Det er så lett å rakke ned tabloide avissaker, lettbente historier om kjendiser og dyr og bisarr krim i rare land.
Det er mer sjelden å høre folk si at en sak var bra – annet enn internt selvsagt, der det ofte er snakk om nok en «gnistrende sak».
Jeg liker de tabloide sakene. Hvilke?
Jeg synes det er morsomt å lese grundige, vittige, sjokkerende, halsbrekkende saker om ganske uviktige ting. Jeg er kjempelei av tabloidmoralisering. Kjøp Foreign Policy og hold kjeft. Det er miksen jeg liker. Den mye omtalte Dagbaldet-schizofrenien er jo genial. Den burde fått en diagnose med artigere fortegn. Bipolar? Manisk depressiv?
Kanskje det hadde vært morsomt om folk sa mer om det de liker om vi først skal snakke om norske medier?
Akkurat nå, for eksempel, liker jeg å lese de detaljerte sakene om for eksempel Tiger Woods. Det er sikkert mange som er provosert over dekningen av hans bilkjøring etc, men jeg liker det. Jeg elsker ulv i Oslo, særlig om det stemmer. Dyrehistorier i det hele tatt, jeg holder rundt PC’en. Romantiske tåreperser liker jeg også.
Når jeg skriver saker selv liker jeg det når jeg får til å lage en grundig sak som mange leser, helst med en vinkel av det mer tabloide slaget. Jeg innser at folk blir skuffet av og til, men jeg er det ikke ok å friste folk inn i stoff jeg synes er interessant?
Det jeg ikke liker av tabloidjournalistikken er når journalister later som om ting er sant og riktig for å lage en tabloidsak, når det ofte åpenbart er usant, strukket for langt, veldig kynisk. Jeg er etter hvert blitt en trenet leser som klare å la være å klikke meg inn på de mest fristende sakene som jeg vet er strukket for langt i vinklingen.
(PS: Angående bisarr krim i andre land. Det er av og til verdt å lese. I det virkelig ille landet Usbekistan blir fanger kokt og drept. Det kan høres ut som bisarro krimoppspinn, men det er altså slik myndighetene behandler opposisjonelle i dette landet. )
Flere som liker noe slikt? Jeg vil gjerne høre.