Tag Archives: teknologi

Satser på retro-teknologi

Mens Meland Media jobber med en utgave på balloptikon, driver Mediebedriftenes landsforening for tiden med et stort prosjekt for å lage en løsning for norske e-aviser. De sier i dagens DN og i dagens KK (ikke på nett, versjon av DN hos Kampanje), at de allerede klargjør stoff fra flere norske papiraviser for lesebrett, og at mer skal komme.

Higlights: (trommevirvel)

* De tar utgangspunkt i papiravisen og dekomponerer den til PFD-artikler.

* Prosjektet er forsinket etter at lesebrett-leverandøren de satset på gikk konkurs.

* MBL har ikke skjønt at konkursen tyder på at forretningsideen er feil, og har gravd fram et nytt leserbrett i svarthvitt uten touchskjerm, Hanlin V60. De legger til at de har fått med seg iPad og at de skal teste det også, men holder seg likevel til de opprinnelige prosjektplanene som jo ble laget før iPaden kom.

* En forsker ved Universitetet i Stavanger skal hjelpe til å rekruttere testlesere som får disse lesebrettene: – Det er jo mange som liker sort-hvitt-bilder – de har et eget grafisk uttrykk som i seg selv kan virke attraktivt, sier forskeren til DN.

– Vi tror betalingsviljen kanskje er litt større når du går på de litt dumme brettene, som Kindle og Hanlin. Her  bestiller du bare produktet og åpner det ferdig, istedet for å ha gratistilbud og søkemuligheter like i nærheten som på iPad, sier MBLs prosjektleder Mikal Rohde, tidligere Sesam-sjef.

* To av deltakerne i prosjektet, VG og Ap, har alt sagt at de vil lage iPad-versjon heller.  Men det er viktig at vi blir enig om én versjon for alle aviser i dette prosjektet OG at vi er åpne for det meste.

* Allerede ved utgangen av året håper de å ha klar en konklusjon om den videre strategien.

Prosjektet finansieres av MBL, Kulturdepartementet, Aftenposten, A-pressen, Budstikka, DN, Edda, Hjemmet Mortensen, Polaris, Nationen og Vårt land.

(nå bare ler og ler og ler jeg )

Ok, jeg skal samle meg: Det eneste håpet for dette prosjektet er at det blir så forsinket at når den videre strategien skal legges, har MBL skjønt at det eneste fornuftige er å legge ned prosjektet.

Blant årsakene til at dette ikke går bra er at få ønsker å kjøpe PDF-utgaver av norske aviser som de like gjerne kan kjøpe på papir. Papir er fortsatt en kul teknologi, det ser det ut som mange glemmer stadig.

De som vil kjøpe PDF-aviser foretrekker nok ellers å få avisene i farger.

Avisene har solgt elektroniske PDF-aviser i 15 år i Norge,  det er bare noen Rolf Hansen-junkies i Spania som kjøper dem. Det blir kanskje flere som kjøper PFD-avis om de tilrettelegges for lesebrett, smartphone eller iPad, men det er nok ikke så mange.

Jeg vet ikke om noen vellykkede eksempeler på statiske e-aviser så langt, altså aviser som ikke benytter nettets muligheter. Dette betyr altså at man kjøper en avis med gamle nyheter som ikke oppdateres og som konkurrerer med alle nettavisene som finnes et klikk unna på alle fornuftige leserbrett. De internasjonale avisene som har kommet som e-avis basert på papir, så langt, har til og med video og andre multimediafunksoner (og farger så klart). Jeg har ikke stor tro på at slike utgaver av norske aviser blir en suksess heller, men det er en annen sak.

Det er neppe noe generelt stort marked for disse svarthvittleserbrettene, annet enn for svært svært nerdete bokelskere som ikke vil forstyrres av internett. Her er det forresten, det leserbrettet MBL satser på:

Oppdatert: DT er allerede i gang, og deres sjefredaktør Geir Arne Bore blogger om nyvinningen. Han er nøktern rundt inntjeningsmulighetene og snakker mest om iPad.

Advertisements

4 kommentarer

Filed under Uncategorized

Blir iPad papiravisdødaren?

Det skrives mye om iPad for tiden, en suksess på mange mulige måter,  sist jeg sjekket var tre millioner iPader solgt, og ennå gjenstår lanseringen i mange land, som Norge.

Mange medieledere håper iPad skal redde papiravisene.

Det hadde vært ålreit. Men ikke mye tyder på det, så langt.

Suksesshistoriene med betalingsløsninger for iPad er én så langt. Det er Apple-fanboybladet Wired som kan skilte med suksess.

IPad-versjonen gikk for to uker siden forbi papirmagasinet i løssalg. Papirmagasinet selges det rundt 80 000 i måneden i løssalg, nå er det solgt litt flere app’er. Appen koster 4.99, det samme som papirmagasinet (men mye billigere enn i Norge). Ipad-versjonen er som en fancy PDF, den er laget sammen med Adobe, har multimediainnhold, men er ikke oppdatert, lar deg ikke dele innhold, heller ikke søke. Håpløst gammeldags for et teknomagasin. Men for oss som bor i utkanten som gjerne vil lese gir det mening, hvorfor vente på papirutgaven når du kan få iPadversjonen både billigere og raskere?

Hype er nok forklaringen til en del av suksessen til Wired, og det blir spennende å se fremover om salgstallene holder. Det er ikke usannsynlig at Wired vil tjene penger på dette. Men gamle papirredaktører bekymrer seg nok for er om dette er et nullsumspill.  Papirmagasinet har rundt 650 000 abonnenter. Hvordan vil iPad-salget påvirke papirsalget til Wired? Man kan selvsagt ende opp med at papirutgavens opplag faller på bekostning av iPad-versjonen. Da taper man fort om man lager for billige iPadutgaver og ikke får til annonsesalget på iPad.

Om iPad spiser inn på papirabonnementene, kan iPad bli den lenge bebudede papiravisdødaren?

Mens man før måtte slite for komme på nett med mobilen og det var vanskelig å synkronisere mailen, er det i dag så lett at til og med bestemor klarer å bruke mobilen å surfe på.  Man må anta at gammeldagse mobiltelefoner forsvinner fra markedet, alle får smarttelefoner og kanskje også iPad-løsninger. Altså: Enda flere vil surfe enda mer på nett. De tregeste, grunnfjellet for papiravisene, kan komme til å slutte å lese papirversjonen, de også, når de oppdager hvor enkelt det er.

Og det gjør jo ingenting, så lenge man får dem til å betale for seg. Foreløpig vet vi lite om vi får til det. De første eksemplene er ikke så imponerende. Men dette er førstegenerasjon, og appene utvikles stadig. Her er flere:

Foreløpig ser New York Times sin app-utgave ut som papiravisa, lenkene mangler og man må scrolle og klikke mye for å få sett bildene, bildetekstene og spaltene. Man kan dele innhold, men nettutgaven er bedre.

Sports Illustrated har nyss lansert sin app for iPad, de reklamerer med HD-videoer, ekstra bilder og minidokumentarer. De tar 4.99 dollar, det samme som i kiosken (men billigere enn i Norge.) Popular Sciences app er ganske statisk.

Time og NPR har lansert sin apputgaver også. Times utgave er ikke multimedial. Det ser ut som nettutgaven til NPRs er like kule/ere, og den er gratis.

I app-butikken er det spill og moro som dominerer. Ipaden er et supert leketøy, men kommer vi til å kjøpe aviser her? Gizmodo hadde en tidlig oversikt over det kuleste appsene, ingen var aviser. Cnet har heller ingen aviser på sin toppliste laget i juni.

Tall:

Mye holdes hemmelig, men Murdoch avslørte noen tall for iPad 3. juni:

Den største vinneren var Financial Times sin app: 130 000 nedlastninger.

The Guardian Photo app: 90 000 nedlastninger

Wall Street Journal: 10 000 nedlastninger

Men alle disse appene er gratis (den siste er gratis for abonnenter).

Norge:

Det lille norskspråklige markedet er utfordrende, det er dyrt å lage apps, man må selge godt av app’sene for å få inntekter på det. Distribusjonsmonopolet er brutt med nett,  Mann konkurrerer mot Sports Illustrated, Dingz.no mot Wired. Hvilke velger du? Sterke merkenavn som VG og Aftenposten sier de jobber med app for iPad. Om de satser på å selge enkeltstående tjenester, papiravis i adobe-utforming eller en nettavisaktig versjon basert på html vet vi foreløpig ikke.

Jeg spurte Twitter om eksempler på iPad-suksesser for tradisjonelle mediehus. Her er blant svarene jeg fikk:

JTHORESE @astridmeland De fleste medier som tjener penger på apps, lager tjenester og ikke utgaver.

ASLAUGOK @astridmeland tyske bild relativt suksessfulle på iphone. trolig også ipad.

S_ROERA @astridmeland GQ floppet iallefall totalt. Ryktet var 360 stykk av en utgave! (GQ ble forresten kåret til den kuleste mediaappen for iPad av Digital Trends)

JTHORESE @astridmeland Eneste robuste strategi er å ta en nettavis-approach. Der man utnytter live og toveis. Og får inn penger den tunge veien.

S_ROERA @astridmeland tror #iPad er et steg i riktig retning. Beste bruksområde i dag er skolebøker, IMO.

JOHANHAL @astridmeland Kommer litt an på def. av suksess. WSJ har hatt revenue på $2.4M og Marvel gjør det visstnok rätt okej link »

OIVINDI @astridmeland Wired har én stor fordel for f.eks. norske iPad-eiere: En utgave koster 21 kroner. Samme utgave hos Narvesen: 99 kroner.

Les mer:

Economist: Are apps the future of news?

CNNs skribent slakter iPadutgavene til de store mediehusene. De ser lekre ut, men man blir fort lei av de statiske sidene som utgiverne vil at du skal lese som et papirmagasin. Wireds utgave har ikke en gang søkefunksjon.

Digital Magazines Don’t Encourage Socializing

Interessant nok melder The Atlantic at amerikanske aviser og magasiner tar opp til fem ganger så mye betalt for annonser på iPad. Annonseprisene vil antakelig gå ned etter hvert som ny-effekten blekner.

9 kommentarer

Filed under Uncategorized

Et blogg

I går var det debattmøte om nettdebatt på Litteraturhuset i Oslo arrangert av PEN-klubben.

I panelet satt professor Bernt Hagtvet, bloggeren VamPus, redaktør i Hegnar Online Stein Ove Haugen, leder i Norsk Journalistslag, Elin Floberghagen og førstelektor ved HiO, Audgunn Oltedal. Møteleder Anders Heger.

Meland-bloggen er forhindret fra å mene noe om debatten foreløpig, for Berner Gruppen krever at jeg jobber i deres Konsern i dag. Men det er mulig for alle dem som ikke var på debatten å lese den strålende livedekningen utført av IJs Ingeborg Volan som også er med i NONA.

Fr. Martinsen har blogget om det.

Jan Omdahl med kommentar i Db.no

Noen flere bloggposter?

For øvrig var det mange høydepunkter. Blant annet setninger som inneholdt ord som «et blogg», eller Hagtvedts:

–  Liberaldemokratiet vil ikke felles av en Hitler eller Pol Pot, men drukne i kloakk.

Vampus:

– Det er alltid like rørende å snakke med folk som snakker om ytringsfrihet på nett, som aldri har vært i debatt på nett, og som ikke vet hva en blogger er. Også morsomt å høre folk snakke om «vesentlighetskriteriet» i journalistikken på nett når vi ser forsidene på Dagbladet og VG hver dag.

Heger introduserer ny paneldeltaker:

– Til slutt Stein Ove Haugen fra Hegnar Online, under fullt navn.

Heger oppsummerer innleggene:

– Dette er en debattleders drømmesituasjon, max uenighet. Fra Hagtvedt «vi vil drukne i kloakk» til Haugen «vi vil drukne i vår egen bremsevæske».

Så var det mye «med å respekt å melde» en stund (Har ikke disse menneskene lest Meland-bloggen? Eh, nei, det har de selvsagt ikke.)

Hagtvedt:

– Nettet er et sted der du tømmer deg, ikke egentlig en arena for debatt.

Etter mye om og men gikk det opp for paneldeltakerne at vi twitret og debatterte debatten mens den pågikk. Noe oppstuss omkring det.

Oltedal:

– Til dere som har blogget og twittret innimellom: Det ville dere ikke hatt sjans til hvis vi ikke var samlet her og diskuterte.

Hagtvedt:

– Det er mulig at jeg som ung engelsk tekstilarbeider i 1810 ville ha knust Spinning Jenny. Jeg nekter uansett å være teknologideterminist.

– Informasjon er noe annet enn kunnskap. Kunnskap er noe annet enn innsikt. Innsikt er noe annet enn visdom. Hvorfor er det så få som snakker om kompetansekravene i debatten?

11 kommentarer

Filed under Uncategorized

Watergate-skandalen med internett

Jeg har akkurat sett «All the presidents men» igjen, filmen om Watergate-skandalen og journalistene som avdekket den.

Det tok dem over to år. Med internett ville det gått raskere – og Nixon ville ikke blitt gjenvalgt.

Filmen følger de to journalistenes mot avsløringen. Det er  mange ting de må gjøre som tar fryktelig lang tid. Lese gjennom bibliotekkartotek, spore opp hvor folk bor, finne ut hvem folk er. De gjorde en strålende jobb, men mange av arbeidsmetodene er utdatert i dag.

I et vendepunkt i avsløringen finner Bernstein (Hoffman) ut fra Miami at en  sjekk opprinnelig skrevet ut til en Kenneth Dahlberg, er gitt videre til en av de fem som brøt seg inn i Watergatebygningen.

Det gjøres et poeng ut av hvor dyktige de er som finner fram til denne fyren. Woodward (Redford) setter faktaavdelingen i avisa på saken for å finne ut hvem Dahlberg er. De finner ingenting, bortsett fra et fotografi fra 1967. Bildeteksten på fotografiet knytter ham til Minnesota-området.

Dernest ser vi Woodward sitte på Washington Post og bla gjennom haugevis med papirtelefonkataloger for finne nummeret til Kenneth H. Dahlberg. Det opplyses at han senere får nummeret via Opplysningen og ringer ham.

I 2008 ville dette tatt ett minutt.

trehold

Og så noe annet som minnet meg om det samme:

I en interessant oppskriving av Treholt-saken i Aftenposten i dag står det om innbruddet POT gjorde i Treholts leilighet. De fant notatet «Nussdorferstr. Klima» i hans syvende sans. De antok at det dreide seg om et planlagt møte med Treholts føringsoffiser, Titov, men hvor?

Etter det retten beskriver som en omfattende etterforskning fant man ut at det fantes en forretning ved navn Klima i Nussdorferstrasse i Wien.

De dro på møtet, og fotograferte Treholt sammen med Titov. Fem måneder senere ble han arrestert.

At internett er en smart oppfinnelse er ikke noe nytt.

Disse eksemplene fikk  meg likevel til å tenke på hvor tungvint ting var før, og hvor mye mer ekstra tid det gir journalistene i dag. Det spørs om det er riktig, at at de hadde så mye bedre tid til å lage skikkelig journalistikk før, når de halvparten av tiden lette etter telefonnummer.

I tillegg gir de nye tjenestene på internett helt nye muligheter til å få informasjon for journalister, blant annet via Flickr, Twitter, Facebook. De som ikke henger med her, lager ikke de beste sakene i fremtiden. Metoderapportene til SKUP vil forandres mye.

Noe å tenke på for Agnes Ravatn, som synes internett er et skrekkabinett.

8 kommentarer

Filed under Uncategorized

Ny trend: Skummel sex-sms-terrorisme brer om seg

Nedenfor følger en sms-utveksling mellom en venninne og en  totalt ukjent mann som foregikk i natt.

Søk i telefonkatalogen avslørte mannens navn og bosted, men han er fortsatt ukjent. Internett var til lite hjelp, kun to, uinteressante treff på navnet. Ingenting på nettsamfunn heller.

(NB! Språket dette innlegget er holdt i er upassende, men det er denne gjøken av en sms-terrorist sin skyld.)

Her er referatet:

Melding fra ukjent nummer:Hei! Christian her. Hvem er du? Jeg har lagret nr ditt, kanskje vi har chattet el flørtet på byen engang?

Jeg: Christian?

Han: Ja hvem er du. Jg er 35 og bor i Oslo. Jobber som fotograf. Hvor liker du å gå ut? Er singel og elsker å flørte;-)

Han: Er i flørtehumør i kveld;-) Du da?

Jeg: Skeptisk.

Han: Hehe, men liker du å flørte da?

Jeg: Tenker at dette er noen som tuller med meg. Stemmer det?

Han: Sorry… Har ikke peiling på hvem du er ennå. Kan du hjelpe meg?

Jeg: Hva er jeg lagret som da?

Han: Anita. Har jeg rett? Gi meg noen hint da?

(Her meldte jeg meg først ut av samtalen, men det gjorde IKKE han)

Han: Har du vært på quarten?

Han: Lyst til å flørte eller? har noen frekke fantasier… ;-.

Han: Sovna du eller? Synd…

(Og her begikk jeg den bommerten å la meg overtale av Hilde til å be om hva de frekke fantasiene gikk ut på… Big, big mistake!)

Jeg: Hva går de frekke fantasiene ut på?

Han: Tør du høre det da? Ligger i senga med en KJEMPEstå…;-. Ringer deg gjerne

Jeg: Det passer dårlig. Du får ha det fint, men ikke send flere meldinger.

(Her meldte jeg meg ut for godt, sendte ikke flere svar. Men meldingene bare fortsatte å renne inn.)

Han: Er veldig glad i å kysse og kline:-X Hva med deg? Elsker å bruke tunga også..

Han: Elsker å slikke fitte… Og er god på det  Si fra hvis du er interessert da…:-9

Han: Vil du høre en frekk fantasi eller to?

Han: Vil gjerne fantasere litt hvis du har lyst..  Er kåt.. ;-9

Han: En fantasi: Kanskje du vil suge kuk mens jeg slikker fitte? :-9 Er med på det meste jeg… Har en lang og leken tunge…

Han: Har en KJEMPEkuk… Hvis du er interessert..;-. Drøm søtt da.

(Og med det takket han heldigvis for seg. Klokka 04.36.)

(Legg merke til sms-ubalansen her. Han sendte 16 meldinger, hun seks. Etter det internasjonale sms-regelverket kan man ikke sende flere enn to meldinger på rad om man ikke får svar.)

Meland-bloggen tar opp denne saken med sex-sms’ing bare for å hjelpe leserne og advare mot en farlig ny  utvikling som viser hvor alvorlig det kan bli når feil personer får tak i ny teknologi. På grunnlag av den informasjonen vi har, kan vi fastslå at dette er i ferd med å bre seg som en, ny, skummel sextekno-trend. Sjekk bloggeren Centimenti, som også ble utsatt for sms-terror i natt!. Kommunikasjon via mobiltelefoner og internett bør reguleres strengt.

La meg minne om en annen skummel trend som VG meldte om for en tid tilbake, nemlig sexgnikking på trikken. Og vi så jo hvordan det gikk!

8 kommentarer

Filed under Uncategorized

Blogging er så 2010

Det måtte selvsagt en kollega til, for at denne bloggen skulle få MSM-omtale. Hurra! Les saken til Norges beste mediekommentator Jan Omdahl:

Blogging er så 2004.

Han mener ikke det altså. Det er et viktig sitatstrek der. En eller annen fyr i Wired har sagt at blogging er ut, sosiale nettverk er inn.

Jeg for min del, som born again-blogger, tror like gjerne bloggene kan erstatte de sosiale nettverkene, eller i alle fall leve godt ved siden av dem.

Siden web 3.0 i større og større grad betyr at du kan ta med deg innholdet ditt dit du vil, kan bloggen fungere som ditt hovedsted på nettet, vel så gjerne som Facebook.

Jeg tar for eksempel med meg RSS-feeder, Flickr-bildene mine til denne bloggen, del.icio.us-lenkene, videoer, kommentarer jeg skriver andre steder mm.

Til Facebook-profilen min kan jeg ikke ta med Flickr-bildene mine.

Jeg er altså medlem av en rekke netttjenester for å få disse fuksjonene, men jeg orker ikke gå innom hver dag. Jeg vil gjerne ha det samlet.

Få klarer å være aktive medlemmer av 10 sosiale nettverk. De som vinner er de som er villig til å åpne opp, de som lar deg bestemme over ditt eget innhold og flytte det dit du vil.

Om bloggene blir så fleksible som vi ønsker oss, kan vi som bruker dem fornye dem, pimpe dem, bygge om, redesigne så ofte vi vil, noe som er mer fleksibelt enn Facebook per i dag. Vi blir selvsagt fortsatt medlem av nye tjenester, men vi tar med oss innholdet til bloggen vår.

De sosiale nettverkene er mer effektive til å skaffe nye venner, men med tjenester som Twingly, har jeg allerede fått mange nye bloggvenner her hos meg. Og gjør man det riktig, blir det mulig å ta med seg Facebook til bloggen sin også.

Den som går av med (midlertidig) seier kan like gjerne våre en bloggplattform som et sosialt nettverk.

Bente Kalsnes skriver forresten at vi gjør mer av alt på nettet. Det har hun rett i.

Legg igjen en kommentar

Filed under internett, Nettaviser, teknologi, Uncategorized, web 3.0