Tag Archives: Klassekampen

Professorer må skjermes!

Professorer har alt for mye å gjøre, det kan ikke forventes å lese aviser. Nå som de offentlige innstramningene fører til at de er fratatt overtid, ulempetillegg og kompenasjon for frafall av skjermingstillegg er det da også antakelig et brudd på arbeidsmiljøloven å lese aviser.

Denne uvettige innstrammingen i offentlige budsjettene fører til at medieprofessor Rune Ottosen rett og slett ikke får lest aviser. I verdens rikeste land holder man seg altså med medieprofessorer, men man har ikke råd til å betale dem for å lese aviser!

De tydelige konsekvensene ser vi i dagens Klassekampen, hvor Rune Ottosen (medieprofessor altså) uttaler seg om mediedekningen av skipene mot Gazablokaden.

Ifølge Ottosen mangler mediene reaksjoner på brudd på folkeretten og dekning av angrep på journalister. Han mener det også er underkommunisert at det var en humanitær aksjon for Gaza, og at det var byggemateriale om bord i båtene.

Slik går det når staten sparer seg til fant. Vi andre som fortsatt har tilgang på aviser har fått med oss disse perspektivene.

Medieprofessoren kan ellers fortelle at Israel har et informasjonsdirektorat, en samlet israelsk mediestrategi, at alle fra regjeringen og nedover snakker med en stemme og at de er aktive i sosiale medier.  Den isrelske regjeringa har ikke et langt perspektiv for fred, men et kort perspektiv frem til neste valg.

Skulle tatt seg ut om vi hadde noe lignende i Norge!

Ottosen har kanskje fått tid til å titte på medpassasjerers aviser på trikken, eller noe, han vedgår nemlig at den israelske versjonen «ikkje har vunnet heilt fram», selv om de lyktes med å knytte IHH til al-Qaida.

1 kommentar

Filed under Uncategorized

På teppet På teppet

Klassekampen er i ferd med å bli et menighetsblad for Rødt, det blir mer og mer forutsigbart og kjedelig, sier kritikerne nå om dagen. De mener sjefredaktøren har knelt for AKP ml-kreftene i avisa, og peker på at han ansetter folk fra ytterste venstreside i politikken, mens avisas beste journalist er i ferd med å slutte.

Jaja, dette er ikke min hovedbekymring, jeg håper på en mer parodisk avis i månedene som kommer, det kan bli gøyalt.  Den gamle RU-lederen som har begynt i avisa har jo allerede vist strålende takter.

Det som virkelig bekymrer meg altså, det er På teppet, spalten som gjør narr av utsagn og oppslag i avisene. Denne morospalten pleier å slå til, men nå er den blitt såpass svak at Meland-bloggen vurderer å lage en kritisk spalte som heter På teppet På teppet der vi henger ut svakheter i På teppet. I går skrev På teppet for eksempel:

Overdriver neppe

Vår populære konkurranse Årets understatement fikk en soleklar favoritt i denne ukens Kvinner og Klær. Der er Karl Ove Knausgårds kone Linda intervjuet om samlivet med mannen bak den seks bind lange dramatiserte mimringen Min Kamp.» Han har vanskelig for å være i nået og nyte det», sier Linda. Ja, det er det vel visse ting som tyder på, ja.

På teppet På teppet kommenterer:

It’s just not funny. Alle som har lest Min Kamp lengter etter å vite mer om hvem Linda er og hva hun mener om livet med Knaus, bøkene han har skrevet og uthengingen av henne. Ja, det er faktisk slik at vi til og med vurderer å kjøpe Kvinner og Klær denne uka for å lese hele intervjuet med henne. Og hennes kommentar til det faktum at Karl Ove går og kjeder seg når han er sammen med henne og barna i skogen, ja den er også interessant, for vi lurer jo på om hun oppfatter det slik som vi lesere.

Dom: Dettte nærmer seg Ny tids tabloidtoppen.

7 kommentarer

Filed under Uncategorized

Jippi! Askeonsdag, asketorsdag, askefredag, askelørdag, askesøndag, askemandag, asketirsdag!

Jubelmeldingene strømmer inn etter at skrekkaskesvovelskyen (velg selv) tok av fra Island i går og spredte seg med vinden til Norge og andre land i Sentral-Europa.

Første reaksjon:

Dagbladet er utsolgt på alle flyplassene.

Andre reaksjon:

Nå får vi jernbane i Nord-Norge.

Tredje reaksjon:

Hurtigtog.

Dette tullet vi med i går. Men jaggu har ikke lobbyistene og avisene som støtter disse lobbyistene tatt dette på alvor i dag. Askeskyen er blitt det store håpet. Aftenposten skriver sobert nok om at askeskyen er som en diger klimakvote, temperaturen i verden kan kanskje gå ned litt. Klassekampen derimot, slår opp at askeskyen viser at vi trenger lokalsykehusene i Norge, i saken «Gjør lokalsykehusene nødvendige». De nedleggingstruede lokalsykehusene er redningen for helseforetakene, heter det.

Det er flere gode argumenter for lokalsykehusene.

Dette er ikke et av dem.

Det kan hende folk vil dø i helgen som følge av stopp i luftambulansetrafikken. Men dette er første gang norsk luftfart er satt på bakken på grunn av et vulkanutbrudd. Vulkanutbrudd må være et marginalt problem for ambulanseflyger. Helikopter og fly settes på bakken hver gang det er dårlig vær. Og dette med dårlig vær og langstrakt land kan man jo selvsagt bruke for å argumentere for lokalsykehus. Men det handler altså ikke om aske.

En annen positiv effekt av asketorsdagen er at hele Klassekampen i dag kan leses på nett.

ENDELIG vil kynikere tørt bemerke her.

1 kommentar

Filed under Uncategorized

Meland Konsernet får omtale i Klazzekampen Magazinet!

Alle journalister er glade for å bli sitert. Målet vårt er jo å sette dagsorden, og ukentlig bruker vi uforholdsmessig mye tid på å bitche om at kolleger har stjålet saken vår uten å sitere, noe selvsagt leserne bryr seg lite om.

Men altså, over til den gode nyheten om god sitatskikk. Meland Konsernet som driver Meland-bloggen kan med glede melde at Konsern Sjefens artikkel Derfor ble vi kristne, er sitert i KK-spalten «På teppet», en spalte vi vet ansvarlig mullah Braanen selv står bak:

Kick-off for spin-off

Slik forsøker Dagbladet på nett å selge en artikkel om tidlig kristendom til blaserte lesere:

Slik erobret en spin-off av jødedommen hjertene til millioner av hedninger.

Journalisten følger opp i en slentrende tone:

Hvorfor ble de (sic) grekerne hektet når de allerede hadde et vell av guder og morsomme ritualer?

Ja, hvordan konkurrere mot en morsom religion? Man valgte, som de gode markedsførere man var, å selge seg som en eksklusiv klubb:

Var man kristen kunne man leve evig og alle vennene kunne være med.

Amen.

Alle de andre reaksjonene Konsern Sjefen har fått på denne saken kommer fra doktorgradstudenter i teologi, Paulus-forskere og folk som synes det er trist at så mange mister barnetroen.

4 kommentarer

Filed under Uncategorized

Portrettintervju

I Klassekampens lørdagutgave er den interessante akademikeren Catrhine Holst portrettert – og det er visst  journalisten som har skrevet portrettet også.

Over tre sider kan man lese at Holst er en glimrende forsker. Og at journalisten, som møter Holst i hennes forlag,  tråkker på tærne til andre fremmøtte, feilaktig får overrakt en bokpakke fra resepsjonen, at han snakker en blanding mellom helgelandsk og stavangersk, at han legger om dialekten og liker å omtale seg selv i tredjeperson. Slik for eksempel:

Journalisten ser vekselvis på Holst, det lille profilbildet på bokomslaget og ned i notatblokka. Han slenger en kommentar om at hun ikke er den som gjør mest ut av seg på et podium (…)

Han liker også å stille noen spørsmål av typen «jeg kan mye», som:

Til DN sier du at «høyrepopulisme er noe av det skumleste og mest uforståelige jeg veit om.» Er det fordi partier som Frp perverterer den liberale arven? Antiintellektualisme og flertallets rett over minoriteten i opplysningstidens navn?

Jeg vet ikke om det er en redaksjonell retningslinje i Klassekampen at man ikke skal fremheve brilliante enkeltpersoner for mye. Mao sa jo at massene er de virkelige heltene. Folket skaper historien, ikke enkeltpersoner. Jeg synes nemlig ofte portrettene i Klassekampen er laget etter denne malen.

Jeg stusser litt, men jeg er ikke sikker på om jeg misliker det en gang. Det jeg lurer på er hva som gjør portretter gode. Jeg er redd for klamme «møter med mennesker» og klisjeer, jeg klarer ikke å bruke metaforer uten å bli bekymret for å mislykkes. Det fører nok til et tryggere, kjedeligere språk,

TEKSTREKLAME: Min yndlingsportrettør er Ingvild Tennfjord, som kommer tilbake i Magasinet nå i januar etter permisjon.

Jeg spurte henne en gang om hennes beste triks for å lage portrettet.

Det rådet jeg husker best var det om å ikke glatte over pinlig stillhet og små ubehagelige stemninger i møtet med intervjuobjektet. Det blir ikke best når journalisten forsøker å lage de hyggeligste to timene i intervjuobjektest liv. Jeg tror mange journalister går i denne fellen. Og når de skriver er de kanskje også for snille, fordi de er redd for å irritere. Jeg syns det var et godt råd,  selv om jeg ikke har noen planer om å forsøke det selv. Alt for skummelt.

Her er hennes På tomannshånd med John Michelet fra 2008.

Jeg spurte henne også om klisjeene. Om spurvene på taket, det værblåste naustet og de usynlige smulene på buksebenet som hun raskt vifter vekk og slikt. Det kan være bra noen bilder for å få lesernes tankevirksomhet i gang. Reportasjeledere kaller det «mer lukt og smak!» og fortvilte journalister putter inn noe om været. Men Tennfjord avfeide så vidt jeg husker absolutt alt slik tull når spurvene ikke har noe som helst med intervjuobjektet å gjøre, de sier ingenting om personen og ikke er de morsomme heller.

Avsagd hagle hadde for noen år siden den morsomste parodien på portettintervjuet jeg har lest. Det finnes dessverre ikke på nett. Jeg tror de talte opp alle kaffekoppene som var drukket i portrettintervjuene de gikk gjennom. Det var mange.

15 kommentarer

Filed under Uncategorized

«Jeg er feit, du er støgg, jeg kan slanke meg» på intellektuellsk

Jeg leser Klassekampen, og i bokmagasinet har Tom Egil Hverven anmeldt Aftenposten-journalist Kjetil S. Østlis bok «Politi og røver». Han får god kritikk. Hverven ble nok positivt overrasket, for han tålte egentlig ikke trynet på Østli. Han skriver:

I utgangspunktet er jeg ingen nesegrus beundrer av journalisten Østli i Aftenpostens A-magasin. Han fremstår av og til, også på bilder – en ikke uvesentlig del av en dokumentarisk selvfremstilling – som en litt puslete og mindre selvironisk utgave av Thomas Giertsen, en slags ung gutt med skjegg. Giertsenaktige guttestreker bidrar mer til latter enn selvrefleksjon. Og det er vel omtrent ved fliret Giertsens ambisjoner stopper.

Dette er nok den gjennomtenkte omformuleringen av reaksjonen Hverven ofte får når han ser bylinebildet til Østli i A-magasinet. Da bokanmelderen skrev dette var han smart nok til å argumenterer for at det er relevant hvordan Østli ser ut på bilde, slik at ingen kan ta ham for det.  Stilig. Jeg har mye å lære. Jeg trodde utseendekommentarer var faux pas i akademia, men slik kan det altså gjøres.

For øvrig er det bare i Klassekampen anmelderen finner ut at to av høstens sentrale bøker handler om innføringen av NPM. New Public Management er ifølge Hverven tema både i Geir Gulliksens roman «Tjuendedagen» og i Østlis Bragevinnende sakprosa. Jeg tror dette må være første gang Klassekampen skriver om NPM uten å ha med den faste faktaboksen sin som forklarer hva NPM går ut på.  Det er da også overflødig nå som det viser seg at det er mulig å putte hva som helst inn i begrepet.

Dette blir ekstra morsomt fordi DNs Kjetil Alstadheim denne uka skrev om begrepet i sin kommentar om Fagforbundets landsmøte i Folkets hus. Leder Jan Davidsen sa i talen sin «new public management» 12 ganger (endelig bærer fagforeningsbossenes engelskkurs frukter). Alstadheim skrev:

Ikke alle vet hva «new public management» er for noe. Men ganske mange av dem som gjør det, abonnerer på Klassekampen. De siste tre årene er begrepet bare omtalt 388 ganger i norske medier. 182 av gangene var i Klassekampen.

6 kommentarer

Filed under Uncategorized

Dages kometar fra en nettjournlaist

Side 2-kommentaren i Dagens Næringsliv og Klassekampen handler begge om at det er håp for papiravisene, særlig deres egne, som leverer mesteparten av stoffet som drøvtygges i det uendelige av «det glupske snyltedyret på nettet» (Braanen.)

Klassekampen, som ellers pleier å være for dobbeltarbeid i så mange andre bransjer, tar en Murdoch og mener Google News snylter på det andre har laget. Braanen viser til et dansk forskerteam som har funnet ut at det er godt over dobbelt så mange nyhetssaker i løpet av en uke i 2008 i forhold til 1999, fra 32 000 til 75 000.

Gjenbruk lå i 1999 på 42 prosent og i 2008 på 64 prosent. Altså er bare en tredel av artiklene originale, skriver Braanen, og det er dagsaviser som hans som leverer dette originalstoffet. Dagsavisene sto for for 71 prosent av originalstoffet i 2008 og 82 prosent i 1999.  Altså, ifølge Braanen, ingen grunn til å legge ned dagsavisene, som flere har hørt Michael Wolf si i det siste.

Men tallene viser jo også at at bla. nettavisene sakte tar «originalstoffmarkedsandeler» fra dagsavisene. Og at det blir flere originale saker totalt. Om vi regner på dette betyr det altså 18560 originale saker den bestemte uka i 1999, mot 27000 i den samme uka i 2008.  Totalt sett mer original journalistikk, (det skulle jo bare mangle). Jeg tror tallet på antallet uoriginale artikler i dag dras opp av at mange nettaviser autopubliserer feeder, for eksempel fra NTB.

Jeg skulle gjerne visst mer om hvordan de definerer originalstoff i denne undersøkelsen. En sitatsak fra Guardian som er videreutviklet med et par norske kommentarer? Det er også lurt å huske på at Danmark har de dårligste nettavisene i Norden, langt fra sammenlignbare med Norge. De brukte tida på gratisaviser, mens vi laget våre egne publiseringsverktøy for nett.

I Dagbladet (og i flere redaksjoner i Danmark, så vidt jeg vet) er nett og papir sammenslått og journalistene skal ideelt sett levere til begge kanaler. Det kan lett forkludre forskning som den danske.

En sak kan for eksempel skrives både for nett og papir, og legges ut i begge kanaler. Hvor den havner først varierer. Skal dette registreres som en nett eller papirsak? Det er ingen løsning å se på ansettelsesforholdet til journalisten som har skrevet saken. Det skjer ofte at en tidligere nettjournalist skriver noe vi vil ha på papir dagen etter. Kanskje spares saken til papir, og legges ut på nett etterpå. Andre ganger legges den først ut på nett og trykkes i avisa dagen etterpå. Dobbeltlesningen er uansett ikke høy, så det er ikke helt avgjørende å spare til papir (men mange tror det).

Journalistene på nett er selvsagt ikke dårligere enn de som jobber på papir, om noen tror det. Tvert om, nettavdelingene i avisene er attraktive for mellomledere som ønsker seg unge, kjappe teknoptimister som kan jobbe hvor som helst.

Terje Aas Olsen i DN har flere gode poenger  i sin kommentar, som at årets papiroverskudd er en kortvarig glede som kommer av innsparinger , og skriver: Ingen nettredaksjon har ennå vunnet SKUP-prisen, og hva skyldes det? Der kan debatten om kvalitet starte.

Hans eksempel på unyttig ressursbruk på nett er:

Forrige tirsdag lanserte Wenche Foss en ny bok om seg selv i Oslo. TV2.no meldte at divaen «sier som Per Aabel: Skulle ønske jeg var åtti igjen». Ifølge Aftenposten.no sa hun «Jeg sier som Per Aabel sa, jeg er jo ikke i åttiårene lenger da vet du!». I Dagbladet.no at «dessverre er jeg ikke 80 år lenger», til Nrk.no at «Jeg er dessverre ikke i 80-årene», mens Nettavisens noterte «jeg er dessverre ikke i 80-årene lenger».

(Altså temmelig lik dekningen i papir dagen etterpå.)

Skal vi ikke skrive om Wenche Foss sin bok på nett, altså, er det løsningen? Aas Olsen er heldig, han slipper å sende ut journalister på denne saken, siden han jobber i DN. Men han har sikkert noen lignende saker han føler er pliktløp i skjæringspunktet finans og kultur. Den sedvanlige tabloidmoraliseringen er ikke starten på en god diskusjon om kvalitetsjournalistikk på nettet. Det ender som oftest i  sutringen om at vi ikke har nok ressurser.

Jeg er opptatt av å dyrke fram særegen nettjournalistikk,  synes plattform er mindre relevant i denne diskusjonen enn disse to kommentatorene. En SKUP-sak kan like gjerne arbeides fram i nettmiljø. Jeg skulle ønske at nettet kunne sette dagsorden oftere, men godsakene i multimediale redaksjoner spares for ofte til modermediet. (Enkelte svake nettmedier betraktes til og med fortsatt som rene reklamekanaler for opphavet.)

Jeg er ikke så bekymret for at kvalitetsjournalistikken i Norge forsvinner om dagsavisene dør.  Papir er ingen garantist for kvalitet når inntektene stuper. Det finnes ikke noe magisk papir. Kanskje vil kvalitet på nett først bli mer synlig om noen papiraviser dør, særlig om nettet finner inntektsstrømmene alle leter etter for tida. Noen nettavdelinger tror jeg allerede har vært med på å gi kunstig åndedrett til sin gamle mor, selv om det akkurat nå er litt omvendt.

For øvrig foretrekker jeg å lese papiraviser. Papir er en helt genial teknologi når det står noe bra på sidene. Denne bloggposten er skrevet med utgangspunkt i to papirkommentarer. Det er mange hemmelige årsaker til det.

4 kommentarer

Filed under Uncategorized

Ehmm..rettsljge..rettslegregjering..rettsleg POKKER heller: Rettsleggjering! «»%»&&¤##

Meland Konsernet stavret seg opp trappa til frokostbordet i dag, halvt i søvne. Klassekampen ble hentet inn, og vi gned oss i øynene for å få med oss dagens nyheter.

Det gikk ikke. For Konsernet, som alle jo vet har svakt utviklede sjelsevner,  slo den midlertidige dysleksien ned som en bombe. Er vi så dumme? Ja, det er vi. Vi strevet veldig med oppslagssaken. Hva var det som sto der? Rettslegggregjering? Etter bokstavering viste det seg at ordet var «rettsleggjering», men det var fortsatt vanskelig å føle seg veldig smart. Konsernet er av og til glad for å jobbe i en tabloidavis, likevel.  Nå koser vi oss med den siste utgaven av Nytt norsk tidsskrift. Blir som å lese VG etter denne morran.

klassekampen

2 kommentarer

Filed under Uncategorized

Får du ikke til Twitter du heller? Slik rasjonaliserer DU teknoetterslepet ditt på 1 – 2 – 3!

Klassekampens Bjørgulv Braanen skriver kanskje Norges beste ledere fordi han ikke er aktiv på Twitter? I dag har han en kommentar om sosiale medier. Han mener mediene blir dårligere når journalister via Twitter får for mye viten om hva kolleger i andre medier mener.

Braanen mener dette svekker medienes selvstendighet. Akkurat som selve verden kan bidra til å svekke medienes selvstendighet, altså.

Måten dette foregår på, ifølge Braanen, er at journalister tester ut meningene sine på Twitter før de skriver helt like kommentarer og er helt enige. Braanen kaller det «en kollegialisering» av kommentatorsjiktet.  Med Twitter er absolutt alle opprørt over Bjarne Håkon Hanssens nye jobb. Slik fungerte Stortingets vandrehall før, skriver Braanen, om stedet journalistene møttes etter stortingsdebattene for å bli enige.

Twitter er altså slett ikke demokratiserende, som det ofte sies.

Ingen grunn til å overdrive Twitters betydning, men Braanen glemmer leserne igjen, selv om han skriver at de beste avisene er dem i dialog med egne lesere. Sosiale medier består av mye mer enn mediefiolk. Twitter er det eneste stedet jeg ser Dagbladets kommentator @mariesimonsen diskutere det hun har ment med leserne sine. Twitter gir dem som aldri har vært i vandrehallen sjansen til å snakke med dem som går der.

Alle som har vært litt på Twitter vet at det ikke er samstemthet og etterplapring som gjelder, tvert om foregår det en evigvarende virituell holmgang mellom deltakerne. Det er kanskje fordi det er mye lettere å være uenig når man ikke stirrer nestoren rett inn i øynene i Vandrehallen. De beste twitrerne har originale ideer. De trøtteste melder om «forråing av arbeidsmarkedet», «nei til farsdagsgaver i helga» og «Halloween er et amerikansk påfunn.»

Selvsagt går det an, som Braanen antyder, å programmere uenighet også. Men det trengs ingen egne regler for hvordan norske medieansatte skal oppføre seg på Twitter av den grunn. Skal vi slutte å drikke øl også nå?

8 kommentarer

Filed under Uncategorized

Advarsel fra Klassekampen: Venstre

Mens alle andre aviser har vært mest ukritisk kritiske til Frp i denne valgkampen (såpass at de til og med måtte legge seg flate), har Klassekampen vært overraskende coole (til dem å være) når det gjelder det digre høyrepartiet.  Avisa med den mest alvorlige Frp-allergien, har nemlig fått en enda større fiende.

Bittelille Venstre.

Mikrofraksjoner har alltid vært viktige for venstresida, så at de er opptatt av en et parti som får plass i en settekasse, det overrasker slett ikke.

Årsaken er selvsagt at Klassekampen vil ha en rødgrønn regjering, og at de frykter at en stemme til Venstre er en stemme til Frp. Det har de ikke sluttet å si i fra om,  selv om de selvsagt er mye mer enig i Venstres politikk enn Frps. De har sikkert rett også, i at de har noen lesere som vurderer å stemme Venstre. Og disse forsøker de ganske insisterende underholdende å omvende.

Mellom alle kommentarene om de rødgrønne med titler som «Ennå håp» og «Det kan gå», har de derfor en jevn strøm med nyheter som handler om at Frp- garantien til Sponheim ikke holder. De har også funnet ut at Venstre vil ha 60 timers arbeidsuke, de har hostet opp tidligere Venstre-leder Gunnar Garbo som vil ha rødgrønn regjering. Og «etter én ukes raseriutfall landet Sponheim på en garanti som fortsatt er lite verdt.» Braanen advarer på lederplass:

Venstre er et parti som framstår med mange ansikter, og mange teller på knappene om de skal stemme SV eller Venstre. Det er ganske langt fra sannheten hvis man tror Venstre er et slags venstresideparti, bare med litt mer tvisynte, pragmatiske og sentrumsorienterte politiske standpunkter.

Med Unge Venstre som pådriver har Venstre de siste årene tydeligere og tydeligere markert seg som et klart borgerlig parti. Mens det for eksempel for KrF ville være naturlig å støtte en rødgrønn regjering i økonomiske spørsmål, er det nærmest naturstridig for dagens Venstre, som profilerer seg som et parti som er for norsk krigsdeltakelse i Afghanistan, for Nato og militæralliansens «out-of-area»-strategi, er grunnleggende positive til EØS og EUs fire friheter og lovpriser en «liberal markedsøkonomi».

Ikke så ulikt SV altså, som sitter i en regjering som står for omtrent det samme.

I en annen leder skriver Klassekampens sjefredaktør likevel:

Så til velgere som måtte være i tvil, er vår oppfordring å stemme mest mulig etter egen overbevisning. Taktisk stemmegivning er en utpreget risikosport.

Jeg er forvirret. Skal jeg stemme Høyre kanskje?

6 kommentarer

Filed under Uncategorized

Dagens astrologispalte

Dagbladet kjører denne uka en interessant serie om «den nye kulturkampen». Del 1 handlet om integrering, del to er om skolen. På fredag kommer den siste artikkelen, om biologi. Det handler om oppgjøret med kulturradikalerne, som flere mener er i full gang, angrepet kommer særlig fra høyresida, mener DBs skribenter.

Bjørgulv Braanen skriver i dagens leder i Klassekampen at han er uenig i Dagbladets tese om at angrepet først og fremst kommer fra høyreintellektuelle.

Det kan være mer opplysende å se tendensene til «stemningsskifte» som et uttrykk for økende misnøye med de siste tiårenes nyliberalistiske hegemoni – en tillitskrise for den nyliberalistiske staten. Befolkningene føler i større og større grad at staten ikke arbeider for fellesskapets interesser; politikerne er «låst» inne av markedskreftene og er maktesløse i forhold til en utvikling mange bekymrer seg for, enten det dreier seg om velferd, arbeidsforhold eller innvandring. Misnøyen med det nyliberalistiske hegemoniet og de markedsliberale elitene er derfor grunnleggende sett et opprør nedenfra, fra venstre.

Jaggu, er det dette befolkningen føler? Har Klassekampen puttet astrologi og krystallkule i verktøykassa til lederskribentene? Eller dreier det seg om en leder i kategorien «Utopiske ledere vi håper vi får på trykk en dag».  Jeg må i alle fall per i dag bruke forstørrelsesglass for å få øye på dette påståtte opprøret fra venstre. Men så er jo også forstørrelseseglass et helt vanlig redskap i disse kretsene.

Jeg er heldigvis ikke trendanalytiker, men jeg har selvsagt registrert jevnlige angrep mot diverse kulturradikale ideer lenge fra mange hold. Blir det større til høsten rundt valget? Kommer de «høyrevridde», som Dagbladet skriver om, for fullt?

Temaet er omfattende. Det er ikke helt enkelt å sette opp forenklede, rene motparter her.

Den morsomste i serien av saker om oppgjøret etter 68’erne hadde Weekendavisen i fjor. De intervjuet barna til sentrale, frihetselskende danske raddiser. Flere av dem var sure. De var lei av å se på at foreldrene hadde sex og fikk råtne tenner fordi tannpussen var frivillig.

12 kommentarer

Filed under Uncategorized

Økt opplag: Et tapsprosjekt

Jeg ser for med fniseanfallet i DN i går da de fikk årsberetningen fra Klassekampen. I 2007 gikk selskapet 2.4 millioner i overskudd. I 2008 ble det minus 5.8 millioner. Og det til tross for at avisa var en av de som økte opplaget mest i fjor.

DN  skriver dette om hovedfiende, som riktignok ikke kan tjene for mye, da mister de statsstøtten:

I sin årsberetning konkluderer styret med at avisen ikke klarte å håndtere sin egen suksess: «For 2008 medførte stor kampanjevirksomhet med veldig bra respons og gode salgsresultater (…) at blant annet distribusjonskostnadene ble større en budsjettert»

DN besinner seg og skriver videre i den korte notisen at avisa også har hatt ekstra utgifter fordi de flyttet i fjor og at de ansatte fikk et kraftig lønnshopp.

Men så fikk de også et par millioner ekstra i produksjonsstøtte fra staten fordi de økte opplaget. Støtten er nå på 19, 7 millioner kroner

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Gode navn

Klassekampen bringer hver uke gode navn i spalten På teppet. Her kan man lese om tannleger som heter Røskeland osv. Nå har de antakelig gått tom for morsomme navn, og falt for fristelsen  å konstruere dem selv.  Førstemann ut er KKs yndlingsraddisøkonom Erik  Reinert.

DSC005908888

2 kommentarer

Filed under Uncategorized

Sa hun virkelig det?

Meland-bloggen gir deg dagens store sak:

Forrige helg skrev DNs Kjetil Wiedswang selvsagt om Margaret Thatcher, det var 30 år siden hun ble valgt til statsminister.

Han skrev vittig om sitater som blir tillagt storheter som henne, men som de i virkeligheten aldri har sagt. For eksempel Willochs«Nu går alt så meget bedre». Det Thatcher aldri har sagt, ifølge Wiedswang, er«There is no such thing as society», et sitat som er blitt brukt av motstanderne til å vise hvor langt til høyre for Djengis den hjerterå jernladyen sto.

Det hun sa i intervjuet i 1987 med Women’s Own var ifølge ham:«Jeg tror vi har gått gjennom en periode hvor mange barn og voksne er blitt innpodet holdninger som «Hvis jeg har et problem er det regjeringens oppgave å løse det.», eller «Jeg har et problem, og jeg vil gå å få penger fra myndighetene for å løse det.», «Jeg har ikke noe sted å bo, myndighetene må skaffe det for meg», og de legger problemet på samfunnet, og hvem er nå samfunnet? Det finnes ikke noe slikt! Det er individuelle kvinner og menn og det er familier og ingen regjering kan gjøre noe, hvis det ikke skjer gjennom mennesker, og folk tenker først og fremst på seg selv».

DN-Wiedswang kan mistenkes for affinitet til Thatcher, mer enn Klassekampen i alle fall, som er fornøyde i dag med BTs Olav Kobbeltveits faktasjekk av uttalelsen. Kobbeltveit, som ikke er på nett, har funnet ut at Thatcher sa det likevel. Han skriver:

Wiedswang var på sporet, men bomma. Tidleg i intervjuet i Women’s Own seier ho rett no «de legger problemet på samfunnet, og hva er nå samfunnet? Det finnes ikke noe slikt?» (red.anm: jada, Thathcher snakket selvsagt bokmål, til forskjell fra Kobbeltveit). Etter ei semantisk forkvakla tolkning, kjem Wiedswang til at dama i alle år har vore skammelig feilsitert. Hadde Wiedswang teke seg bryet med å lesa gjennom heile intervjuet, vil han litt lenger nede kome over følgjande sekvens «But it went to far. If children have a problem, it is society that is at fault. There is no such thing as society. (Red.anm: Thatcher snakker av og til engelsk og.) Dette er henta frå Margareth Thathcher Foundation.

Meland-bloggen, med affinitet til DN, får lyst til å være herlig frekk tilbake, og oppfordrer alle verdens bloggere til å avsløre,.. ehem, la oss si overmakta, i en verdensomspennende, crowd sourcet faktasjekkoperasjon der web 2.0 løser de virkelige store spørsmålene i verden i «Twitter Project 09 Did she really say that?»

Jeg koser meg med krangelen så lenge. Forkvaklet!

Om Wiedswang vil ta hevn (gjør det, gjør det!), kan han påpeke at Kobbeltveit ikke har lest hele intervjuet, han heller.  Det er jo bare et utdrag ligger ute hos Margareth Thatcher Foundation. Ooohlala! Ny kommentar.

Thatcher mente selvsagt heller ikke at det ikke finnes noe samfunn, selv om hun sa det. Selv om man ikke bør oppfatte henne bokstavlig her, var det klassisk Maggie det hun mente å si, nemlig at folk i for stor grad forventer at staten rydder opp i alle deres problemer, heller enn at vi hjelper hverandre.

Hun forsøkte i ettertid å «presisere» uttalelsen og sukket over at hun var grovt misforstått. Tilhengerne hennes mener fortsatt at hun ikke mente det, mens motstanderne mener politikken hennes er bevis nok for at hun mente det.

3 kommentarer

Filed under Uncategorized

Ahmadinejads tale rant ikke helt over av hat

Jeg har blafret gjennom talen til Irans president Ahmadinejad under FNs rasismekonferanse denne uka.

Den finnes i heltekst her. (Holocaust-tvilen ble fjernet rett før talen)

Jeg har som de fleste andre rundt meg liten sans for Ahmadinejad, han har spredt konspirasjonsteorier, benektet Holocaust og ønsker at staten Israel skal forsvinne. Håpløst.

Men var denne siste talen hans så ille?

Jeg så klippene på TV, og jeg tenkte at alle oppegående journalister velger klippet med det verste han sa. Jeg ble litt overrasket. Holocaust-tvil ble ikke nevnt. Jeg leste også om det i avisene, der det sto at det  som fikk delegater til å forlate salen var påstanden om at Israel er en rasistisk stat.

Som vanlig rant det over av antisemittisme, hat og aggresjon skriver VG.

Gjorde det det? At staten Israel er rasistisk er det jo stadig noen som hevder i Norge også. Han gjentar igjen og igjen hvor ond sionismen er, men det er der har han jo mange med seg, til og med FN-resolusjoner.

Jeg tror fortsatt det er Ahmadinejad som er rasisten, men han kan jo til vanlig så mye bedre enn dette.

Bjørgulv Braanen skriver i Klassekampen i dag at de færreste medier har referert hva Irans president faktisk sa. De holder seg til det de tror han pleier å si.

14 kommentarer

Filed under Uncategorized