0.2 mm. regn utløste kaos

I fjor sommer falt det 0.2 mm.  regn på én dag i den chilenske byen Iquique, mot normalt 0.6 mm. nedbør i året. Byen ligger i Atacama-ørkenen, det tørreste stedet på jorda. Ved mange av målestasjonene her er det aldri målt nedbør.

Denne regnfulle sommerdagen ble det kaos. 4000 hus ble ødelagt og det elektriske anlegget skadet. I Norge ville 0.2 mm. regn nærmest ikke plaget solbaderne.

Poenget er, ifølge nok en artikkel jeg leser i Weekendavisen, at det som er katastrofer et sted knapt er merkbart andre steder.  Den er som oftest vår egen manglende evne til å tilpasse oss som fører til kaoset.

For 250 år siden mente de fleste at Gud straffet oss med naturkatastrofer. Rosseau var en av de første til å forkaste dette. Han skrev til Voltaire etter 1755-jordskjelvet i Lisboa at hverken Gud eller naturen hadde diktert borgerne til å bo i flereetasjers hus.

De siste årene er det registrert en firedobling i antall katastrofer. Bangladesh, katastrofeland nr 1. på 1990-tallet, har klart å redusere antallet dødsfall som følge av katastrofer til nesten null gjennom utdannelse, katastrofeberedeskap og varslingssystemer.

Dette er den knustørre ørkenen.

Fengselsopphold. Et pusterom. Lærte ingen triks

Weekendavisen har i siste utgave en omtale av Inge M. Bryderups bok Ungdomskriminalitet, socialpolitik og socialpædagogik.

14 unge kriminelle er intervjuet. Metoden er grounded theory, innsamling av opplysninger så rene som mulig, ingen ledende spørsmål som «Har du hatt en dårlig oppvekst» eller «Er det kjipt å sitte i fengsel?»

De unge avviser at ble kriminelle fordi de søkte fellesskap og status i en gjeng.  De ble ikke gjengkriminelle. De kjedet seg, og sier selv at de derfor gjorde alt mulig galt. De oppgir også at de var ensomme, men bare én fikk status og prestisje av stjeling (av biler).  De sier sjelden at straffen de har fått har vært urettferdig. De tar selv fullt ansvar for det de har gjort, selv om intervjueren forstår at de har hatt familier med narkomisbruk og kriminalitet.  De opplever ikke etnisk bakgrunn som vesentlig for kriminalitet. Mangel på venner og familie som har bekymret seg for dem er felles. Det er sjelden de husker tiden i fengsel (11 av dem har sittet i vanlig fengsel for voksne) som dårlig, bortsett fra som har sittet på isolat.  De som har sittet inne i kortere perioder forteller at de kunne lese, se tv, få en tenkepause. De opplevde ikke fengsel som avskrekkende, men en nøytral mulighet for å få ro. Nesten ingen av dem sier de lærte tjuvaktige triks i fengselet, i motsetning til den sedvanlige fremheving av fengsel som forbryterskoler. Én av de 14 forteller at han lærte 14 måter å bryte opp et hus på, ellers lærte ingen av dem noe videregående krim.  De fleste av dem er nå på vei ut av krimintalitet. De fremhever én spesiell person, en kjæreste eller pedagog som ga dem tillit, som hjalp dem på veien.

Praktisk eurytmi

Det er krise i mediebranjen og Meland Konsernet velger også billige løsninger. Som å ROFL av eurytmi, Rudolf Steiner og biodynamisk jordbruk. For dette er både billig og bra.

Det er Weekendavisen som har besøkt Järna, Nordens sentrum for biodynamisk landbruk. Journalist Anders Holst Markussen synes brokkolien her er best i verden.

Metodene som brukes her ligner litt på homeøpati. En såkalt humusblanding av kumøkk brukes til gjødsling  – men bare 100 gram per hektar land. Det tilsettes også kisel (som egentlig er strandsand), som skal styrke plantenes fotosyntese og evnen til å danne næringstoffer. Det tilsettes fem gram kisel per 30 liter vann,  som brukes til ett hektar land.

Her følger noen av bøndene fortsatt oppskriftene som Rudolf Steiner lagde i 1924. De møtes og lager preparatene de trenger i fellesskap. Både humus og kisel legges i kuhorn som graves ned hhv. vinter og sommer, for noen av bøndene er det viktig at månen står i det riktige stjernebildet på himmelen. Slik konsentreres kosmisk energi i hornene.

Bark som brukes i komposten legges i hjerneskallen til et dødt dyr og kamilleblomsten som også skal i kompostbingen, legges i kutarmer. Preparatene kalles BD 502 – 507. Hver kompostbinge får en teskje tilsatt.

Man bruker fortsatt bare plantene Steiner foreslo. Og alt har en grunn. Kamilleblomsten brukes fordi blomsten har en effekt på tarmene. Når kombinasjonen gjøres på nytt i jorda med en død tarm er poenget av delenes energi føres sammen og maksimeres.

I området finnes en treårig landbrukshøyskole og sykehus hvor blant annet kreftpasienter kommer for å prøve en ny behandling.

En av de som jobber på en av gårdene sier:

– Man forsøker å samarbeide med elementene man ikke ser. Altså med kosmos, elementærvesner. I høst hadde vi besøk av eurytmister og geomanter til å definere jordas kraftpunkter. Eurytmistene gikk rundt sammen med oss medarbeidere og til slutt stilte vi oss midt på jordet mens vi holdt hverandre i hendene. Vi mediterte. Vi lukket øynene og hilste på stedets vesener. Vi bad dem velkommen igjen. Det finnes elementer i jorda, de forbinder jorda med himmelen. Elementærvesen liker å samarbeide med glade mennesker. Er menneskene forvirret og ulykkelige blir vesnene også mer avdempet, og det merker plantene.

Ja takk, jeg tar en agurk og 17 meter lange sædceller

Journalister pleier å følge med på NTBs innenriks- og utenriksmeny som de sender ut hver morgen.  Her får man oversikt over hva som skjer i løpet av dagen og kanskje en ide til en sak man burde dra ut å dekke.

I dag har vi følgende godbiter:

Norges speiderforbund har landsleir.

Landsturneringen i sjakk.

Produksjonsindeks for industrien.

Samferdselsminister Liv Signe Navarsete er i Berlin. Besøk til en ladestasjon for elbil.

Kong Harald besøker Litauen.

I denne situasjonen er det  vanskelig å forstå at folk klager på agurknyhter. Vil de heller ha dekning av speiderleir på Åndalsnes enn for eksempel denne godbiten som jeg fant i Weekendavisen i dag?

Gigantsæd

Visse arter mikroskopiske skalldyr produserer sæd som er mange ganger større enn dem selv, og denne gigantiske sæden har til dags dato vakt forskernes undring. De aller fleste arter produserer nemlig sæd på under en millimeter. Hvos mennesket skulle produsere sæd i samme størrelsesforhold som disse mikroskopiske dyrene ville det svare til sædceller som var 17 meter lange.

Nå har forskere fra blablabla funnet ut at kjempesæden ikke er av ny dato. Fossiler viser at allerede for 100 millioner år siden produserte et lite skalldyr ved navn ostracoda kjempesæd. Det koster store mengder energi for hannen å produsere sæden og senere for hunnen å bære sæden, men antakelig var gigasæden en evolusjonær fordel. De har antakelig satset på kvalitet foran kvantitet, disse smådyrene. Resultatet ble gigantsæd.

Dagens astrologispalte

Dagbladet kjører denne uka en interessant serie om «den nye kulturkampen». Del 1 handlet om integrering, del to er om skolen. På fredag kommer den siste artikkelen, om biologi. Det handler om oppgjøret med kulturradikalerne, som flere mener er i full gang, angrepet kommer særlig fra høyresida, mener DBs skribenter.

Bjørgulv Braanen skriver i dagens leder i Klassekampen at han er uenig i Dagbladets tese om at angrepet først og fremst kommer fra høyreintellektuelle.

Det kan være mer opplysende å se tendensene til «stemningsskifte» som et uttrykk for økende misnøye med de siste tiårenes nyliberalistiske hegemoni – en tillitskrise for den nyliberalistiske staten. Befolkningene føler i større og større grad at staten ikke arbeider for fellesskapets interesser; politikerne er «låst» inne av markedskreftene og er maktesløse i forhold til en utvikling mange bekymrer seg for, enten det dreier seg om velferd, arbeidsforhold eller innvandring. Misnøyen med det nyliberalistiske hegemoniet og de markedsliberale elitene er derfor grunnleggende sett et opprør nedenfra, fra venstre.

Jaggu, er det dette befolkningen føler? Har Klassekampen puttet astrologi og krystallkule i verktøykassa til lederskribentene? Eller dreier det seg om en leder i kategorien «Utopiske ledere vi håper vi får på trykk en dag».  Jeg må i alle fall per i dag bruke forstørrelsesglass for å få øye på dette påståtte opprøret fra venstre. Men så er jo også forstørrelseseglass et helt vanlig redskap i disse kretsene.

Jeg er heldigvis ikke trendanalytiker, men jeg har selvsagt registrert jevnlige angrep mot diverse kulturradikale ideer lenge fra mange hold. Blir det større til høsten rundt valget? Kommer de «høyrevridde», som Dagbladet skriver om, for fullt?

Temaet er omfattende. Det er ikke helt enkelt å sette opp forenklede, rene motparter her.

Den morsomste i serien av saker om oppgjøret etter 68’erne hadde Weekendavisen i fjor. De intervjuet barna til sentrale, frihetselskende danske raddiser. Flere av dem var sure. De var lei av å se på at foreldrene hadde sex og fikk råtne tenner fordi tannpussen var frivillig.

Woodrow Wilson: Fascist

Begrepet var riktignok ikke oppfunnet da, men den amerikanske presidenten Wilson blir likevel plassert i den kategorien av den konservative forfatteren Jonah Goldberg. I boka Liberal Fascism skriver han, og ja, det høres sutrete ut, at vi har misforstått helt hvem det er som er det virkelige fascistene. De finnes selvsagt på venstresida.

Weekendavisen har en anmeldelse i siste utgave, jeg har hørt fra sikre kilder at boka skjemmes av aggresiv høyresideforurettethet, men det er mange morsomme og rare historier i den som er verdt å få med seg.

Wilson var president fra 1913 til 1921, og Goldberg mener han var den første statslederen i det 20. århundret som gjør seg fortjent til betegnelsen «fascist.»

Wilson  satte visstnok flere dissidenter i fengsel enn Mussolini gjorde gjennom hele 1920-tallet. Han utøvde flere overgrep mot sivile rettigheter enn den samme M, og lagde et mer effektivt propagandaapparat (visstnok verdens første) enn Mussolini.

Det som skjedde under McCarthys vanvittige korstog i 1950-åra tåler overhodet ingen sammenligning med det Wilson og hans likestinnede progressive gjorde mot USA på 1910-tallet, skriver forfatteren. Og det er mer:

Wilson fikk lagt ned tidsskriftene som var kritiske til ham, det dreide seg om flere hundre.

I 1917/18, under første verdenskrig, fikk han gjennom en lov som forbød all kritikk av regjeringen, selv innenfor husets fire vegger. Titusenvis av amerikanere ble arrestert.

Det amerikanske justisdepartementet opprettet en såkalt American Protective League, formålet var å overvåke befolkningen. I 1918 hadde den avdelinger i over 600 amerikanske byer. Mer enn 250 000 amerikanere var tilknyttet organisasjonen. De åpnet naboens brev og overhørte samtalene deres. Regjeringen fikk rapporter om forræderisk atferd. USA ble til en politistat under krigen, skriver forfatteren.

Wilson var på sporet før han ble valgt til president. Han gjorde narr av uavhengighetserklæringen og mente det som ble sagt om individets umistelige rettigheter var abstrakt vrøvl som hørte fortiden til. Wilson var bla. inspirert av Bismarck, han ønsket en stor stat og slutt på «ureguelrt individualisme».

Mer moro:

H.G. Wells mente mørkere raser og mentale avvikere skulle utryddes.

George Bernard Shaw snakket om å opprette en menneskeanstalt hvor de beste fikk reprodusere seg.

John Maynard Keynes var opptatt av eugenetikk fra til 1945.

Goldberg ser ut til å klistre fascistmerkelappen litt for raskt på alle sine meningsmotstandere på venstresida, så jeg er ikke sikker på hvor mye vi kan stole på ham. Men det var morsomt da han var hos min favorittalkshowhost, den langt mer venstrevridde Jon Stewart.

Incest – en god gjerning

For 2000 år siden praktiserte persere, egyptere og grekere incest uten å skamme seg, det var tvert om gjerne en god gjerning. Det forteller egyptolog Paul John Frandsen i en halvgammel utgave av Weekendavisen (ikke på nett) som jeg leser fordi jeg ikke fikk noen sist helg.

Han har funnet materiale som viser at ekteskap innenfor familien var fullstendig ukontroversielt i romertidens Egypt.

I senantikkens Iran har han funnet dokumentasjon på det samme. Før islam kom til Iran, dominerte zaratustrismen, som tidlig utviklet en forestilling om at det var en god gjerning å gifte seg nære slektninger, man ville da belønnes i neste verden. Å ikke gifte seg med en slektning var en fromhetsbrist. Å gifte seg i familien het xvetodah, og det var mor, søster eller datter man skulle gifte seg med for å bli frelst.

For Egypts del er det romernes skatteopptelling kilden. De gjennomførte den hvert 14. år, og alle familier ble registrert i detalj. I materiale finner man ekteskapskontrakter mellom søsken og av og til også detaljer om skilsmissen deres. Mange av disse familiene var greske.

I Hellas er det dokumentert ekteskap mellom halvsøsken, også her ser det ut til å ha vært uproblematisk.

Det har lenge vært kjent at noen faraoer av og til giftet seg med søstre, men det har vært vanlig å avvise dette som uttrykk for vanlig praksis. Men filologer har lenge kjent til tekster om incest som vanlig praksis.

Fransen ser ut til å mene at forskere og især antropologer ikke har turt å ta i dette materialet tidligere, selv om de har visst om det har de avvist det som tull. Hva vi legger i begrepet incest varierer også mellom kulturer.