Jeg tror ikke lenger likevel at quisling er et så utbredt begrep som norske språksjåvinister vil ha det til.
Se hva jeg fant i USA, i Madison, Wisconsin:
Vidkun Quislings yngre bror Arne (født 1898) flyttet til USA i 1923 som ferdigutdannet ingeniør. Han var den eneste i denne familien som førte genene videre, Vidkun hadde ingen barn, søsteren Esther døde ung, Jørgen mistet kona og ble gal (og barnløs), og flere søsken var det ikke. Arne fikk en datter med en norsk kvinne. Han skiftet ikke navn, men levde videre med sin familie i Brooklyn, helt isolert fra det norsk-amerikanske miljøet. I 1980 ble han kjent for allmennheten, han var tilgodesett i Maria Quislings testamente, hun døde i 1980.
I tillegg dro Arnes onkel Andreas Quisling, lege, over til USA.
Det er hans etterkommere som har spredt seg over hele landet, fortsatt de fleste som leger.
Sønnene til Andreas Quisling, nemlig Abraham, Rolf, Gunnar og Sverre Quisling (og kanskje Axel), var alle leger, og drev legepraksisen videre etter faren. De opprettet Quisling-klinikken på bildet sammen.
Gunnar døde i 1951, og vi vet om ham fra en nekrolog at han fikk Legion of Merit for innsatsen under andre verdenkrig. Han deltok i invasjonen av Normandie, og designet blant annet gassmasker for soldater med briller. Han jobbet også med giftgasser, og fikk sin utdannelse i Wien. Gunnar var altså søskenbarnet til Vidkun. Mest tenkelig var Andreas bror av Vidkuns far, presten Jon Lauritz Qvisling (han skrev med v). Det ser ut som denne amerikanske familiegrenen tok veldig avstand fra Vidkun, noe broren Arne ikke egentlig gjorde.
Sønnen til Gunnar, Richard, er lege i dag (øre, nese , hals han også), og det er også broren Ronald Quisling, han jobber i Florida. Richards datter er barnelege.
Sverre ser ut til å ha dødd som 101-åring i 2001. Noen måneder etter døde den siste Quisling-broren i denne generasjonen, nemlig Rolf.
Elvis Costello har kjørt forbi klinikken og har den med i låta Green Shirt.
Nancy Feingold (navnet må da være jødisk?) jobbet ved Quisling-klinikken fram til 1996, da den ble nedlagt.
Men Quisling reiste seg igjen. I 2000 ble Quisling-komplekset pusset opp , etter at det var nær ved å ble revet, fant noen ut at det var bevaringsverdig. Her er et nytt bilde. Den ærverdige klinikken er blitt til Quisling Terrace apartments.
Men Quislingklikken finnes fortsatt den også, Richard Quisling i Nashville driver den, ifølge quislingclinic.com.
Astrid Meland 
Greit med oppdatering.
Med påfølgende tankerekker i et blondt hode.
Som for eksempel at det må da ha vært et godt hode på de guttene. Noe det blonde hodet ikke føler seg som for tiden. Et godt hode altså.
Godt hode, men noen tippet det jo over for. Vidkun og Jørgen var stormannsgale, Jørgen tippet over i sinnsykdom, Vidkun ble henrettet. Søsteren Ester døde ung, også har vi Arne da, og hans etterkommere, han var ingeniør. Søskenbarna som ble leger ble veldig leger også gitt. Det finnes enda flere Quisling-leger i USA enn dem jeg har nevnt her.
Interessant artikkel av deg, Astrid.
Forresten, hvordan har du det?
Eller, som Arne Næss (1912 – 2009) engang sa, det dreier seg ikke om hvordan du har det, men hvordan du tar det.
Både har og tar det bra. Mulig med noen autistiske trekk.
Hei, fint at du har det fint. Jeg har det også fint i Tigerstaden.
La oss legge spøken din i innlegget litt til side. Du har ikke engang «muligens autistiske trekk». Du ligger selvfølgelig veldig langt unna slike muligheter. Derimot vedtas det herved at du er en eksemplarisk person med både gode trekk og gode artikler, hilsen fagmannen (ikke handy snekker, men papirmannen).
Hei Astrid!
Jeg har enda ikke lest hele innlegget ditt, men da jeg kom til » Jørgen mistet kona og ble gal (og barnløs)», ble jeg litt forvirret. Siden jeg da er etterkommer av Jørgen Quisling synes jeg dette er veldig rart. Har kilder fra arkivverket.no om du vil se 🙂
Jeg jobbet i Madison tidlig på 1980-tallet og på en av mine vandringer kom jeg uforvarende over The Quisling Clinic. Jeg husker det ga et støt i mellomgulvet – sikkert mer da enn det ville ha gjort i dag. Men det er en spesiell bygning, og det er fint at den blir bevart (selv om jeg synes de hadde spjåket den fælt ut på bildet).