
Begrepet var riktignok ikke oppfunnet da, men den amerikanske presidenten Wilson blir likevel plassert i den kategorien av den konservative forfatteren Jonah Goldberg. I boka Liberal Fascism skriver han, og ja, det høres sutrete ut, at vi har misforstått helt hvem det er som er det virkelige fascistene. De finnes selvsagt på venstresida.
Weekendavisen har en anmeldelse i siste utgave, jeg har hørt fra sikre kilder at boka skjemmes av aggresiv høyresideforurettethet, men det er mange morsomme og rare historier i den som er verdt å få med seg.
Wilson var president fra 1913 til 1921, og Goldberg mener han var den første statslederen i det 20. århundret som gjør seg fortjent til betegnelsen «fascist.»
Wilson satte visstnok flere dissidenter i fengsel enn Mussolini gjorde gjennom hele 1920-tallet. Han utøvde flere overgrep mot sivile rettigheter enn den samme M, og lagde et mer effektivt propagandaapparat (visstnok verdens første) enn Mussolini.
Det som skjedde under McCarthys vanvittige korstog i 1950-åra tåler overhodet ingen sammenligning med det Wilson og hans likestinnede progressive gjorde mot USA på 1910-tallet, skriver forfatteren. Og det er mer:
Wilson fikk lagt ned tidsskriftene som var kritiske til ham, det dreide seg om flere hundre.
I 1917/18, under første verdenskrig, fikk han gjennom en lov som forbød all kritikk av regjeringen, selv innenfor husets fire vegger. Titusenvis av amerikanere ble arrestert.
Det amerikanske justisdepartementet opprettet en såkalt American Protective League, formålet var å overvåke befolkningen. I 1918 hadde den avdelinger i over 600 amerikanske byer. Mer enn 250 000 amerikanere var tilknyttet organisasjonen. De åpnet naboens brev og overhørte samtalene deres. Regjeringen fikk rapporter om forræderisk atferd. USA ble til en politistat under krigen, skriver forfatteren.
Wilson var på sporet før han ble valgt til president. Han gjorde narr av uavhengighetserklæringen og mente det som ble sagt om individets umistelige rettigheter var abstrakt vrøvl som hørte fortiden til. Wilson var bla. inspirert av Bismarck, han ønsket en stor stat og slutt på «ureguelrt individualisme».
Mer moro:
H.G. Wells mente mørkere raser og mentale avvikere skulle utryddes.
George Bernard Shaw snakket om å opprette en menneskeanstalt hvor de beste fikk reprodusere seg.
John Maynard Keynes var opptatt av eugenetikk fra til 1945.
Goldberg ser ut til å klistre fascistmerkelappen litt for raskt på alle sine meningsmotstandere på venstresida, så jeg er ikke sikker på hvor mye vi kan stole på ham. Men det var morsomt da han var hos min favorittalkshowhost, den langt mer venstrevridde Jon Stewart.