Drøft for og imot: HIJAB

Et tøystykke på 30 gram skaper rabalder igjen.

Det finnes gode argumenter både for og imot politihijab, og det er interessant å se at politikerne ikke plasserer seg forutsigbart i høyre-venstre-aksen.

En del fremtredende SVere er for eksempel imot, argumentet er at hijab er kvinneundertrykkende og at religion er en privatsak. En del Krf-ere ser ut til å være for, de liker jo religiøse symboler.

Spørsmålet er vanskelig for feministene også, for de liker egentlig ikke hverken skaut eller religion, for å si det litt enkelt. Mange frykter imidlertid stigmatisering av muslimer enda mer, og ender opp med å være for hijab,  men andre feminister står hardt på for forbud.

Spørsmålet blir ytterligere komplisert av at det er politiet det er snakk om. Det er lettere å si ja til IKEA-hijaben.

Argumenter som brukes både for og imot:

Likestilling

Retten til å kle seg som man vil

Seksualitet

Argumenter for:

Blant dem som forsvarer retten til slørbruk er det et vanlig argument at kvinner skal ha rett til å kle seg i akkurat hva de vil, vi har ikke har for vane å forby klesdrakt i våre europeiske demokratier. Det påpekes at hijab ofte er frivillig, en motesak og at en del muslimske kvinner oppfatter sløret som frigjørende fra mannens seksualiserte blikk. Blant argumentene vises det gjerne til at unge kvinner tar på seg hijaben selv om mødrene deres aldri har brukt den, altså at det er frivillig.

Argumenter imot:

Nettopp det samme argumentet bruker de som går inn for hijabforud, de påpeker at hijabbruken øker fra mor til nesten generasjon, og at dette er et tegn på islamisering av samfunnet.

Plagget ses på som et symbol på at kvinnen er underordnet mannen.  De mener kvinner må få kle seg som de vil, og at det ofte er brødre eller andre familiemedlemmer som utøver press eller tvang på jentene til å bære hijab. Det er også mange som mener hijaben er et helt spesielt plagg som symboliserer politisk islam, til forskjell fra andre kulturelle slør. Det er ikke fritt valg for kvinner om det er et religiøst påbud, som de religiøse lederne hevder hijab er.

Når det gjelder politi-hijab spesielt er argumentet for innføring at det viktig for integeringen, en bredere rekruttering til politiet er bra, og dette gjør det lettere for muslimske kvinner å ta jobb der. Minoritetene har lav tiltro til politiet, og den tiltroen kan økes om flere minoriteter får jobbe der. Norge må være et flerkulturelt samfunn som er åpne for alle livssyn. Å forby hijab i politiet betyr yrkesforbud for kvinnelige muslimer, fordi hijab er en udiskutabel plikt for religøse.

Argumentene imot er gjerne at politiet skal være nøytralt, for eksempel mener SPs Ole Borten-Moe dette. Synet er at troverdigheten til politiet svekkes med religiøse symbol. Jødenes kippa og Nei-til-Eu-button trekkes fram som andre symbol politiet ikke kan ha. For øvrig går jo bare et fåtall av innvandrere med muslimske røtter med hijab, så vårt multikulturelle samfunn kan nok reflekteres også uten polti-hijab.

De beste argumentene imot kommer fra kvinnelige muslimer. De ser faren for at hijab-uniformer i arbeidslivet fører til at frirommet forsvinner, det kan bli forventet av dem at de går med hijab, noe de tidligere har sluppet å ta stilling til.

På den annen side kommer nok ikke politihijab til å bli et vanlig syn i Norge. Det lite internasjonalt som tyder på at politi-hijaben blir særlig utbredt. I Storbritannia er det visst noe sånt 10 kvinner på 10 år som har tatt i bruk politi-hijaben. I Sverige mener jeg tallet så langt er null. Bore-Aktuelt diskuterer forresten om politiet er nøytralt i dag.

Jeg skrev en sak om hijaben i går. Den har en interessant, kort historie. Mailboksen min fylles opp med mail fra sinte religiøse, så de er nok ikke enig i at dette er hijabens historie.

Oppdatert: Hijabkravet i politiet er en sammenblanding mellom religion og etnisitet, skriver religionshistoriker Anne Steensvold i Klassekampen i dag. Hun mener politi-hijab kan ses på som en innrømmelse av særrettighetere for religiøse (muslimske) politifolk. Hun mener det er uklokt av den norske staten å støtte opp om gruppers kleskode. Og vil skille mellom stat og religion altså. Stensvold mener det beste ville være om man sluttet å ta religionenes selvforståelse som fasit og betraktet religioner som det de er: en type interesseorganisasjoner i et demokratisk samfunn.

Oppdatert 2: Aslam Ahsan går imot hijab i politiet, de har det ikke i Pakistan heller.

19 kommentarer

Filed under Uncategorized

19 responses to “Drøft for og imot: HIJAB

  1. Espen Klem

    En greie er hvordan et plagg oppstår, noe annet hvilke signaler som legges i et plagg etterhvert. Det å klippe håret kort har i noen perioder vært et signal på at du har nazi-sympatier. Hvis du i dag påstår at en med kort-kort hår er noe i nærheten av nazist blir du ledd av. Jeg tør påstå at de fleste som bar palestinaskjerf før siste krig i Gaza ikke viste hvor landstykket lå, palestinaskjerf var blitt en ren mote, det er det kanskje ikke lenger. Nye verdier blir lagt inn i plagg og utseende hele tiden.

    Etter det jeg har fått med meg var det mange som begynte å bruke hijab i protest da det ble forbudt i Frankrike, ikke av den opprinnelige årsaken til plagget.

    Kanskje på tide at såkalte likestillingsforkjempere fokuserte på reelle skadevirkninger fra f.eks. kontantstøtten istedenfor et symbolsk plagg?

  2. Jeg har ikke tenkt gjennom dette. Men mitt første spørsmål er: Hvem er det egentlig som har bedt om dette? Hva er begrunnelsen deres? Er det et ønske eller et krav?

  3. Det var en ung muslimsk kvinne som vurderte politiutdanning som hadde spurt politidirektoratet eller politiskolen om det var mulig for henne å bruke hijab i tjeneste.

    Personlig så klarer jeg ikke helt å bry meg så voldsomt, men konkluderer med at det ikke hadde gjort meg noe om noen få politikvinner valgte å bruke hijab i tjeneste. Et fett for meg om politikonstabelen har hatt, caps, turban eller hijab på hodet …

  4. Håvard

    Jeg synes egentlig svaret er ganske opplagt: Hvis ikke religionsfriheten, som er nedfelt i menneskerettighetene, kommer i strid med enda mer grunnleggende menneskerettigheter eller viktige prinsipper, skal det ikke legges noen begrensninger på den. Hijab i politiet krenker ingen andres menneskerettigheter på noen som helst måte, og legger ingen fysiske begrensninger på hvordan den aktuelle politikvinnen kan utføre sitt arbeid. Da blir det feil å legge begrensninger på religionsfriheten ved å nekte noen å bære hijab.

    For øvrig er jeg enig med Bore i at politiet slett ikke er «nøytralt» i dag heller. Nøytralitet og ikke-religiøsitet er ikke det samme.

    Jeg synes det er skuffende lite prinsipiell diskusjon i denne saken. Og hvor er det blitt av alle de indignerte deltakerne i de siste ukenes hylekor mot blasfemiloven? Tenker de bare prinsipielt om menneskerettigheter når det gjelder deres egen ytrings- og religionsfrihet?

  5. Mina

    For meg indikerer denne debatten at tiden er overmoden for å skille stat og kirke. Religion bør være et privat anliggende, ikke noe staten skal legge til rette for. Offentlige institusjoner bør være religionsfrie, for øvrig må det stå enhver fritt å utøve sine religiøse ritualer som det passer dem selv. Ett av problemene med hijab-debatten er at det (som vanlig) er noen få som uttaler seg på vegne av mange. Alle fromme muslimske kvinner bruker ikke hijab på jobb, og har ikke noe ønske om det. Hvis hijab blir tillatt, så kan det også bli påbudt, eller i verste fall fremme annen segregerende adferd (feks ikke å håndhilse på personer av motsatt kjønn).

  6. Jeg har tenkt en del på dette de siste dagene, og husker egentlig det første sjokket når jeg så at politiet i Danmark gikk rundt med Pistol i beltet.

    Jeg tror ikke jeg er klar for at politiet skifter hodeplagg når de er ute på gata. De er på en måte «tildekket» med uniformslue i reglementet.

    Men inne på en politistasjon har jeg absolutt ikke noe i mot hverken Hijab eller ørepynt med kors eller davidstjerne.

  7. Jeg er motstander av alle individuelle uttrykk på uniformen, også hijab. Sjøl valgte jeg i sin tid å droppe politiutdanning fordi jeg ikke kunne se meg selv i uniform.

    Og ang dette tilbakevendene argumentet om tros/religionsfrihet. Det finnes ingen ting i dagens ordninger som begrenser denne. Det finnes derimot eksempler på at politiets reglement strider mot enkelte religiøse lover. I slike tilfeller bør det være opp til den enkelte å gjøre et valg i fht. sin egen overbevisning.

    Og om enkelte muslimske kvinner i en slik helhetsvudering ender opp med at det å bære hijab er viktigere enn å være politi så synes jeg det er helt greit.

    For dersom dette er en liten filleting (kun et hodeplagg som ikke betyr noe i den store sammenhengen) så må det være legitimt å spørre hvorfor denne filletingen skal være så viktig for disse kvinnene at det hindrer dem å bli politi under dagens uniformsreglement.

  8. Edgar Valdmanis

    Det står et glimrende innlegg på side 3 i Aftenpostens Kulturdel i dag, fredag 13.feb.
    Les det, les det en gang til. Kunne ikke vært sagt bedre.

  9. Espen Klem

    Edgar: Finnes den på nett, har du en link?

  10. W

    «[…] troverdigheten til politiet svekkes med religiøse symbol.»

    da bør man fjerne korset på toppen av politilogoen…

  11. Det «glimrende» innlegget av blant andre Hajra Tajamal er ikke lagt ut på nettet ennå, men ligger kanskje hos Retriever?
    I alle fall, denne damen er psykologistudent og hadde i fjor vinter flere innlegg i Aftenposten for hijabbruk blant psykologer. Hun har helt misforstått hvem sine behov som skal være i fokus i jobber som terapeut og politi.

  12. Håvard

    Ad Steensvold: Å betrakte religioner som interesseorganisasjoner er en typisk vestlig sekulær måte å se saken på, hvor religion i blir betraktet som en fritidsaktivitet på linje med andre interesser. Men det er forskjell på religioner og organisasjoner som idrettsklubber og fagforeninger. For det første er religionsfriheten nedfelt i menneskerettighetene. For det andre handler religion om livssyn og grunnleggende identitetsspørsmål av en mye mer omfattende karakter enn en snever interesseorganisasjon.

    Slike sammenligninger er en avsporing av debatten.

  13. Innlegget i Aftenposten er ikke på nett, men er skrevet av fire kvinner som ser ut til å være muslimer, to av dem er avbildet med hijab, de andre er det ikke bilde av. Hovedpoeng:

    Storparten av kvinnene velger selv å gå i hijab.

    Det er en undervurdering av hijabkvinner i media og blant akademikere, det påstås at de ikke kan gjøre like god jobb som andre. Hijabkvinner blir undervurdert. De blir diskriminert og føler seg ikke velkomne.

  14. Tilbaketråkk: Alternativer til hijab: Hvordan unngå menns seksualiserte blikk

  15. Jeg synes pro-hijab argumentet som går på å unngå menns seksualiserte blikk er svakt. Pussig at menn ikke synes dette er mer fornærmende.

  16. Fornærmende er det kanskje, men vi overser det. Evt ser stort på det. Det er slik man blir når man får følgende svar når man forsøker å finne ut hva man har gjort galt:

    -Dersom du ikke skjønner hva du har gjort, så er det ingen vits i at jeg forteller deg det.

  17. Hehe, kandahar. Håpløse damer?

  18. Vi er vel alle håpløse noen ganger. Men jeg er vel mest oppgitt over at alle forskjeller mellom menn og kvinne ses på som et problem evt en kime til konflikt. Forskejllene er jo stort sett positive funksjoner og egenskaper som utfyller hverandre.

    Men til denne debatten: Man snakker om disse sterke kvinnene som helt frivillig har valgt å kle på seg hijab. Når f.eks. jeg som helt frivillig har valgt å ikke kle på meg hijab mener at den norske politiuniformen ikke skal inneholde hijab eller andre religiøse uttrykk, får jeg plutselig høre at jeg er kvinnefiendtlig fordi jeg ikke vil støtte dem (disse sterke kvinnene). I mitt gale sinn trodde jeg vi snakket om sterke, selvstendige kvinner. Sier jeg derimot at jeg synes kvinner i hijab er sexy støtter jeg kvinneundertrykkende menn. Sier jeg at politiet i Pakistan ikke tillater hijab, får jeg høre at de fleste kvinner der ikke kan bli politi. I Norge kan derimot alle bli politi. Men at noen tar personlige valg som gjør at de ikke kan bli det, så er det plutselig et problem for storsamfunnet? Eller var det et personlig valg, eller et religiøst påbud?

    Omtrent sånn føler jeg meg når jeg spør hva jeg gjorde galt.

    Jeg skulle nok sagt som Raja: Jeg ser helst at man ikke bruker hijab. Men velger man å bruke hijab, evt. blir tvunget til det (stryk det som ikke passer) så er alt sammen fint. Dersom politiet åpner for hijab som en del av uniformen.

  19. Tilbaketråkk: Opplysningskontoret | Alternativer til hijab: Hvordan unngå menns seksualiserte blikk

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s