Tag Archives: otto jespersen

Ottos monlog: Ikke morsom, ikke antisemittisk

otto_jesp766

Otto Jespersens monolog på slutten av Torsdagsklubben 20.11 er anmeldt for jødehets.

Meland Konsernet har sett monologen, som ligger på TV2 Sumo (betalingstjeneste).

Vi er generelt ikke så veldig begeistret for Otto Jespersens monologer, som vi tidligere har påpekt. Vi synes ofte det er forutsigbart, og dypest sett moraliserende og politisk korrekt.

Den anmeldte monologen «Dyrepasserne» er en satire over medienes dekning av tåpelige nyheter, særdeles dyrenytt denne gang. Den tar utgangspunkt i sjiraffen som ble født i dyreparken i Kristiansand for noen uker siden, som senere døde. Otto har god grunn til å mobbe dekningen, som tok fullstendig av, med navnekonkurranser og mye rart.

Silje Stang innleder med å si at Otto skal fortelle om noe som har opprørt ham dypt sist uke.

Deretter forteller Otto «den dramatiske historien» om sjiraffen som ble forlatt av faren, nektet mat av moren, og påpeker at det er som tatt ut av klientmapper på sosialkontor i Oslo øst. Norge er blitt et fattigere land, mener Otto, siden vi har mistet sjiraffen. Han er lei seg og forbannet, og mener det burde ha vært gjort mer for å redde dyret.

Han sier han er opprørt over den manglende omsorgen og nestekjærligheten sjiraffen fikk, og langer ut mot de kristne i bibelbeltet (som vanlig), som sender tepper og bibler til Afrika. Hvor ble det av nestekjærligheten deres, når en flekkete afrikaner trengte dem som mest, spør han. Kanskje var det fordi den var en afrikaner, sier Otto, og slår fast at det ikke ville stått på nestekjærligheten om det var en elgkalv fra norske skoger det var snakk om.

Han forsetter med at dyrene gjør Norge til et mer fargerikt samfunn (og dette er litt morsomt):

– Vi skal heller ikke glemme alle hverdagsdyrene, som gjør en fantastisk innsats utenfor nyhetsbildet, sier Otto.

Den anmeldte setningen kommer så:

– Jeg vil også benytte anledningen til å minnes alle de milliardene av lopper og flatlus som mistet livet i tyske gasskamre, uten å ha gjort noe annet galt enn å slå seg ned på personer av jødisk opphav.

Otto avslutter med å døpe sjiraffen Mette-Marit, en annen dame fra Kristiansand med ustø gange, lut rygg og rotete familieforhold.

Konklusjon: Ikke svært morsomt. Jeg forstår at jøder som har mistet familiemedlemmer i konsentrasjonsleir kan synes dette er støtende, men det er ikke antisemittisk, tvert om.

Otto bedriver mediekritikk, og harselerer over hvor mye dyrenytt mediene trykker, til fordel for skikkelige katastrofer som burde fått omtale. Han har helt rett i det. Men det er en gammel, politisk korrekt humoroppskrift som gjerne ender i sukk over hvor lite man skriver om Øst-Timor.

Mette-Marit-vitsen er også forslitt.

Otto drar inn jødene og får den ønskede sjokkeffekten, et vanlig virkemiddel som skal sørge for reaksjonen «OMG! turte han virkelig å si det..HAHAHHA».

Legger man godviljen til ser man også at Ottos monolog kan forstås som det omvendte av jødehets. Han kritiserer mediene for å skrive for mye om tullball, og ikke de virkelige tragediene bla. jødene og afrikanerne, som han nevner, opplever.

Meland-Konsernet likte det med «hverdagsdyrene», der er han inne på morsom medieharselas.

Oppdatert: Otto har gjentatt jødevitsinga si.

Jeg har ikke rukket å se det enda, men ut fra referatet på Dagbladet.no ser det ut til at han prøver å balansere forrige ukes jødemobbing ved å gå løs på andre minoriteter, nemlig khattyggere, taxisvidlere og folk som driver henteekteskap. Han vil vise at han tør å tulle med alle folkeslag.

Men så er det nå jødene han irriterer seg mest over likevel, ser det ut til, til tross for at han forsøker å overbevise oss om at han hater alle folkeslag like mye (det er forresten morsomt). Et sted i monologen våger han til og med å være politisk helt på alvor, for dette mener han:

Jeg tror ikke folk flest i Norge har noe imot jøder. Men det jeg vet folk har noe i mot er apartheidstaten Israels behandling av palestinerne. Dere har utnevnt dere selv til herrefolk i Midtøsten og driter langt i alle internasjonale konvensjoner. Dere har bygd en mur rundt hele vestbredden.

Risikabel miks av humor og alvor, der altså. Otto høres ut akkurat som en palestinaaktivist. Det har aldri vært morsomt.

Ellers er det greit å tulle med at jødene er pantelånere, det er ikke verre enn skottene er grådige, svenskene som er dumme, også videre. Den forhudspøken er tynne greier. Å spøke med manglende forhud er den eneste hensikten, for sjokkeffektens skyld. Det er ikke morsomt, men helt ufarlig. Jødene er vel heller stolte enn flaue over omskjæringsskikken sin?

Jeg synes ikke dette er jødehets heller. Og fortsatt ikke så morsomt. Men at jødene ikke kommer på topp ti-hatlista til Otto  er visst bare tull, når man leser hele monologen. Hvem er de ni folkeslagene over i tilfelle?

Kåre Willoch synes heller ikke dette er så gøy.

Herman Willis og humorforsker Maja Løvland ler seg heller ikke skakke.

32 kommentarer

Filed under Uncategorized

Meland-bloggen helt uten humor?

I det siste har Meland-bloggen irritert seg litt over Otto Jespersens monologer på Torsdagsklubben. Meland-bloggen mente at Otto Jespersen drev mediekritikk i monologen sin som ble anmeldt for jødehets. Vi tenkte at han harselerte med medias hyppige dusteoppslag om dyr, som sjiraffen i Kristiansand.

I gårsdagens Dagbladet skriver dyktige Andreas Wiese hvordan han oppfattet det:

(…)når man erter dyrevernere med å være mer opptatt av skabben og lusene på jødene, enn av utryddelsen av jødene selv. For Jespersen bruker jo bare jødenes skjebne til å denge dyreelskerne (…)

Ulp! Er Meland-bloggen helt ute? Finnes det noen fasit? Må vi snakke med OJ for å finne ut mer?

Forresten er Wiese helt på linje med Konsernet når det gjelder resten: Otto Jespersen er ikke så morsom. Harald Eia synes forresten at mobbing er ut.

1 kommentar

Filed under Uncategorized