Tag Archives: språk

Pååråpræns?

I helgen var det et lite debattinnlegg i Aftenposten om hvordan man uttaler Port-au-Prince.

Dette må vi bli med på. Vi liker de enkle diskusjonene som vi involverer oss i med stort engasjement. De virkelig kompliserte og viktige avgjørelsene holder vi oss lenger unna.

Ikke sant?

Her er et enkelt valg:

Organisering av NAV vs.  hijab i politiet-debatten.

Jepp, du tar hijab du også ja? Selv om NAV-organiseringen har mye større konsekvenser, selvsagt.

På jobben:

Multimedial strategi vs. presentasjon av dateline og byline i sakene.

I borettslaget:

Takvedlikehold vs. postkasselappene.

Dette fascinerende fenomenet ble jeg tipset om av en gøyal leser for en stund siden. Sjekk Bikeshed-oppføringen på Wikipedia for mer.

Folk blir gjerne  irritert over at du presser dem til å forholde seg til noe komplisert og svitsjer tilbake til den meningsløse diskusjonen igjen så fort de har sjansen. Det har jo selvsagt en sosial funksjon, alle kan delta. Men det er også mye sløsing med ressursene.

Vel, Meland-bloggen er snill og meningsløs i dag, og henger seg på Port-au-Prince-debatten.

De franskkyndige (åjada, vi hater dem litt) påpeker at byen skal uttales slik de gjør det på fransk, det er da for pokker en by opprettet og navngitt av franskmennene. Altså uten den t’en og ikke engelsk «prince».

Hadde journalister kjent til den superkule nettjenesten Forvo, som leverer innspilt uttale til alle vanskelige ord, hadde dette vært løst.

Men nei, så kommer Wikipedia og forkludrer, som vanlig. For dette er jo uttalen på fransk. I tillegg finnes det altså en engelsk uttale /ˌpɔrtoʊˈprɪns/ og en kreolsk, som er Pòtoprens.

Det ligger altså til rette for en riktig lang, morsom og ubetydelig debatt der man kan dra inn både kolonialisme og self empowerment. Særlig den haitiansk-kreolske uttalen ser jeg for meg mange vil være svake for.

Tillegg: Jeg er hekkans lei av alle bedrevitere som sier at vi ikke kan skrive fokus. Leileilei! Jada, jeg vet at det betyr brennpunkt for linse, men hvor gørrkjedelig går det an å være? Det fungerer jo fint. Mayonaisse-reaksjonære, er dere.  Hm. Dette kan også bli en lang debatt, tror jeg.

Reklamer

3 kommentarer

Filed under Uncategorized

Jakten på folkesjelen

– REKLAME –

Meland-bloggen, DIN foretrukne copy-past-leverandør!!!!!!!!

———————————————————————–

Jeg leser boka Jakten på Germania, fra nordensvermeri til SS-arkeologi. Allerede på side 36 kommer det noe morsomt av Ingo Wiwjorra, som skriver om «arkaismen som kulturkritikk». (altså et syn om at alt var bedre før den moderne skiten kom og ødela.)

Det er gjort flere forsøk på å gå tilbake til en idealisert «uberørt tilstand», gjerne ikke knyttet til virkelige tradisjoner, men laget etter subjektive oppfatninger og tulleteorier om kulturutvikling. Morsomt nok finnes det dokumenterte tilfeller tilbake til 800 f.Kr i Egypt på å gripe tilbake til fortidens språk, kunststil og religion.

«Rensing» av språket fra «fremmed» innflytelse er et slikt nasjonalistisk prosjekt.  Fremmedord er blitt bannlyst for at språk skal beholde sin nasjonale egenart. Dette holdt de mye på med i Tyskland på 1700- og 1800-tallet, hvor det var viktig å finne en skriftform som kunne gjenspeile germansk identitet.

Også i Europa ellers og lenger enn det, holdt de på med det samme. Det nygreske skriftspråket ble utviklet på begynnelsen av 1800-tallet, det er en moderne konstruksjon som peker tilbake på den greske antikken. Språket ble kalt katharevousa (den rensede), orienterte seg etter gammelgresk og bysantinsk språkbruk og avløste folkespråket «dimotiki«, som var gjennomsyret av slaviske og tyrkiske språk (hovedfiende, ugh). Moderne gresk er i dag blandings mellom dimotiki og katharevousa.

Hebraisk var det nesten bare symbolfraser igjen av da jødiske sionister begynte å lage ivrit, det ny-hebraiske språket. De moderniserte det gammelhebraiske, religiøse språket som spraker så godt i svingene når de snakker i dag.

Også har vi nynorsken. Best å sitere direkte for å være trygg her:

Også det nynorske skriftspråket griper tibake til eldre språklige utviklingstrinn, og til former som en finner i gammelnordisk og i islandsk og færøysk. Med denne «norskere» språkvarianten skulle innflytelsen fra dansk som kirke- og skolespråk minskes og gi mer kraft til uavhengigheten som kom i 1905-

3 kommentarer

Filed under Uncategorized

Hvor er dere nå, astronomer?

Orddelingsfeilpanikken har fart over landet i minst et tiår nå. Vi har mektige organisasjoner som AMO (Astronomer mot orddeling) og  hoderystende lærer som har stått sammen og rystet mot utviklingen som visstnok kommer fra England og som helt sikkert forsterkes av internett og sms-språk.

Lærerne har antakelig fått shaken-lærer-syndrom etter all hoderystingen, og det er forklaringen på at de har unngått å legge merke til det langt mer alvorlige og multiresistente kjempeproblemet samskrivningsfeil. Dagens DN:

dsc00538Hva sier dere nå, astronomer? Er dere for eller mot motekstremvær? Meland-bloggen er for ekstremvær men mot motekstremvær.

Faktisk har Meland-bloggen oppdaget at det er er problem for noen dette, særlig de med merkantil utdanning (ja, dem har man rett til å generalisere om). Folk har fått så mye tyn for orddelingsfeil lenge nå, at de i frykt for å skrive feil begynner å dra sammen ord. Foreksempel for eksempel.

Meland-bloggen anbefaler sitt intra nett som et angstdempende sted.

4 kommentarer

Filed under Uncategorized

Du er en dust

Min gode venn Helge ble kalt «farverik» i Morgenbladet for noen uker siden. Hele Meland Konsernet har vært indisponert på grunn av lattis fram til nå, derfor dette forsinkede blogginnlegget.

«Farverik» er en eufemisme for «gal» eller lignende. Man pakker inn at man er uenig med vedkommende, og mener vel egentlig «dust».

I dag var jeg i et møte med min gode venn Lars. Han sa «med all respekt» ca. fem ganger.

«Med all respekt» betyr det motsatte, «jeg har ingen respekt for det du nettopp sa».

Oppsummert: «Dust»

Det er mange andre ord og begreper som betyr dust.

Nå regner jeg med at Lars ikke liker dette, men det er bare å pakke inn hjerteinfarktet, for slik talemåte er helt vanlig. Alle gjør det. Her er min foreløpige ordliste over ord og begreper som betyr «dust».

«Hver sin smak» = DUST

«Original» = DUST

«Det er bra med meningsforskjeller, men..» = DUST

«Det er et veldig godt forslag, men..» = DUST

«Spesielt» = DUST

«Han er sikkert veldig grei altså» = DUST

«Virkelig?» = DUST

«Ingen kritikk, altså» = DUST

«Jeg reagerte litt på ordvalget» = DUST

«Kreativ» (avhengig av tonefall) = DUST

«Morsom» (avhengig av tonefall) = DUST

«Entusiastisk» (avhengig av tonefall) = DUST

«Jeg er forundret» = DUST

«Men han er veldig flink til å lage mat»  = DUST

«Sjarmerende» (avhengig av tonefall) = DUST

«Bra sak, men..» = DUST

«Slapp av!» = DUST

«Han var i godt humør» = DRITINGS DUST

«Misforstå meg rett» = DEN SOM SIER DET ER EN DUST

I denne sammenhengen må vi nevne Georg Apenes igjen, som ikke har lært seg den moderne måten å si «dust» på. Her om dagen sa han dette om sin motstander i Høyre:

– Jeg synes han er massivt udugelig, jeg synes han er inkompetent, selvopptatt, bornert og en skam for sitt parti.

25 kommentarer

Filed under Uncategorized