Ensidig norsk presse?

En vanlig kritikk mot norsk presse er at alle journalister stemmer rødt. Det støttes ofte også av undersøkelser som tyder på  at 75 prosent av journalistene støtter AP og de til venstre for dem.

Jeg opplever norsk presse som underholdende uenige i en rekke saker, med totalt forskjellige fremstillinger av sakskomplekset. Som Venezuela, som finanskrisa, men det er kanskje fordi jeg leser Klassekampen og Dagens Næringsliv?

I dag er det morsomt hva de mener om krisepakken som regjeringen skal lansere snart. Merk: Den er altså ikke lansert ennå, og regjeringen har satt igang ekstraordinære tiltak og sms-forbud for at ingenting skal lekke ut.

DN klager over regjeringens manglende pragmatisme, de hevder at ideologisk blindhet på venstresida hindrer politikerne å statse på det som må til for å fikse finanskrisa, nemlig skattelette.

Klassekampen er også misfornøyd. De hevder høyresida bruker finanskrisa til å fremme kapitalmaktens interesser, og tror det kommer til å bli alt for mye skattelette i den nye tiltaktspakke. I dagens leder krever de «noe mer enn skattelette og stabiliseringstiltak».

Mulig Snåsamannen har vært inne her.

Dagbladets leder i dag handler nemlig også om finanskrisa. De er helt enige med DN, det er alt for lite pragmatisme blant politikerne. Men i Dagbladet er det ikke regjeringen, men NHO som «velger å blafre med blå faner midt i finanskrisa.»

Meland bloggen sliter og vet ikke hva vi skal mene. Vi ender opp med å lese Aftenpostens leder. Der mener de, som vanlig, ingenting. Men ja da, det kan bli dramatisk om bankene ikke får lån.

Oppdatert:  I VG sier professor i statsvitenskap Anders Todal Jenssen at Norge er et av de mest Israel-vennlige landene i Vest- Europa.

I Aftenposten skriver Manfred Gerstenfeld at Norge er et mønster for antisemittisme.

Hjelp!

Innvandrerne skylda for finanskrisen

Klassekampen har lest det innvandringsskeptiske nettstedet HonestThinking, og der fant de en ny forklaring på finanskrisen:

(…) finanskrisen har med subprime-markedet å gjøre, og at dette i sin tur handler om (den feilslåtte) minoritetspolitikken i USA.

Nettstedet, som i likhet med Meland-bloggen nok ikke er skarpest på økonomisk analyse her i landet, mener dette er hovedforklaringen på krisa, men at det underslås i mediene.

Subprimelån er altså boliglån gitt i USA til personer som ikke kvalifiserte til ordinære lån, blant dem mange minoritetsgrupper. Politikerne (mest demokrater) jobbet hardt for å gjøre slike lån mer utbredt, for å gi de med mindre penger mulighet til å kjøpe bolig. Flere på høyresida i USA sier derfor noe det samme som Honest Thinking.

Men:

Subprime utgjør cirka sju prosent av amerikanske boliglån, eller cirka 800 milliarder av et 12.000 milliarder dollar stort marked.

Av subprimelån er kanskje 25 prosent misligholdt. Det betyr at 75 prosent betjenes normalt.

Et par hundre milliarder dollar i brutto mislighold er selvfølgelig mye penger, men ikke uhåndterbart.

Halvparten av boliglånsmarkedet er verdipapirisert, en annen viktig årsak til finanskrisa.

(Petter Berge, styreformann i Northern Capital as. i DN i oktober)

Kåre Willoch skrev her om dagen, som svar på Carl I. Hagens kronikk om finanskrisa:

– Ingen vil benekte at det er amerikanske myndigheters ansvar at de oppfordret til enkelte typer lettsindige utlån. Men man kommer ikke bort fra at det var markedskrefter som førte til at de mest aggressive finansinstitusjonene økte sine utlån til opptil 30 ganger egenkapitalen.

Meland-bloggen stoler mer på Willoch enn Hagen, men mest av alt tror vi på Victor Norman.

Finanskrisen har som kjent mange årsaker. Vi tar med noen litt mindre kjente her:

Jødene. (Hamas)

Etniske lobbyister, ulovlige innvandrere og Bush-administrasjonens åpne grenser. (Journalist og forfatter Michelle Malkin)

Testosteron (Shannon Rupp)

Community Reinvestment Act (Vedtatt under Carter 1977)

De rike (Fattige land)

USA (Pressen)

Les også: Are Minorities to blame? Newsweek (oppsummert: nei)

– De visjonære drømmerne risikerer politiske frostskader gjennom misnøyens vinter

Kjetil Wiedswang i DN skriver i dag morsomt på side 2 om dem som håper finanskrisa gir dem nye muligheter, en fargerik flokk:

Europabevegelsen som håper krisen vil drive Island inn i EU, og dermed Norge.

Per Olaf Lundteigen som vil nedsette Grådighetskommisjon med alternative økonomer, som skal «foreta en full gjennomgang av systemet og komme opp med nye lover og forskrifter». Bortsett fra Erik S. Reinert og Torstein Dahle, er det uklart hvilke økonomer Lindteigen tenker på.

Byggebransjen, Fellesforbundet og Unio som vil bruke 20 milliarder til offentlig vedklikeholds- og utbyggingsarbeid.

Politisk redaktør i Nationen Erling Kjekstad som vil bruke krisa til å dempe flukt fra landsbygda med et fett oppgjør til bøndene til våren som riktig løsning.

Partiene Rødt og FrP som faller hverandre om halsen, med forslag om statlige milliardbevilgninger.

Sarkozy som ser for seg en helt ny økonomisk verdensorden.

Sosialister av ulike sjatteringer som pusser støv av halvglemte, alternative samfunnsmodeller.

Så skriver han:

Det vil komme nye, smartere, internasjonale finansreguleringer. Trolig og forhåpentlig vil man endre og supplere institusjoner som Verdensbanken eller IMF, slik at også landene som ikke var med på å vinne Andre verdenskrig, får en klarere stemme.

De mer visjonære drømmerne risikerer imidlertid politiske frostskader gjennom misnøyens vinter. (…) I krisetider, ser det ut til, søker ikke folk mot eksperimenter. På Island og i USA vil velgerne ha noe nytt. Nesten alle andre steder viser meningsmålingene økt oppslutning om lederne som sitter ved makten. (…)

Lundteigens Grådighetskommisjon bør ligge innefor realismens rammer. Det kan bli minst like gøy som Verdikommisjonen. Også kan vi alle lære noe om hvilken alternativ verden vi neppe komme til å få.

Finnes det et IJ-kurs der jeg kan lære å 1) bli så lur 2) så god til å skrive? Tips mottas med takk.

Et ekstratips: Raddisøkonom Kalle Moenes kommentar på side 3 om hva Obama må gjøre for å bedre leveforholdene til amerikanerne anbefales også.  (Ja, jeg jobber med venstrekredden her)

Endelig en fyr som innrømmer å ha vært grådig

Mange har gitt hverandre skylda for finanskrisen. Alle andre har vært grådige. I DN i dag sier Ole Jacob Sunde, styreleder i Formuesforvaltning, at det er de selv, i rådgivningsbransjen, som har vært for grådige.

For eksempel synes han det er problematisk at mange aktører selger egne produkter og ikke opptrer som uavhengige rådgivere. Han synes også gebyrene, som fort ligger på ti prosent, har vært umoralsk høye.

– Jeg tror den rådende moralen har vært litt sånn at «vi lever i et fritt marked, og tar oss betalt det kunden er villig til å betale», sier han til DN.

– Grådighet betyr i dag griskhet; at man setter seg selv foran andre. Griskhet vokser som en slags svulst, og det er nok litt av det somhar skjedd de siste årene.

Han innrømmer også at «han til en viss grad kaster stein i glasshus.»

Ok, det er i boks. Sunde og folka hans har vårt grådige. Sunde gir grådigheten et ansikt, selv om han sikkert ikke mente å gjøre det.

PS: DN skriver at Sunde selv har null i formue og inntekt på 56.133 kroner i fjor. Formuesforvaltning har kunder som kongefamilien, Midelfart, Selvaag, Høegh og Møller. Omsetningen var i fjor 77,3 mill, overskudd 43,6 mill. DN har tidligere skrevet at Sunde og kona siden 1999 har tatt ut 72 mill fra sitt private investeringsselskap Ringgården as.