Tag Archives: jens chr. hauge

Dagbladet. Muligens dårligere før

Jeg har for lengst funnet ut at avisene ikke var bedre før, tvert om dårligere, det er bare å ta et titt i arkivene.

I boka om Jens Chr Hauge, som jeg leser i jula, trekkes Dagbladets store tabbber våren 1948 fram. De forsøkte å få Hauge avsatt som forsvarsminister.

Ingenting nytt i at Dagbladet tabber seg ut, jeg vet, jeg vet. Men siden det er like mange som påstår at de en gang elsket gullpennene i Dagbladet, som det er frafalne Amerika-elskere, tar jeg det med.

Dagbladet hadde i flere år drevet en tøff kampanje mot Hauge, og våren 1948 så de sitt snitt til å få ham sparket ifb med Hauges strid med generalene.

Dagbladet var den gang en borgerlig avis,  kunne hatt en god sak, men problemet var at mye av det de skrev var feil. Det brød de seg ikke om. Når de ble tatt i feil, beklaget de ikke, men kjørte videre på med harselas.

Oppslaget 18. mars 1948 er morsomt. Der ble det påstått at Hauge hadde sneket seg unna førstegangstjenesten fordi han ble «forkastet at den militære legenemd» i 1936. Hauge hadde ifølge avisa derfor bare teoretisk kunnskap om det norske forsvaret.

Dette var feil. Hauge hadde avtjent verneplikten, om enn uentusiastisk. Han fikk til og med kakebu da han elskovssyk snek seg ut en natt for å møte en dame.

Men da påstanden ble dementert la avisa seg slett ikke flat. De begynte i stedet henrykt å kalle Hauge «den glade rekrutt». Lederskribenten skrev at det hadde vært skjellig grunn til å tro det  motsatte, men forsvarsministeren hadde faktisk gått rekruttskolen! Så la han til noe ala: Men når det å ha vært rekrutt er den eneste kvalifikasjonen han har til jobben som forsvarsminister…

Det Dagbladet ikke visste var hvor nær de var den virkelig store hemmeligheten til Hauge, som først ble kjent vinteren 2008.

Han møtte ikke opp på noe mobiliseringssted 9. april 1940. Han hadde åtte måneder tidligere blitt erklært stridsudyktig pga. åreknuter av en velvillig lege. Dette forsøkte han å skjule, og løy etter krigen om at han hadde møtt opp til sitt mobiliseringssted, og at han ble sendt hjem med beskjed om å vente på telefon. Bare tull.

Dagbladet fikk ikke ut den gullsaken, men rapporterte ufortrødent videre. De hevdet de hadde kilder som sa at Hauge var «på fallrepet» og snart ville bli skiftet ut.

Det var også helt feil.

Avisa påsto at det var «allminnelig kjent at regjeringen en tid har sett seg om etter en høvelig retrettstilling for forsvarsminister Hauge». Dagbladet mente politimesterembetet i Oslo sto øverst på lista, og at regjeringen ville finne et påskudd for å kvitte seg politimester Welhaven, og plassere Hauge i stillingen.

Det var de forresten sterkt imot. Dagbladet skrev «Hauge mangler alle kvalifikasjoner for å fylle stillingen. Å få ham som politimester i Oslo vil være en ulykke både for politietaten og byen.»

Dette var kraftige saker om Hauge, en mann med glimrende juridikum, sorenskriverpraksis, erfaring fra Ordenspolitiet, sjef for Prispolitiet, aktiv motstander av nazifiseringen av politietaten, leder i Milorg, sjef for Erstatningsdirektoratet, juridisk rådgiver for statsministeren, forsvarsminister.

Og altså totalt uegnet som politimester. I tillegg var selvsagt saken til Dagbladet uriktig og preget av det som nærmest må karakteriseres som lystløgner, ifølge forfatter Njølstad.

Det var den aktive Venstre-mannen Anton Konrad Beinset som var hovedmannen bak lederne. Stavanger Aftenblad tok avstand fra «personforfølgelsen i Dagbladet».

Hauges forhenværende elskerinne Mathilde skrev brev til» Jensegutt. Lev vel, og ikke vær lei om de er lumpne mot deg i Dagbladet.»

Gerhardsens støttet ham 100 prosent. Det var ikke snakk om at Hauge skulle gå av.

Andre aviser var forresten ikke bedre. Fram til 1980-tallet rapporterte Arbeiderbladet om «nok et rolig landsmøte i DNA», mens det i virkeligheten var fullt kaos.

Noen som har noen ferskere eksempler på tabber?

Reklamer

2 kommentarer

Filed under Uncategorized

Folkebrevet mot preventivene

Dette morsomme folkebrevet fant jeg ikke noe informasjon om på internett, derfor laget jeg en liten versjon. Kilden er den nye boka Jens Chr. Hauge: Fullt og Helt av Olav Njølstad.

I 1948 besluttet den norske regjeringen at soldatene som var i Tysklandsbrigaden skulle utrustes med kondomer.

KrF stilte seg i spissen for en landsomfattende protestaksjon mot kondomene. I løpet av kort tid ble det samlet inn 400 000 underskrifter på det såkalte «folkebrevet mot preventivene». Underskriftene ble levert Stortinget og deretter Forsvarsdepartementet.

Forsvarsminister Jens Chr. Hauge ble mektig irritert, og fryktet at KrF ville gjøre dette til et stort nummer i valgkampen. Han skrev til Trygve Bratteli, DNAs nestformann, og spurte om det var mulig å granske underskriftslistene. Han mistenkte nemlig at «barn, sinnsvake, døde og savnede» sto på listene. Men Bratteli beroliget, og sa at «de mest tilbakeliggende lag av folket våkner til erkjennelse av en tidsmessig og menneskelig seksualetikk og preventiv teknikk.»

Soldatene fikk kondomene, og de trengte dem. Ifølge Tidsskrift for Den norske lægeforening i 1950 svarte 42 prosent av soldatene at de hadde hatt intim omgang med det annet kjønn under tjenestetiden i Tyskland. Fem – seks prosent pådro seg kjønnssykdommer, og ved utgangen til 1949 var det registrert 100 nyfødte barn med norsk far i brigadeområdet Harz.

VG har heldigvis scannet inn alle årgangene sine, og på abonnementstjenesten Atekst fant jeg et leserbrev skrevet av en Arne Fjelberg 18.  mars 1948. Han støttet folkebrevet:

Det kom derfor meget overraskende da Husmorforbundet uten
videre godtok ordningen som et rent medisinsk tiltak. Hvordan Husmorforbundet som i særlig grad skulle være interessert i kvinnens
verdighet og vurdering kan godta en ordning som reduserer kvinnen
til en bruksting, er mildt sagt ubegripelig.

Løsningen hans var flere kristendomstimer i skolen og styrking av kirken.

Hvis stortingsbeslutningen skulle bli stående fast, da må i et
hvert fall den moralske lekasje som her er slått , kompenseres ved et effektivt moralsk pumpeverk.

Løse forbindelser må få sin rette karakteristikk (…) som svikt mot
mennesket , svikt mot hjemmet , svikt mot fedrelandet, svikt mot slekten.Svikt mot seg selv og svikt mot Gud.


5 kommentarer

Filed under Uncategorized