed mann på gata det du sier på Twitter.»

Tja, det er jo mulig om vi hadde kommet i snakk.

2 kommentarer

Filed under Uncategorized

Teknologien og journalistikken i 2009

Meland Konsernet skal på New Media Network i dag. Konsernsjefen sitter i panelet som skal diskutere Hva som var viktigst i 2009.

Her er panelet:
Astrid Meland- journalisten
Kristin Skogen Lund- topplederen
Carsten Pihl – teknologen
Ole Petter Nyhaug – analytikeren

(Her har det åpenbart skjedd en feil fra New Media Networks side. Konsernsjefen er kalt «journalisten», mens det riktige skulle vært den analytiske VIP-teknologtopplederen.)

Da jeg ble oppringt for å spørre om å bli med, spurte jeg om hva jeg kunne snakke om. Det skulle handle om hvordan teknologien har påvirket journalistikken i 2009. Som for eksempel at Dagbladet beklaget Moland-forsiden sin «Se så syk han er» etter Twitterstorm. Den hendelsen tror jeg egentlig ikke hadde noe særlig med Twitter å gjøre, men teknoptimister som oss er villige til å overse en telefonstorm i en slik situasjon.

Uansett. Nå har jeg tenkt over hvordan nyhetsåret 2009 har vært på nettet. Og endte opp med å notere meg dette:

Januar var en travel nyhetsmåned, vi var allerede i gang med Gazakrigen fra årsstart, en krig som også førte til de største opptøyene i Oslo på mange, mange år. Krigen var vanskelig å dekke fordi journalister ikke slapp inn i Gaza. Allerede er det blitt avholdt seminar om hvor mye bloggerne og sosiale medier betydde i de 23 dagene krigen varte.

15. januar landet et fly på Hudsonelva i New York, og muligens var Twitter først ute med bildet fra hendelsen. Det er litt omdiskutert.

20. januar i år satte vel antakelig verden rekord i antall journalister på jobb samtidig. Obama ble innsatt som president. Alle hadde vi dekning natta gjennom med stor variasjon av oppslag, grafikker, twitring, kommentarer, nettmøte osv.

Det kuleste i 2009 er at vi journalister blir banket på nyhetshendelser hele tiden, nyhetene kan leses først på Twitter og i andre sosiale medier.  For journalister betyr det at sosiale medier er blitt et viktig arbeidsredskap som de må følge med på. For leserne betyr det at de har fått det endelige beviset på det de har vist hele tida: De er smartere enn oss.

Nytt av 2009 er nok også at leserne og bloggere for første gang har kunnet diskutere direkte med old school-journalister. Nå for tiden retwitrer vi oss selv på utesteder og kaller kommentatorer bare for «attmariesimonsen i ett ord med små bokstaver uten punktum». (@mariesimonsen).

Dessverre har vi ikke denne dialogen med leserne i samme grad i våre egne spalter på Dagbladet.no.

Tvert om har vi hentet inn eksternt materiale hos oss. Stoffet som finnes på Twitter er blitt så viktig for oss at vi har lagt det inn i våre egne saker med hashtags, og slik har leserne kunnet følge med på hva som ble twitret om finanskrisa, for eksempel da den rammet Island i januar. Dette var en videreføring av opplegg flere begynte med i 2008.

2009 var året da vi til tross for Twitters sjarm, skrev alt for mye om tjenesten, en tjeneste som engasjerer noe sånt som 3 prosent av Norges befolkning. Det mye større nettstedet Facebook føles nok litt gammelt for forsøksvis innovative journalister. Nettstedet feiret femårsjubileum i år.

Facebook er likevel stadig et viktig sted for debatt om journalistikk. Hva skulle de debattere om de ikke hadde oss å være sinte på? Journalistenes deltakelse i sosiale medier bidrar til å senke journalistforakten. Journalistene må ta seg tid til å delta og snakke med leserne.

For det snakkes om interessante ting på nett. I år har kommentarfeltene og bloggene eksploderer i saker om Snåsamannen og annen New Age, et tema som engasjerte leserne sterkt, og som ble aktuelt på nytt da prinsesse Märtha ga ut sin bok. Her synes jeg leserne bidrar med en mangelvare i redaksjonene: Naturfagkompetanse. Det minner igjen om at leserne er smartere enn oss journalister som skal dekke alle felt.

Brukerdeltakelse gjør sakene bedre, vi får rettet opp ortografi, grammatikk, utregningsfeil, oversettelsesfeil og analytiske feil. Du er ikke journalist før du har brukt statistikk til å villede.

Når Darwin-året skulle markeres i år hentet vi imidlertid inn akademikere for å skrive for oss. Det samme har vi gjort med Astronomiåret. På nett kan ekspertene virkelig boltre seg i spaltemeter. Vi oppfordrer dem til å bidra i kommentarfeltet, og det gjør de med glede. Dette er ting vi må videreutvikle framover. Hva med å la kildene vi bruker i sakene delta i debatten etterpå?

Svineinfluensa har vært en leservinner i 2009, her har mange aviser klart å lage kule kart og grafikker, med leserne på laget. Flere leserreaksjoner enn da Michael Jackson døde har vi vel neppe sett. Det var kondolanseprotokoller, lesernes bilder og live-rapportering.

I tillegg kan jeg fra nyhetsåret 2009 melde at Saab nesten har blitt nedlagt i hele år. Vi har hatt den samme skattelistedebatten som vanlig, med helt udokumenterte påstander om hva utlegging på nett fører til. Sosiale medier er blitt viktig i opprøret i Iran der myndighetene forsøker å hindre pressedekning. Det har vært stortingsvalg med grafikkløsninger og livestudio med mer seriøse satsninger enn noen gang tidligere. Kongo har vært dominert av nettets livedekning, dessuten har vi akkurat lagt bak oss jubileet for murens fall, krigen i Pakistan foregår fortsatt og snart skal Nobelprisen deles ut.

Det har vært en del å ta tak i, altså. I Dagbladet har den største teknologiske innovasjonen bestått i innføringen av et egenlaget produksjonssystem som heter Labrador, som nå tas i bruk for alle reportere. Redaksjonene er slått sammen, alle skal levere i alle kanaler og vi har en web first-strategi, som betyr at alt som er konkurranseutsatt skal ut først på nett. Labrador, som er nettbasert, tar utgangspunkt i webpublisering. Det er et wysiwyg-system, man jobber direkte med saken ute på nett, vi drar inn bilder, kart, video og slikt direkte i artikkelen. Journalistene får mulighet til å lage mashups og egne seksjoner.

Men utgangsspørsmålet var altså hvordan teknologien har påvirket journalistikken i 2009.

Oppsummert tror jeg vi kan si det er lite nytt å melde i forhold til året før. Vi driver mer med det samme, og vi driver fortsatt også mye med tradisjonell papirjournalistikk i et nytt medium.

Teknologien har ikke gjort så mye nytt med journalistikken eller endret hvordan vi gjør jobben vår, men den har gjort noe med hvordan leserne forholder seg til hva vi forteller dem. De har allerede hørt det på Twitter. 2009 ble året da vanlige journalister ble banket på nyhetsoppslag av deltakerne i de sosiale mediene. Dette skaper andre rammer for journalistikkens relevans, den flyttes ut av spaltene våre og over på andre plattformer.

Den meste av interessante nettinnovasjonen skjedde ikke i avisredaksjonene i 2009, men blant 15-åringer som lager apps og hos garasjenerder av alle slag. Nyhetsavisene på nett er best til å være nettopp det, nyhetsaviser, og blir de best på noe annet kopieres de ofte raskt. En trend ser ut til å være at man ikke lager alt selv, men drar inn Twitter og andre tjenester i sin nyhetsdekning.

Trafikkmessig har 2009 vært et fantastisk år. De siste ukene har vi hatt rundt 50 prosent økning i forhold til samme uke i fjor når vi teller visninger av forsiden. I snitt for året har vi økt med rundt 20 prosent for forsida. Vi holder tritt i forhold til konkurrentene. I forhold til i fjor har vi økt daglige unike brukere med 12% og VG har økt med 13%, det er totalt med alt fra 123spill til Nettby.

En stor og synlig endring i 2009 er at topplederne i mediebransjen sier de helt riktige tingene nå. De snakker om hvor viktig teknologisk innovasjon og sosiale medier er, de har til og med fått meg seg hvordan dette endrer journalistrollen. Men selv om de har stått på teoriprøven vet jeg ikke om de klarer oppkjøringa.

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Watergate-skandalen med internett

Jeg har akkurat sett «All the presidents men» igjen, filmen om Watergate-skandalen og journalistene som avdekket den.

Det tok dem over to år. Med internett ville det gått raskere – og Nixon ville ikke blitt gjenvalgt.

Filmen følger de to journalistenes mot avsløringen. Det er  mange ting de må gjøre som tar fryktelig lang tid. Lese gjennom bibliotekkartotek, spore opp hvor folk bor, finne ut hvem folk er. De gjorde en strålende jobb, men mange av arbeidsmetodene er utdatert i dag.

I et vendepunkt i avsløringen finner Bernstein (Hoffman) ut fra Miami at en  sjekk opprinnelig skrevet ut til en Kenneth Dahlberg, er gitt videre til en av de fem som brøt seg inn i Watergatebygningen.

Det gjøres et poeng ut av hvor dyktige de er som finner fram til denne fyren. Woodward (Redford) setter faktaavdelingen i avisa på saken for å finne ut hvem Dahlberg er. De finner ingenting, bortsett fra et fotografi fra 1967. Bildeteksten på fotografiet knytter ham til Minnesota-området.

Dernest ser vi Woodward sitte på Washington Post og bla gjennom haugevis med papirtelefonkataloger for finne nummeret til Kenneth H. Dahlberg. Det opplyses at han senere får nummeret via Opplysningen og ringer ham.

I 2008 ville dette tatt ett minutt.

trehold

Og så noe annet som minnet meg om det samme:

I en interessant oppskriving av Treholt-saken i Aftenposten i dag står det om innbruddet POT gjorde i Treholts leilighet. De fant notatet «Nussdorferstr. Klima» i hans syvende sans. De antok at det dreide seg om et planlagt møte med Treholts føringsoffiser, Titov, men hvor?

Etter det retten beskriver som en omfattende etterforskning fant man ut at det fantes en forretning ved navn Klima i Nussdorferstrasse i Wien.

De dro på møtet, og fotograferte Treholt sammen med Titov. Fem måneder senere ble han arrestert.

At internett er en smart oppfinnelse er ikke noe nytt.

Disse eksemplene fikk  meg likevel til å tenke på hvor tungvint ting var før, og hvor mye mer ekstra tid det gir journalistene i dag. Det spørs om det er riktig, at at de hadde så mye bedre tid til å lage skikkelig journalistikk før, når de halvparten av tiden lette etter telefonnummer.

I tillegg gir de nye tjenestene på internett helt nye muligheter til å få informasjon for journalister, blant annet via Flickr, Twitter, Facebook. De som ikke henger med her, lager ikke de beste sakene i fremtiden. Metoderapportene til SKUP vil forandres mye.

Noe å tenke på for Agnes Ravatn, som synes internett er et skrekkabinett.

8 kommentarer

Filed under Uncategorized

Meland Konsernet gir ut nettordbok

Meland Konsernet har startet arbeidet med en ordbok som forklarer sentrale ord og vendinger fra internettbransjen. Arbeidet er så langt kommet til K. Her gis et lite utdrag:

Klikk m1 el. i ubf fl el. n1. I betydningen: Det Eneste Som Betyr Noe.

Klikkhore subst. f1 el. m1 (norr klikkhóra). En person som driver klikkhoring (se nedf.) altså, en mønsteransatt.

Klikkhore v1 (norr klikkhóra) drive klikkhoring, å klikkhore, nå klikkhorer, har klikkhora, i går klikkhora. Om ansatte klarer å utføre dette i alle verbets tider er det ikke mindre enn plusskvamperfektum!

Klikkemaskin subst. m1 gj lat. fra gr makhana, mekhane ‘verktøy’) Sak som er laget kun for trafikk. Illustrasjonsbilde beskjæres rett under puppestell.

Utdrag fra C:

Cellulose: lat. nyd, f av cellulosus ‘rik på celler’, opph av cella ‘celle’. Papiravis, om folk som jobber i slike. Brukes slik: «Så kom det en dust fra cellulose bort da, og ville at jeg skulle printe ut internett.»

På D:

Dotten: eng. dot ‘flekk’ og lty dutt ‘tykk klump, kloss, ikke i betydnignen koffert. Internettutgaven, brukes kun av papiravisansatte.

Hvilke andre viktige ord og begreper er det vi må ta med?

3 kommentarer

Filed under Uncategorized

Danske medier vil forby lenking

Etter at jeg var på et sommerkurs i Danmark i fjor i regi av Poynter, fant jeg ut at Danmark var et u-land når det gjaldt internett. I dag skjønner jeg at jeg ikke tok for hardt i.

th_wtfDanske aviser vil forby lenker til artiklene sine.

De frykter Google News (som ikke finnes på dansk) og lignende tjenester, som lenker direkte til artiklene deres, uten å betale noe for det. Danske Dagblades forening vil ifølge Global Voices at vi lenker til startsidene til mediene, ikke direkte til sakene. Også Dansk journalistforbund mener man bare skal lenke til startsidene til mediene, til og med når man sender mail. Norsk Journalistlag fremstår som astrofysikere i sammenligning.

Danmark har satset på gratisaviser i en årrekke. Det har gått dårlig. I tillegg til millionsluk, har det også gått ut over nettkompetansen i mediebedriftene. Men at det var så ille, det ante jeg ikke. Danskene sier nei takk til trafikk, blogger som diskuterer sakene deres, sitatsaker, oppmerksomhet på nettet og hele den lange halen.

Peter Svarres blog, Fiskeben.dk, Medieblogger.dkog Twingly Blog. Politikens Kim Elmose har skjønt hvor dumt dette er. Jeg behøver vel ikke gjenta deres argumenter.

Via Hjorten.

2 kommentarer

Filed under Uncategorized

Surf som i Kina

addonMed en add on fra Firefox som heter China Channel, kan man surfe på nettet som om man var i Kina.

Programmet legger en knapp i nettleseren din, og når du klikker på den blir du omdirigert til en kinesisk proxy-server. Slik blir du underlagt kinesisk sensur.

Det går ganske treigt og du får ikke lest det du vil. I søk kommer for eksempel ikke treff på Falun Gong opp. En rekke andre forbudte nettsteder kommer opp i trefflista, men er stengt når man forsøker å gå inn på dem.

I Kina heter sensuren «Det gyldne skjold», og offisielt påstås det at politiet leter etter kriminelle på nettet, finner ulovlig porno og reaksjonære, skadelige nettsider. Men i virkeligheten overvåkes borgernes chattesamtaler og en rekke nettsteder sperres av det dedikerte nettpolitiet.

Weekendavisen skriver at det ikke bare er Google som har gått med på et sterkt kritisert samarbeid med kinesiske myndigheter. I fjor ble bloggeren og journalisten Shi Tao fengslet etter at Yahoo ga myndighetene hans id og IP-adresse. Han hadde lekket et dokument fra myndighetene som forbød kinesiske medier å skrive om årsdagen for massakren på Den himmelske freds plass.

Også selskapet Cisco får kritikk av menneskerettighetsaktivister. Deres produkter inngår som en del av det større overvåkningssystemet som landets borgere lever med.

Danske Skype har også fått kritikk. Skypes kinesiske venture-selskap TOM-Skype, har filtrert Skype-chatbeskjeder fra kinesiske brukere og lagret opplysninger om personer som har brukt politisk følsomme ord. Ordene og oppplsyningene er lagret på servere kinesiske myndigheter  har tilgang til.

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Om haleproduksjon

Den lange halen er ikke så gjev som en skal ha det til, sier Torry Pedersen i VG til Kampanje.

Dette er nett-nerding og om det er riktig eller ei, kommer an på hva man legger i begrepet. Torry mener i denne sammenhengen det å satse på nisjer i store nettaviser, for eksempel å lage reise- eller bilseksjon.

For store nettaviser har det vært en trend å lage nisjer bla. for å få nye flater å dra inn annonsekroner på.

Det er ofte kostbare prosjekter som kan vise seg vanskelig å få til å gå i pluss. Når slike aviser forsøker å lage nisjer konkurrerer de mot nisjenettstedene. Det er vanskelig å slå Din Side på mobilstoff når man samtidig har 25 andre områder å prioritere.

Det er kanskje heller ikke så lurt å sette inn så store ressurser der man har 5 – 10 prosent av inntektene.

Store nettaviser tjener overlegent mest på hovedproduktet sitt: Forsiden, nyheter. Her er trafikken, og det er den man selger annonser på. Ressursene bør altså settes inn der, og ikke på å bygge opp bilnisjer og mobilseksjoner. (Om man får til noe tillegg på betalbare tjenester, som det heter, som VGs vektklubb, kjør på.) Men:

– Det rotes vekk vanvittig mye penger i den lange halen, sier Pedersen.

Et annet aspekt som han ikke går inn på, er troen på at de kan tjene penger på gammelt stoff. Det kommer også inn under Den lange hale-begeistringen. Teorien er at man kanskje ikke trenger så mange journalister om man kan servere på nytt det vi produserte for to år siden. (Og aller helst brukergenerert innhold. Billig!).

Vel, det er lite stoff som er interessant (for massene) ett år etter. Det kan fungere på film – og bokanmeldelser, men til og med en restaurantanmeldelse eller reiseomtale er utdatert etter kort tid.

Trafikken man får på dette stoffet, bla. ved søkeordoptimalisering, er uansett under promillegrensa, i forhold til det man har på nyheter/forsiden.  (Små nettsteder kan imidlertid tjene bedre på Den lange halen/søkeordoptimalisering.)

I en annen artikkel i Kampanje uttaler Torry seg om papiravisenes forretningsmodell, som han mener er gal.. Pedersen mener det er paradoksalt at avisene pøser på med stadig mer innhold som folk ikke har tid til å lese.

– Utfordringen nå er å omdisponere ressursene for å forstå denne kompleksiteten, men det betyr ikke nødvendigvis flere journalister. Det er sannsynligvis gode analytikere man trenger, sa Torry Pedersen.

Han spår en drastisk reduksjon i antallet avissider de neste årene i en tid hvor journalistikken stadig blir dyrere og leserne kaster 80 prosent av innholdet.

Pedersen viste til at nettet utfordrer de trykte mediene fordi nettet kombinerer hurtighet og dybde.

– Dermed utfordrer nettet magasiner og aviser på en helt annen måte enn radio og tv.

Meland Media synes dette var godt sagt.

4 kommentarer

Filed under Uncategorized