Ekte moralpoliti

Jeg skulle ønske jeg kunne dratt til Indonesia for å se hva som skjer når shariapolitiet påpeker for trange og korte skjørt og bukser, det gjør de nemlig i den mediekjente provinsen Ache, som har fått lovlige shariadomstoler.

Også i resten av verdens største muslimske land finnes det lignende forsøk på å innskrenke friheter, religiøse rapporterer om forfølgelse, selv om religionsfrihet er lovfestet i landet.

Nå er det ikke sånn at fundamentalistene rir på en bølge av suksess, tvert om har de fått lav oppslutning ved valg. Men innflytelse fra araberlandene, misjonering, 9/11, økende opposisjon mot vesten og hijabmote gjør at også mer moderate partier forsøker seg med sharialover, for å sanke stemmer. Det har ikke virket så godt. Likevel, nå er 6 personer arrestert for sexy dansing. Les hele artikkelen i Dagbladet.no.

35? Det var mer enn jeg trodde

USAs 11. største avis, Newsday innførte sin egen betalingstjeneste i oktober i fjor, melder @espeneik i Aftenposten.

New York-avisen redesignet sine nettsider for å innføre en ordningen. Lesere får nå tilgang på avisens nettmateriale ved å betale 5 dollar i uken, eller 260 dollar i året.

Resultatet etter tre måneder: 35 betalende.

Terry Jimenez fra avisens ledelse skal reagert med å si at «det er 35 flere enn jeg hadde trodd».

New York Observer anslår med det at betalingsordningen til nå har gitt avisen inntekter på 9000 dollar. Omleggingen til betalingsordningen skal ha kostet 4 millioner dollar.

Med iPaden øker betalingsvilligheten for elektronisk innhold, tror flere kommentatorer. Det stemmer nok, brukerne er allerede vant til å betale på iPhone og har registrert kredittkortet sitt. Men vent nå litt, alle de som de siste dagene mener at dette kan redde papiravisene. Statiske papiraviser (uten oppdatering, lenker, video osv) på en iPad høres gørr ut. Da kan man jo like gjerne lese papiravisa. Papir er en glimrende teknologi.  HMTL er fortsatt fremtiden. Skal man først lese aviser digitalt forventer leserne at nettet muligheter er tatt i bruk.

Halal?

Det er planer om å opprette asylmottak i Brattvåg i Haram kommune.

Meland Konsernet har sendt inn spørsmål til islam.no og koranen.no for å undersøke om det er halal å bosette seg i haram.

Charismatic Kennet

Meland Konsernet har vært en tur i  Edinburgh. Her snakket vi både med engelskmenn og skotter om velferdsgoder.

De er akkurat som nordmenn helt enige i at det er ALT FOR LETT å få sykepenger og arbeidsledighetstrygd. Til og med arbeidsledige mente det. Og de har mange arbeidsledige. Det er rart å møte folk i sin beste alder som ikke får jobb på Jernia en gang. Arbeidsledighetstrygden er så liten   – flatt rundt 60 pund i uka i England – at man undrer på hvorfor noen stresse med å snylte. Skottene som har partnere som jobber får ikke noe etter tre måneder. Men det er selvsagt en større velferdsjungel der ute, bostøtte også videre, vi har ikke undersøkt veldig nøye, siden primærreisegrunnen var fritidssysler.

Det vi fattet interesse for var magasinet til Norwegian om bord i flyet. Meland-bloggen beklager igjen at vi hiver oss over kuriosa, det er selvsagt meningsløst å kritisere journalistikken i Norwegian-magasinet, dette dreier seg om reklame, det skjønner vi også det (selv om journalister ser ut til å levere denne reklamen).

Men Charismatic Kennet, altså, en fyr som har et hektisk og spennende liv på Arlanda. Han er steward og kjendis. (Det trenger ikke bety noe at Meland-bloggen aldri har hørt om ham). Kennet Sälling  er beæret over å jobbe i Norwegian og gjør sitt beste for å gjøre reisen din så behagelig som mulig. Atmosfæren i Norwegian er unik. En «aura av vennskap og følelsen av å være i en stor familie» sier han, på vei til Dubai.  Han «cruiser» mellom ulike reisemål i Europa, Midt-Østen og Nord-Afrika og lærer seg serbisk på flyet til Beograd. Han er blitt gjenkjent to ganger, fordi han er tv-stjerne. Og det er mer:

– For oss om bord kommer service og sikkerhet først. (blaablabal) unik atmosfære, vi er en stor familie som legger utrolig mye ære i jobben. (blabla)

Og det er enda mer:

Før Kennet ble flyvertinne studerte han statsvistenskap og «intellectual history».  Han jobbet som kokk også, MEN INGENTING SLÅR JOBBEN SOM STEWARD!

– Hver dag er en absolutt glede. I dette yrket utvikler du et personlig og nært forhold til folkene du jobber sammen med på en slik måte jeg ikke har opplevd noe annet sted. Om jeg har en dårlig dag går jeg bare inn på pauserommet og motet stiger i taket straks.

Jobben gir også Kennet anledning til å drive med favoritthobbyene sine – å ha det gøy og utforske planeten. Om mellom fem og ti år er han sikker på at han har sett enda mer av verden og besøkt flere interessante og spennende steder.

Ja.

Neglelakk er ikke å anbefale

Trond Ali Lindstad, AKPeren som konverterte til sjiaislam på 1980-tallet og støttet revolusjonen i Iran, har skrevet et muslimsk manifest i Aftenposten i dag. Det har han skrevet fordi «muslimer i Norge trenger å vite hvordan de skal være, tenke og handle.»

Meland-bloggen beklager at vi skriver vel mye om kuriosa og velger enkle utveier. Anyways, vi er ikke bedre.

Ali Lindstad derimot. Han har en 15. punkts liste over hvordan muslimer skal oppføre seg. De skal bare bøye seg for Gud, likevel respektere myndighetenes lover, være positive til ikke-muslimer og ikke misbruke velferdsstaten.

Noe mer foruroligende er råd 13. «Muslimer tror ikke på det liberale demokratiet.» og 14. som handler om islam som en revolusjonær tro, 15. fastslår at islam er den ultimate tro.

I tillegg til at muslimer bør bruke original tegnsetting, skal de også ifølge Lindstad leve etter disse dagligdagse rådene:

7. Norge deltar i kriger, direkte og indirekte. Det pågår i dag en stilltiende krig rettet mot folk i Gaza. USA er hovedaktøren i krigen. Men norske myndigheter er deltakende, sammen med USA og med Israel, i å sulte ut Gazas befolkning.

8. USA er en hegemonisk makt med militærbaser over hele verden. De har en krigsflåte med atomvåpen, i Persiabukta. Og baser andre steder i verden. De har en krigsflåte med atomvåpen, i Persiabukta. Og baser andre steder i regionen. Men all makt går én vei: Det fins ingen islamsk flåte i Mexicogulfen, og ingen islamsk base i Midtvesten. Og heller ikke en islamsk plan for å drive ut folk fra Midtvesten, slik det fins planer om å fordrive folk fra Palestina. Den amerikanske dominansen må møte motstand.

Les mer på Ali Lindstads nettsider Koranen.no. Det ser ut som Lindstad, som driver barnehage på Grønland, er konstabel i moralpolitiet. Hvor han får sin tolkningsautoritet fra sies ikke, og om han har mange følgere er vel heller tvilsomt.

Han skriver at trange jeans ikke er lov fordi «Hvis trange jeans fremhever kroppens former, og fremmer urene (seksuelle) tanker, så er det ikke lov». Brystforstørrelse er imidlertid lov. Hmmm.

Om neglelakk sier han: «Neglelakk? Nei, det er ikke haram. Men hvem er det du ønsker å pynte deg for? Menn du kjenner, eller menn på gaten? Er det deres oppmerksomhet du vil ha? Husk at skjønnheten din er den du bærer med deg, i det du er! Menn – anstendige menn – vil merke det! Det skal gjøre deg tiltrekkende.»

Gullsmykker er forbudt for menn. Her åpner han for flerkoneri.

Dette rådet om porno må ha inspirert Harald Eia:

«- Porno? Ordet kommer fra pornografi, som betyr horeskrift. Å lese horeskrifter – eller å se horefilmer – er ikke en muslim verdig.»

Det er mange muslimer som synes det er utidig med all avstandstakningen man blir bedt om å gjøre. Her er det kanskje på sin plass.

Grafikere mot nettbank

Grafisk klubb i Aftenposten er ranet av sin egen kasserer, som har underslått 7,5 millioner fra klubbkassa.

Raseriet er stort i klubben, melder DN. Forståelig nok. Pengene skulle gått til grafikernes pensjonister og gravferdstilskudd. Klubbmedlemmer frykter at pengene kan ha gått til Ghana, hvor kassereren visstnok har hatt en kjæreste.

Hvordan kunne dette skje?

Den grafiske forklaringen er enkel nok:

– Nettbanker er skumle. Man kan gjøre mye på nettbanken uten at andre har oversikt over det, sier klubbleder Per Syversen til DN.

Faktaboks:

Klubben har 90 medlemmer og 120 pensjonistmedlemmer.

Utøver av økonomisk kompensert kroppskontakt

Jada, vi vet det er litt gammeldags å le av det som er politisk korrekt, men likevel så liker vi denne wikien litt. Politisk korrekt ordbok. Utdrag:

Dritings

Å være i en lite resoneringsdyktig tilstand.

Støv

Luftbårne partikler

Feit

Kalorimessig misbegunstiget

Feil

Logisk på en annen måte

Lat

Motivatorisk misbegunstiget

Pååråpræns?

I helgen var det et lite debattinnlegg i Aftenposten om hvordan man uttaler Port-au-Prince.

Dette må vi bli med på. Vi liker de enkle diskusjonene som vi involverer oss i med stort engasjement. De virkelig kompliserte og viktige avgjørelsene holder vi oss lenger unna.

Ikke sant?

Her er et enkelt valg:

Organisering av NAV vs.  hijab i politiet-debatten.

Jepp, du tar hijab du også ja? Selv om NAV-organiseringen har mye større konsekvenser, selvsagt.

På jobben:

Multimedial strategi vs. presentasjon av dateline og byline i sakene.

I borettslaget:

Takvedlikehold vs. postkasselappene.

Dette fascinerende fenomenet ble jeg tipset om av en gøyal leser for en stund siden. Sjekk Bikeshed-oppføringen på Wikipedia for mer.

Folk blir gjerne  irritert over at du presser dem til å forholde seg til noe komplisert og svitsjer tilbake til den meningsløse diskusjonen igjen så fort de har sjansen. Det har jo selvsagt en sosial funksjon, alle kan delta. Men det er også mye sløsing med ressursene.

Vel, Meland-bloggen er snill og meningsløs i dag, og henger seg på Port-au-Prince-debatten.

De franskkyndige (åjada, vi hater dem litt) påpeker at byen skal uttales slik de gjør det på fransk, det er da for pokker en by opprettet og navngitt av franskmennene. Altså uten den t’en og ikke engelsk «prince».

Hadde journalister kjent til den superkule nettjenesten Forvo, som leverer innspilt uttale til alle vanskelige ord, hadde dette vært løst.

Men nei, så kommer Wikipedia og forkludrer, som vanlig. For dette er jo uttalen på fransk. I tillegg finnes det altså en engelsk uttale /ˌpɔrtoʊˈprɪns/ og en kreolsk, som er Pòtoprens.

Det ligger altså til rette for en riktig lang, morsom og ubetydelig debatt der man kan dra inn både kolonialisme og self empowerment. Særlig den haitiansk-kreolske uttalen ser jeg for meg mange vil være svake for.

Tillegg: Jeg er hekkans lei av alle bedrevitere som sier at vi ikke kan skrive fokus. Leileilei! Jada, jeg vet at det betyr brennpunkt for linse, men hvor gørrkjedelig går det an å være? Det fungerer jo fint. Mayonaisse-reaksjonære, er dere.  Hm. Dette kan også bli en lang debatt, tror jeg.

Meland-bloggen er lat og på lag med folket

Halvparten av de spurte i en meningsmåling mener det norske folks arbeidsmoral er svekket.

Meland-bloggen er enig.

Dette har vi funnet ut ved å ta det beste trikset, nemlig å generalisere ut fra en selv.

Og er det noen som har fått dårligere arbeidsmoral enn foreldrene sine, så er det Konsern Sjefen i Meland Gruppen.

Meland’er gjennom historien har ikke gjort annet enn å jobbe. Antakelig er de eneste drømmene som finnes i denne stammen arbeidsrelaterte.  Marerittene må handle om uvirksomhet. I denne klanen er det faktisk finere å jobbe enn å dainse. Det handler ikke om at det en gang skal bli slik.

Beklageligvis, vil noen si, har denne utviklingen stoppet med Konsern Sjefen, som bare danser, tar taxi, og holder seg hjemme med 38,5 i feber.

Folk (eller er det mediene?) liker visst ikke alltid at man antyder at vi kanskje er litt latere nå enn før. Kanskje stemmer det ikke heller, muligens danset alle de andre familiene i Norge allerede for en generasjon siden.

Men det er morsomt å antyde at vi kanskje var litt mindre late før, særlig siden folk blir sure.

Det betyr ikke at vi ønsker oss tilbake til tidlig kambrium,  som noen av Melandene fortsatt oppholder seg i. Nei, slett ikke. Vi vil ligge på sofaen, synes ikke det er noe galt i å være hjemme når man føler seg syk, dra på og drømme om hengekøyer og mimosa om natta.

Dette er vel som forventet når samfunnet blir rikere. Tidsbrukundersøkelser viser at vi har mer fritid en noen gang.

Men vi må nok gjøre noe med utgiftene etter hvert, altså. Det blir ikke lett. Først kan vi vel slutte å krangle om det åpenbare.

1) Ja, økonomisk innstramming hjelper så klart på sykefraværet. Om du får halvparten så mye når du er syk er det større sjanse for at du kreker deg på jobb. Det går likevel an å være imot en slik innstramming, selv om man innrømmer dette. Det er mange bra argumenter for at vi skal ha full dekning ved sykdom. Jens har til og med lovet at det skal fortsette slik.

2) Klart mange av oss jobber mindre enn før (samtidig som vi er mye friskere). Det er ikke så mange år siden vi hadde 48-timersuke. Nå har vi 37.5. Det dreier seg vel om velstandsutvikling. Mange vil si det er en positiv utvikling. Ikke alle.

SSB burde forresten gjøre en ny tidsbruksundersøkelse snart. Den siste er fra 2000.

NHO har selvsagt fått en sosiolog til å si noe av dette.

Am Rong: Talsmann for Røde Khmer

Oppdatert med flere gøyale navn: I Havforskningsinstituttet jobber Ken Drinkwater.

Professor Charol Shakeshaft ved VCU School of Education er ekspert på skoleansattes misbruk av elever.

Am Rong var talsperson for Røde Khmer.

Terry Godlove, professor i religion.

Riskmanagement-forfatter John Chicken.

(ikke så morsom) Voldtekstmann Robert Raper.

Slate har en lang liste over morsomme navn.

Cracked har også en liste, over verdens mandigste navn.

Også til den opprinnelig bloggposten:

Den britiske transportministeren Lord Adonis var intervjuet på Dagsrevyen 2.o. Konsernet syns dette var et såpass gøyalt navn at vi begynte å lete etter flere.

Tatam! Vi presenterer vår liste over gøyale politikernavn:

1. Den nederlandske sosialisten som leder venstrefraksjonen i Europarådets parlamentarikerforsamling Tiny Kox. (bonus: uttales visstnok «Teeny»)

2. Den amerikanske demokraten Dick Swett, tidligere medlem av Huset og amassadør i Danmark.

3. Litt gammel, men Mustapha Kunt (uttales musthavva kunt) var tyrkisk utsending til Sovjet under andre verdenskrig. I et brev skrev den britiske ambassadøren i Russland til sin kollega i UD om hvordan dette navnet lyste opp hans dystre liv.

Gud har sendt meg en ny kollega hvis kort forteller meg at han heter Mustapha Kunt. Vi har det alle sånn Reggie, fra tid til tid, særlig når våren er over oss. Men få av oss ville turt å sette slikt på vårt visittkort. Det kreves en tyrker for å gjøre det.

4. Den tyske, konservative politikeren Caius Julius Caesar i CDU, tidligere medlem av den tyske Forbundsdagen.

5. Den britiske Labour-politikeren Ed Balls må med, under tvil. Vi liker etternavnet.

Bonus (ikke-politiker):

6. Konsulent Phani Tikkala (Fanny betyr i USA rumpe, i UK: Mummidalen)

– Ikke forstyrr, jeg driver med viktig politikksamordning

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (Ap), minister for politikksamordning ved Statsministerens kontor, hadde onsdag en kort og uventet opptreden på Stortingets talerstol, melder NTB.

Nå håper jeg ikke han skulker de viktige samordningsoppgavene sine. Det kan bli veldig rotete. Hvem er det forresten som koordinerer analysene der borte ved Statsministerens kontor? Og markedene?

Januar 2010: Karikaturer er selvsagt greit! (ikke nevn for noen at jeg en gang var imot)

I dag er det 30 år siden Statens Filmkontroll forbød visning av Monty Pythons film «Life of Brian» med den begrunnelse at den var blasfemisk. Etter mye diskusjon ble filmen likevel vist 31.10. det året, med fortekst som understreket at Brian ikke var Jesus. Brian var jo han som ble født i nabostallen til Jesus.

Mange mente myndighetene håndhevet blasfemiparagrafen strengere enn selv kristne organisasjoner forsto den.

Oppstandelsen omkring filmen kom primært på grunn av sensuren, det var ikke selve innholdet i den som provoserte like kraftig. Brian ble markedsført i Sverige som «så morsomt at den er forbudt i Norge.» Da den endelig kom på kino var teksten fjernet her og der, slik at de som ikke kunne engelsk ble skånet. Det føltes absurd for de fleste, og det ble enda mer bråk. Til slutt ble hele filmen vist med tekst.

Det er en vittig historie. Det er nesten så man skulle ønske seg tilbake av og til. Morsomme oppslag, helt ufarlig.

I dag er det nær sagt umulig å provosere norske kristne med slikt. Det er gått 20 år siden Krfs kvinner lot seg lure av Hedningsamfunnet som solgte englevinger og andre relikvier på Karl Johan og ga ut dypt blasfemiske tegneserier. Det gjorde de for å få testet blasfemiparagrafen. De ble aldri dømt, selvsagt. Og kristenkvinnene skjønte utover på 1980-tallet at når de anmeldte dem så ble det bare mer bråk og latterliggjøring.

Det handler oftere om islam i denne sammenhengen nå. Mange muslimer mener fortsatt det er en krenkelse at profeten blir tegnet. Avbildningsforbudet som har sått sterkt i noen deler av islam har ført til rik kalligrafikunst og en elendig billedkunsttradisjon. Når tegningene er satiriske i tillegg, ja da blir det som vi har sett krise. Derfor har mange aviser i Norge latt være å trykke Mohammedkarikaturene i fire år.

Nå ser det ut til å ha snudd. Folk  som en gang var veldig imot publisering har endret mening og later som ikkeno.

Aftenposten, sist med alt, publiserte en faksimile i forrige uke og forsøkte å lage stor ståhei rundt det med intervju med sjefredaktøren og tam oppfølgingsjournalistikk. Skuffelsen så ut til å være stor i saken om at i overkant av 20 pakistanere kanskje demonstrerte mot avisas publisering. Det er nyhetsverdig å trykke karikaturene nå, sier Haugsgjerd, og glemmer de siste fire årenes store nyhet.

Klassekampen er en av avisene som ikke har snudd, sammen med VG. Bjørgulv Braanen forklarer hvorfor i avisa i dag.

Han mener fortsatt Jyllandspostens publisering i 2005 kom for å «drive opp konfliktnivået mellom majoritetsbefolkningen og den muslimske minoriteten». Det er en lang diskusjon som man nok aldri blir enig om.

Braanen mener dessuten Jyllansposten ikke handlet ut fra ytringsfrihetshensyn, fordi de har nektet å trykke en antikristen karikatur, antijødiske karikaturer generelt og fordi de ikke sa noe da den venstreradikale foreningen Oprørs nettside ble stengt fordi den støttet «frigjøringsbevegelser i den tredje verden.»

Jeg kjenner ikke til detaljene i disse sakene, men de antijødiske tegningene er jo ofte antisemittiske, ikke religionskritiske. I de kristne miljøene er det få som forsøker å innskrenke ytringsfriheten nå, slik det gjorde for 20 år siden. Men finner de på noe dumt i den retning synes jeg det all grunn til  å kritisere dem. Betyr dette at Klassekampen heller ikke vil trykke ting som kan komme til å øke konfliktnivået mellom majoritetsbefolkningen og evangelikanerne, for eksempel?

Jakten på Norges mest sparsommelige person

(Bildetekst: Kjøper du denne osten har du ingenting i denne prestisjetunge kåringen å gjøre. Se fasit nederst.)

Jakten er igang!

Har du tips, send dem til meg på epost eller delta i debatten under.

Har du kanskje vokst opp med gode råd om å vaske og lappe hullene i plastposene, lage tre tekopper av én tepose, skru av dusjen når du såper deg inn, ikke egentlig bruke elektrisk strøm til oppvarming, at telefonering er til korte beskjeder (kun etter fem!) og at det selvsagt er lurt å kjøpe inn i store kvanta når det er tilbud? Selv om du vokste opp i et vanlig husbankhus der økonomien ikke var tight, altså?

Har du kanskje vært i den situasjonen å få stygge blikk på butikken av andre voksne fordi dine forestatte kjøper så mye sukker på tilbud til safting og sylting at alle andre tror det dreier seg om hjemmebrenning?

Har du hørt at det er lurt å kjøpe fiken og andre julesaker på halv pris etter jul for å lage vin av det?

Du kjøper vel den billigste, røde edamerosten og lagrer den selv et par år slik at den blir vellagret? Du vet selvsagt også at det er idiotisk å koke for mye vann i vannkokeren når du bare skal ha en kopp te. Og at oppvaskmaskinen aldri blir full. Husk også å skru igjen trekken på ovnen.

Jepp, gode råd alt dette. Men vi trenger mer. Meland-bloggen leter etter de aller beste sparerådene og de personene i Norge som er aller best på å gjennomføre dem. Vi beundrer dem, altså. Vi vil møte de mest kreative, initiativrike og originale folkene som får mest ut av pengene. Vi vil intervjue dem for å få de aller beste sparerådene. Hvordan lage middag til 8 kroner, for eksempel?

Vi omgir oss med så mye nymotens miljøverngreier for tiden. Brette papirkartonger? For noe tull, de brennes sikkert uansett. Slikt skal brukes til nedfrysing av mat. Særlig rester. Kaste mat i søpla? Gi deg da, det blir jo verdens beste matjord. Det er utrolig hva småfuglene setter pris på også, forresten. Resirkulere glass? Men i all verden. De brukes til hjemmelaget saft og øl.

Vi er skeptiske til klimakvoter som skal finansiere fruktvifter i Burkina Faso, CO2-nøytralt slott, Fremtiden i gale hender og andre overflødighetshorn. Nå blir nøysomhet inn igjen. Dette skal løse miljøproblematikken. Fordi Meland-bloggen er trendsettende kommer det til å bli slik.

På lørdag så vi en tv-serie på NRK2. «The hunt for Britain’s tighthest person». Det var fantatisk. Her var det intervju med en dame som brukte kun herretruser, fordi de holder lengre og er billigere. Hun hadde også toalettpapirregler, 2 tørk for nr. 1, 3 for nr. 3. Et rikt ektepar på et slott delte oppvaskmaskintablettene i to og baronessen kjøpte klærne sine brukt. Hun så veldig stilig ut. En arbeidsmann fortalte hvordan han tryllet med gaffatape, slik at sko og hansker varte mye lenger enn de ellers ville. Han repararerte alt med gaffatape. I tillegg smeltet han om stearinlysrestene og laget nye, en ny veke koster bare 5 pence.  Et lite problem var at han ikke kunne bo sammen med dama og datteren deres. Han var for sparsom for kona. Selv orket han ikke se at kona bruke penger på å ha det fint rundt seg.

Se video med en intro her.

(Bildetekst: Fasiten. Vanlig edamer som denne kjøpes på salg i januar og lagres til jula 2011. Kjøp gjerne to stykker.)

Vi trenger en norsk versjon (en mye snillere en). Send meg epost altså. Nå skal jeg gå å varme opp kaffen på nytt isteden for å koke ny.

Send inn sparetipsene du har hørt om i debatten. DET ER GRATIS!

Endelig litt samarbeid mellom tabloidene

I dag må man kjøpe både VG og Dagbladet for å få en sammenhengende Erna-historie. Dagbladet må leses først. Her snakker Erna om hjernen hennes, som kobler feil av og til. VG har en reportasje fra Gaygalla der Erna kliner med en eller annen. For en synergieffekt!

Her jeg jobber

Sjøen utenfor her jeg jobber i Bjørvika i Oslo er blitt til is.  Kuldebølgen fortsetter, og snart kan vi gå nesten helt til Danmark. Jeg ser ut vinduet og lurer på om middelaldernerder der ute kommer til å rekonstruere et av de store slagene som sto på isen her i middelalderen?

Kong Sverre slo ned en bondehær med bønder fra hele Øst-Norge her i år 1200. Kong Inge Krokrygg falt her i kampen mot Håkon Herdebreid natt til 4. februar 1161.

Helt fram til slutten av 1800-tallet var Bjørvika igjenfrosset om vinteren. De arrangerte travløp på isen her hver vinter. Så sent som i etterkrigstiden gikk sjøen nesten helt inn til Østbanen. Senere er Bjørvika skrumpet inn som følge av utbygginger, sagflis, slam og biologisk materiale fra elva. Jernbanetorget, Oslo sentralstasjon, Vaterland, deler av Grønland er utfyllinger av tidligere sjøbunn.  Øst for Akerselvas utløp lå tidligere Paulsenkaia med lageret som tilhørte forretningsmannen og byoriginalen «Køla-Pålsen», som drev med kull. Dette må være figuren Harald Eia bygget sin Oslolos på.

Bjørvika har vært byens naturlige sentrum i ualminnelige tider.

I middelalderen lå Oslo by øst for Bjørvika, med sentrum der Øyafestivalen holdes hvert år. Når Christiana ble anlagt, ble den lagt vest for Bjørvika, som ble naturlig havneområde for begge byene. Bjørvika var mye større den gang. Når det var flo gikk vika helt opp til Vaterland på Grønland, derav navnet Vaterland, som altså ikke har noe med en vater eller far eller noe sånt å gjørra, men betyr vann. I ruinparken er et strekk av den naturlige strandlinjen gjenskapt.

Foto: Steinar Buholm  (øverst) Jon Terje Hellgren Hansen (nederst)