Tag Archives: litteratur

Islam hadde en flink rockegitarist – KORDUSYN!*

USA er delvis tuftet på islam og arabisk kultur, skriver Jonathan Curiel i sin nye bok Al’america, som Bjørn Gabrielsen har interessant omtale av på side 59 i dagens DN (bare tilgjengelig på nett via e-avisen til DN, du må ha innlogging.)

I boka, som jeg  selvsagt ikke har lest (for et mas!), er det samlet historier om geniale, arabiske vitenskapsmenn, om tvillingtårnene som symboliserte to minareter, at kremmerhuset ble oppfunnet av en syrer, sufier påvirket Ralph Waldo Emerson, en arabiskamerikaner fremførte surfgitaråpningen på Pulp Fiction, The Doors var inspirert av arabisk musikk osv.

Morsomme fakta altså, men anmeldelsen tyder på at det er noe anstrengt over eksemplene som skal vise hvor sterkt arabisk kultur har preget USA.

Slikt syns jeg stadig jeg ser i velmente artikler om lignende tema om hvor bra/sjåvinistisk en kultur er.

Anmeldelsen fikk meg til å tenke på den morsomme og interessante trilogien til Stian Bromark og Dag Herbjørnsrud hvor de kritiserer fremherskende verdensbilder.

I boka deres «Norge – et lite stykke verdenshistorie«, er prosjektet å vise at vårt bilde av norsk kultur ikke er så bra som vi tror, tvert om sauset inn i nasjonalromantisk historieskrivning og myter hvor minoritetskultur er utelatt.  Mye rett der.

Det kan likevel virke som både den nye boka om det islamske USA og den gamle om Norge prøver på det samme, å presse inn alle fakta slik at de passer med hypotesen.

For Herbjørnsrud og Bromark gjaldt det for eksempel avsløringen om at Kardemomme by ikke er så erkenorsk som vi trodde. Inspirasjonen er hentet i Fez i Marokko.  (Sjokk. Det er palmer på omslaget.)

At kakaobønnene til det vi trodde var erkenorsk Melkesjokolade ikke dyrkes i Norge, var heller ingen hakeslepp-avsløring.

Som så mye annet blir melkesjokolade til ved en miks. Men det videreformidles av og til slike forenklede pussigheter når man vil overbevise om en atskilt kulturs uovertruffenhet/tilbakeliggenhet etc.

Det er sikkert slik at mange føler det er på sin plass nå, til og med nødvendig, å fremholde muslimsk kulturs gode sider, siden islam stadig blir kritisert som bakstreversk og utviklingshemmende.

Men faktaene passer ikke alltid, og av og til er de til og med litt stusseliggjørende. Har vi dumpet over en klassisk bjørnetjeneste, igjen?

En arkitekt inspirert av Mekka. Tja. Dette minner meg om måten man snakker til barn til. Det er som den irriterende de Lillos-sangen som går på radioen nå, Flink. FlinkFLINKFLINK! En arabiskamerikanere som spiller riff i kule rockelåter. Ehem. (Neida, jeg har ikke lest boka.)

Også Herbjørnsrud og Bromark er opptatt av islam, de skrev også om tvillingtårnenes arkitekt som var fascinert av Midtøsten (selv om han på samme reise hadde sett Taj Maha!l), og at WTC var en hyllest til Kabaen i Mekka.

Det sier ikke masse om hvor genial, uovertruffen islamsk kultur er dette heller, men jeg liker bedre eksempelet med at islamske fremstående lærde digget Darwins evolusjonsteori. De var i så måte langt foran de kristne apesatire-tegnende kritikerne av evolusjonsterorien i Europa.

Poenget er: Selvsagt har muslimske kulturer hatt geniale vitenskapsfolk, var det noen som betvilte det? Klart arabisk kunst og arkitektur har inspirert kunstnere og husbyggere over hele verden. Også videre.

Folk har heldigvis reist over hele verden til alle tider, de har innvandret til nye områder så langt tilbake vi kan se, vi har gitt hverandre ny teknologi og kunnskap. Og selvsagt har ulike kulturer hatt sine opp og nedturer.

Så isolerte kateogorier som her gir kanskje ikke mening å operere med, om det ikke er polemiske pamfletter man skal skrive. I virkeligheten har vel ulike folk påvirket hverandre mye mer enn å opptrådt isolert.

Kristne korstogsfarere allierte seg stadig med muslimer og omvendt. Det var lurt å ha de beste på laget, og lagene er vel ikke alltid så ensartede og står vel ikke så steilt mot hverandre som vi tror?

*KORDUSYN = Sunnmørsk for noe sånt som «nå står ikke verden til påske». Et annet folkeslag som skal skjæres over en kam.

Advertisements

3 kommentarer

Filed under Uncategorized

Jakten på folkesjelen

– REKLAME –

Meland-bloggen, DIN foretrukne copy-past-leverandør!!!!!!!!

———————————————————————–

Jeg leser boka Jakten på Germania, fra nordensvermeri til SS-arkeologi. Allerede på side 36 kommer det noe morsomt av Ingo Wiwjorra, som skriver om «arkaismen som kulturkritikk». (altså et syn om at alt var bedre før den moderne skiten kom og ødela.)

Det er gjort flere forsøk på å gå tilbake til en idealisert «uberørt tilstand», gjerne ikke knyttet til virkelige tradisjoner, men laget etter subjektive oppfatninger og tulleteorier om kulturutvikling. Morsomt nok finnes det dokumenterte tilfeller tilbake til 800 f.Kr i Egypt på å gripe tilbake til fortidens språk, kunststil og religion.

«Rensing» av språket fra «fremmed» innflytelse er et slikt nasjonalistisk prosjekt.  Fremmedord er blitt bannlyst for at språk skal beholde sin nasjonale egenart. Dette holdt de mye på med i Tyskland på 1700- og 1800-tallet, hvor det var viktig å finne en skriftform som kunne gjenspeile germansk identitet.

Også i Europa ellers og lenger enn det, holdt de på med det samme. Det nygreske skriftspråket ble utviklet på begynnelsen av 1800-tallet, det er en moderne konstruksjon som peker tilbake på den greske antikken. Språket ble kalt katharevousa (den rensede), orienterte seg etter gammelgresk og bysantinsk språkbruk og avløste folkespråket «dimotiki«, som var gjennomsyret av slaviske og tyrkiske språk (hovedfiende, ugh). Moderne gresk er i dag blandings mellom dimotiki og katharevousa.

Hebraisk var det nesten bare symbolfraser igjen av da jødiske sionister begynte å lage ivrit, det ny-hebraiske språket. De moderniserte det gammelhebraiske, religiøse språket som spraker så godt i svingene når de snakker i dag.

Også har vi nynorsken. Best å sitere direkte for å være trygg her:

Også det nynorske skriftspråket griper tibake til eldre språklige utviklingstrinn, og til former som en finner i gammelnordisk og i islandsk og færøysk. Med denne «norskere» språkvarianten skulle innflytelsen fra dansk som kirke- og skolespråk minskes og gi mer kraft til uavhengigheten som kom i 1905-

3 kommentarer

Filed under Uncategorized

Kongepludder

Det er kommet ut en ny bok med anonym forfatter om nettverksbygging i kultureliten, særlig i kretsen rundt Trond Giske. Den heter «Trondprinsen».

Om noen mot formodning ikke har fått nok etter «Kongepudler» og «Kindereggeffekten», her er utdrag av litteraturanmelder Ane Farsethås’ utmerkede anmeldelse i dagens DN. (Nei, Meland-bloggen har selvsagt ikke lest boka, djis!)

Det holder ikke å si at man ikke kan fordra grønne drinker og kaffe latte på løkka. At Ari Behn snakker affektert, eller at Trond Giske sannelig er glad i å vise seg på fest.

Det holder heller ikke å ramse opp navn på kjente personer i ny rekkefølge. Når den første gleden ved å se virkelige navn på boksiden har lagt seg, ser man på det som står igjen av plot, vitser og ideer. Og der er beholdningen gjerne skrinn.

Når det i «Trondprinsen» slås fast at Aschehougs hafefest er et fesjå der «man prater med mange, men snakker ikke egentlig med noen» er det utvilsomt sant. Det er bare ikke morsomt.

Farsethås synes politisk satire ofte mislykkes. Særlig når satiren handler om nettverksbygging i kultureliten, der den veksler mellom å spille på frykten for lukkede nettverk og å le av hvor lite som skal til for å komme inn i disse nettverkene.

Det er som når Otto Jespersen holder sine monologer på Torsdagsklubben. Som den politisk korrekte komikeren han egentlig er, forsøker han ofte å score moro-poenger ved å drive Frp-satire. Men folk ler ikke av satiren, de ler av Frp-poengene hans.

4 kommentarer

Filed under Uncategorized

Om suksess

Malcom Gladwell, mannen bak boka Tipping point, som ble et popkulturelt begrep, er ute med sin tredje bok, Outliers. Den er ikke i salg før 18. november, så jeg har den ikke.

Dette har jeg fått ut av å lese omtalene om den i engelske og amerikanske aviser:

Boka handler om folk med sukesss, og hvordan de oppnår det, som Robert Oppenheimer, Bill Gates, The Beatles, rike advokater, smarte folk som opererer helt på grensa av det du trodde var mulig. Hvordan ble disse folkene slik? Fortjente de det?

Timing, utholdenhet og kulturell bakgrunn er avgjørende, ikke talent og smarthet, skriver forfatteren.

10 000-timers regelen står sentralt i boka. Man må nemlig jobbe mer enn 10 000 timer med det man er god på, minst tre timer per dag i ti år altså, for å bli skikkelig god. The Beatles ble gode da de spilte 7-timers maratonkonserter på strippeklubber i Hamburg.

– Jo nærmere man ser på karrierene til de talenfulle, desto mindre rolle ser nedarvet talent å spille, mens øvelse er en vesentlig større del av forklaringen, skriver Gladwell.

I tillegg er flaks, støtte og det å være født på rett tid på året sentralt. De kanadiske hockeylagene har en stor overvekt av barn født de tre første månedene i året (aldersbestemte lag). Alder, størrelse og modenhet spiller inn når de er små, og snøballen ruller videre: Barna kommer inn på bedre lag, får bedre trenere.

Timing er viktig. Alle de store pioneerene i IT-bransjen er født enten i 1954, 55 eller 56. De ble alle voksne da programmering ble mer tilgjengelig for ungdom. Bill Gates gikk på skolen Lakeside, der mødrene samlet inn 3000 dollar og kjøpte skolens første datamaskin i 1968. De fleste skoler hadde ikke datamaskiner da, og Bill og hans kamerat Paul Allen fikk anledning til å programmere i timesvis, fortrinnsvis over 10 000 til sammen.

Ingen klarer å oppnå suksess alene. The self made-man finnes ikke, skriver Gladwell. Christopher Langan, en mann med 196 i IQ (Einstein hadde 150) endte opp med gårdsarbeid i Missouri fordi han ikke hadde noen i miljøet sitt som kunne hjelpe ham å bruke talentet sitt. Hans høydepunkt i livet var deltakelse på Bob Sagets quiz show, mens Robert Oppenheimer ble verdenskjent.

Jødiske innvandrere til USA (og Europa kan vi legge til for egen regning) fikk suksess fordi de ikke fikk lov til å eie jord i hjemlandene sine. De ble tvunget til å lære seg andre ting, som for eksempel å sy klær. Yrkene de hadde lært seg ga dem suksess med da de bosatte seg i byer USA. Innvandrere fra jordbrukkulturer, irer og italienere, hadde ikke slik kunnskap å falle tilbake på.

Seattle Times: Malcolm Gladwell dissects success in «Outliers»

Times Online: Malcolm Gladwell says that if you want to shine, put in 10,000 hours

Time: Malcolm Gladwell, Wise Guy

Entertainment Weekly synes dette er hans beste bok.

Forbes synes den er dårlig, de skriver om banale sannheter fra Gladwell.

Slate mener forfatteren glemmer at noen simpelthen bare var først ute og tok muligheten. Hvor mange ekstra Microsoft-selskap ville vi hatt om flere mødre kjøpte datamaskiner til barna i 1968?

NY Mag: Geek Pop Star

1 kommentar

Filed under Uncategorized

Meland-media nuller bok (nei, vi har ikke lest den)

– Å høre på Støre var litt samme opplevelse som å miste en dorull og se den sprette og trille rundt i rommet med en lengre og lengre hvit hale. Etterpå aner du ikke hva du skal gjøre med alt papiret, skriver DNs kommentator Kjetil B. Alstadheim om utenriksminister Jonas Gahr Støres nye bok «Å gjøre en forskjell».

DN har likevel valgt å sette både en kommentator og en anmelder på saken, samt laget en førstesidehenvisning av boka, som har lånt tittelen av kronprins Haakons foredragsturne på norske skoler om fattigdom og utvikling i 2006. Den het «Å gjøre en forskjell».

Boka har fått bred omtaler i alle medier Meland-media holder (nei, man «holder» ikke nettaviser), og det er visstnok fordi det er svært sjelden politikere gir ut bok når de sitter i posisjon. Etterpå pleier de derimot å memorere veldig, og da kommer det saftige sladderet også.

Vel, det gjelder altså ikke Støre, som ikke overraskende skriver om helt ukontroversielle ting, skal vi tro omtalen. Og det gjør vi. Etter en rask medieblafring viser det seg at følgende utsagn er det mest spennende som kommer fram i boka. Det handler om Carl Bildt.

«Vi sender hverandre tekstmeldinger, utveksler syn, tester ideer.»

Nr 2. mest spennende utsagn:

«Det skjer noe mellom mennesker som møtes.»

Ellers understreker han at «forholdet til USA er nært».

Meland-media, som allerede har begått den tabben å omtale denne hypede utgivelsen, har bestemt seg for å nulle boka.

Det er Statens innkjøpsordning som vanligvis gjør det, sier du? Vel, skal man «gjøre en forskjell» kan man ikke henge seg opp i gamle vaner. For å si det med Støre:

– Vi lever i et tidsskifte.

Oppdatert: Takk til Håvard som tipset oss om at det faktisk finnes noen som har klart å bli provosert over innholdet i denne boka. Det måtte israelere til, følge Vårt Land/NTB.

Støre skriver i boka om et besøk i byen Hebron, hvor israelske nybyggere gjør livet surt for palestinerne, bla ved å kaste ting på dem.

– De fleste forretningene er stengt. Skoddene som er slått for og boltet igjen er merket med det israelske politiets tegnspråk. De er merket, slik andre forretninger har vært merket andre steder og til andre tider. På en dør står det: Gaz the Arabs. På engelsk, skriver Støre i boka.

Dette har har visst gjort folk i det israelske UD målløse. De spør seg nå om Støre sammenligner bosettere med nazister. Støre selv tør ikke utdype hva han mente.

Antakelig lurt.

Meland Media har selv fått erfare hårsårhet denne uka. Konsernet beklager at vi har fått Carl Erik Grimstad til å gråte. Det var ikke meningen.

7 kommentarer

Filed under Uncategorized