Konsertene er det musikerne har igjen, skriver Economist økonomiredaktør Henry Tricks i saken Gigonomics.
For 20 år siden hanket The Clash inn fansen gjennom sidedører og kjøkkenvindu slik at de skulle slippe å betale konsertbilletten. Den gangen ville det vært flaut for bandet om det kom fram at de tjente penger på fansen på denne måten. Det var platesalg som gjaldt.
I dag er det helt omvendt. U2s siste turne brakte dem 389 millioner dollar. Plata de slapp samtidig, den med atombomba, tjente de rundt 150 millioner dollar på.
Prisen på en CD har ikke økt så mye de siste 20 åra. Men konsertbillettene er blitt dyre.
Dermed er det i konserter pengene finnes, mens plater hjelper til med å selge ut konserter, ikke omvendt.
De som tjener store penger er konsertarrangørene, som også prøver å få sin del av merchandise, fanklubbene og til og med plateinnspillingene. Det inngås 360-avtaler, der artistene inngår avtale om turne-pr, nett, fanklubb, DVDer, salg, plateavtale osv. Madonna gikk over til Live Nation fra Warner. Live Nation kontrollerer mye, nå også billettsalget.
Konsertbilletter til store arrangementer selges fortsatt raskere enn du kan si finanskrise. Prisen på konsertbilletter eksploderte mellom 1996 og 2003, økningen var gjennomsnittlig på 82 prosent, inflasjonen var på 17 prosent. Det viser en studie fra 2004 av Alan Krueger, økonom ved Princeton.
Det estimeres nå at de store stjernene tjener 7/10 av pengene sine på turne. David Bowie har skjønt det. I et intervju i NY Times i 2002 sa han:
– Den absolutte transformasjonen av alt vi noen gang har visst om musikk vil skje innen 10 år, og det er ingenting vi kan gjøre for å stoppe det. Du bør forberede deg på masse turnevirksomhet, for det er egentlig den eneste unike situasjonen som blir igjen.
Det beste er selvsagt å være superstjerne, da får man det Krueger kaller superstjerneeffekten. Desto større stjerne, jo større sjanse for at du kan bruke teknologien til å nå nytt publikum som igjen vil kjøpe konsertbilletter. I 1981 tok én prosent av artistene 26 prosent av konsertinntektene, nå er det mer enn doblet, til 56 prosent.
De mindre artistene som vil opp og fram sliter, men kan satses på nettet som sin markedsføringskanal. Problemet er selvsagt at ikke alle de musikerne er markedsføringsgenier.
Weekendavisen var optimistiske på disse musikernes vegne i en artikkel forrige uke. Avisa skrev i saken Lyden under overflaten av Per Reinholdt Nielsen (beklager det dumme formatet, e-papiravisa de har er virkelig elendig):
Astrid Meland 