Nyhet! NÅ: Meland-bloggen tør ikke å ta debatten

Ali Esbati har skrevet i Samtiden i dag at venstresida må tørre å ikke ta debatten. Han er lei av «høyrepopulistene» (uklart hvem det er) som setter premissene i innvandringsdebatten. Det fører til at ellers godtmenende folk som SVs Snorre Valen, KKs Bjørgulv Braanen, Venstres Abid Raja og Dagbladets Trude Ringheim sammen med en rekke andre sier at «vi må tørre å ta debatten.»

Esbati mener vi må tørre å ikke ta debatten:

Det handler på et mer dyptgående vis om hva man tillater seg selv å debattere.

Eksempler på debatter som vi ikke burde ha tatt tidligere er den om den  gjerrige jøden i mellomkrigstida og de overseksuelle negrene som voldtok hvite kvinner på 1900-tallet.

I Sverige har man nektet å snakke med Sverigedemokraterna, og dermed har de lykkes bedre med å bekjempet høyrepopulismen, mener han.

I Danmark er muslimhets vanligere enn wienerbrød. Og i dag utsettes ikke-vestlige innvandrere og særlig muslimer for hemningsløse generaliseringer daglig fra et godt organisert, islamofobt miljø i Norge, mener han.  Islamofobien er stadig dypere normalisert i offentligheten. Men innvandringsmotstanderne er ikke egentlig opptatt av å diskutere hvordan problemer skal løses, men bare å tegne et negativt bilde av innvandrere. Rasismen reproduseres, og de mektige samfunnsaktørene og mediekommentatorene som sier vi skal tørre å ta debatten er med på det. Dette er «diskursiv eliterasisme», og det bør vi ikke bli med på lenger.

Pressen og mange andre eliter har gjort store anstrengelser for å markere at islamofobe og innvandringsfiendtlige holdninger ikke skal ses på som rasisme, siterer Esbati forskeren van Dijk på.

Argumentet om at det er bedre at meninger som allerede finnes i folkedypet får komme opp på overflaten holder ikke, mener Esbati. Når kommenatatorer tar opp disse holdningene blir det verdensbildeskapende. Det er best å holde slike syn for seg selv rundt kjøkkenbordet.

Og, helt til slutt, det er kapitalistiske interesser (oljedrevet) som står bak:

Den nye bølgen av vestlig rasisme er etterlengtet av sterke økonomiske og politiske eliteinteresser.

Hvordan denne ikke-debatten skal foregå står det ikke mer om i Esbatis innlegg. Til Klassekampen i dag sier han at det er klart man skal kunne diskutere politihijab.

Meland-bloggen gleder seg til debatten som følger. Eller blir det noe? Delta i debatten om debatten i debattfeltet under.

Festsnusing av kokain

Jeg kjenner noen som festrøyker eller festsnuser. De fleste ville antakelig ikke festsnust kokain. Men nikotin er antakelig like avhengighetsskapende. Willy Pedersen nevner flere eksempler i en artikkel i siste Samtiden:

Da matrasjonene var nede i under 1000 kcal om dagen i Nacht und Nebel-leirene under krigen, byttet likevel avmagrede fanger, døden nær, bort matrasjoner mot sigaretter.

I Berlin i 1945 levde folk i ruiner uten mat. Husmødre byttet bort barnas rasjoneringsmerker  for brød og  melk, mot sigaretter til seg selv.

Julia Hansen skriver i boka A life in smoke om da  hun sluttet. Hun kjøper 72 fot med kjetting som veide 20 kilo, samt to hengelåser. Den ene ble festet til foten hennes, den andre radiatoren i stua. Nøkkelen får mannen hennes, som drar på jobb. I boka skriver hun om hva som skjer de sju første dagene hvor hun er fastlåst. Det er alvor, ikke iscenesatt underholdning.

Pedersen tror at sigarettene vil være ute av butikkene og inn på apotekene innen 10 år. Han tror også at om 15 år er de som er nikotinavhengie med på rehabiliteringsprogram som minner om dagens metadon-opplegg. Også oppstår det et illegalt marked for nikotin, akkurat som i dag med cannabis.

Meland-bloggen er litt skeptisk, men Pedersen skriver om snus også, vårt yndlingstema, og da smelter vi. Han mener årsaken til at myndighetene ikke ønsker å anbefale det åpenbart smarteste, nemlig overgang fra sigaretter til snus. Det er antakelig er mye mer effektivt for røykestopp enn nikotintyggis, og helt klart svært mye  mindre helseskadelig. Pedersen mener myndighetene  ikke har tatt inn over seg hvor dyp avhengigheten av nikotin faktisk kan være, og mener det snart kommer metaforer som kobler nikotin og heroin.

Hva han mener han så om de endrede bildene av snuserne? Her går utviklingen i motsatt retning. Snusere er:

– Dyktige fotballspillere på landslaget, intellektuelle, kvinnelige stipendiater i sosiologi.

Vil DU fremstå som en heroinist på trygd eller stipendiat med smart prosjekt? Enkelt valg, synes Meland-bloggen. Også så sunt!

Cathrine Sandnes er ikke sin mann – men de ligner litt

I dag har DN en morsom sak om at Cathrine Sandnes, redaktør for Samtiden, har avvist en artikkel fra medieprofessor Helge Rønning og advokat Anine Kierulf.

Artikkelen deres var en kritikk av den mye omtalte Dag Solstad-artikkelen om ytringsfrihet som sto på trykk i forrige nummer av Samtiden.

Jeg har ikke lest Rønning og Kierulfs artikkel, som har kommet på trykk i Nytt Norsk Tidsskrift, og vet ikke om den er god, og om avslaget var fornuftig eller ei. Rønning er selvsagt kritisk til refusjonen, blant annet fordi han mener det er en selvmotsigelse å starte en debatt om ytringsfrihet og ikke ønske kritikk av de samme ytringene. Han slår til:

– Kanskje ønsker ikke Samtiden en debatt om den autoritære lengselen til en tidligere AKP (ml)-er. Aslak Sira Myhre, som er gift med Cathrine Sandens, er jo tidligere leder for RV. Det er ihvertfall ikke unaturlig å spekulere i de baner, sier Rønning til DN.

De uelegante reaksjonene fra Sandnes kan tyde på at Rønning og Kierulf treffer et svakt punkt hos Sandnes. Hadde hun vært tryggere i sin begrunnelse for refusjonen, hadde hun svart langt coolere, som for eksempel «artikkelen holdt ikke mål.» Men det er alt for mye nebb og klør i forsvaret hennes, til at det fremstår som helt troverdig. Hun sier for eksempel Rønning og Kierulf farer med løgn når de påstår at artikkelen var bestilt.

– Det er spesielt at en professor og en jurist synes det er så sårt å bli refusert, at de faktisk lyver om bakgrunnen for det. De vet tydeligvis ikke forskjellen på å varsle en artikkel og få den bestilt, sier Sandnes.

Hadde jeg vært Sandens, ville jeg nok heller sagt at dette må bero på en misforståelse. Det kan forresten godt hende DN har fremstilt henne mer i sinna forsvarsposisjon enn hun i virkeligheten var, det må jeg ta forbehold om.

Hun fortsetter i samme leia med å bringe konspirasjonsteori-kortet på banen:

– Jeg er ikke min ektemann. Hvis Rønning mener at en refusjon av hans arbeid må forklares med en politisk konspirasjonsteori, har han et stort problem med sitt eget selvbilde, skyter Sandnes tilbake.

Sandnes trykker selvsagt en rekke artikler hun er uenig med budskapet i. Men som alle andre redaktører og journalister, bør vel hun være vant til at spørsmål om habilitet og ståsted stilles jevnlig. Mange redaktører tåler det, og argumenterer tålmodig, uten å desperat dra fram selvbilder og konspirasjonsteorier.

Jeg vet godt at Sandens ikke er sin mann. Men det er vel lite som tyder på at hun står kilometervis unna sin mann politisk. Han sto forresten fram som kommunist i 2008.

Jeg synes følgende setning fra Sandnes sier mye:

– Jeg oppfattet at en del av innholdet var gammelt oppgulp basert på Helge Rønnings personlige motforestillinger mot Solstad.

Oversatt betyr dette: Jeg var dødsdødsuenig i det Rønning skrev.