Basseng mot finanskrisa

Meland-bloggens favorittøkonom er Victor Norman, og når han sier at krisepakka  som kommer på mandag bør inneholde 20 – 30 milliarder til offentlig velferd, så krangler vi ikke på det. Han vil forresten at mange av tiltakene skal være varige, og er ikke kjempeopptatt av skattelette, men vil gi bankene egenkapital. Han sier dette morsomme i dagens Klassekampen:

-Vi har jo kritisert bankene for at de har tatt for stor risiko og strykket seg for langt. Nå kritiserer vi dem for ikke å låne ut nok.

Noe gøy sier også raddis-økonom Eirik Reinert:

– Forlengelsen av den kalde krigen er direkte fordummende. Resultatet er at venstresida skal ha større offentlig sektor og høyresida større privat. Vi må komme ut av disse boksene.

Han foreslår blant annet reduksjon i arbeidsgiveravgiften og å la bedrifter overavskrive investeringer.  Før Gerd Liv Valla i samme avis raskt viser hvor dumt det kan bli når vi oppholder oss i disse boksene. I hennes forslag til krisepakke  er sekstimersdagen selvsagt med. Og det første punktet på lista hennes er å fylle bassengene med vann.

Den eneste måten dette kan ha en effekt på finanskrisa på er vel om alle i Norge lærer seg å svømme som sunnmøringer.

– Nyheter den nye rock’n roll

Meland konsernet har vært på studietur i Liverpool, og skjønte rundt 25 prosent av det som ble sagt til oss  Vi fikk derfor lest svært mye i britiske aviser, i et forsøk på å unngå samtaler med det merkelige folkeslaget med den umulige dialekten som på toppen av alt har kalt seg opp etter lapskaus.

I Guardian skrev tidligere redaktør James O’Shea om hva som skjedde da eiendomsmilliardær Sam Zell kjøpte Tribune Company våren 2007.  Selskapet eier bla. LA Times, og slo seg selv konkurs nylig.

O’Shea ble selv sparket av Zell, det er verdt å ha i bakhodet når man leser den underholdende kommentarens hans om hva som skjedde da Zell tok over sjappa:

Zell seized control of Tribune in December 2007, making himself CEO and installing a group of executives from the radio industry, including one who began sending grammar-challenged memos to the staff suggesting he would «save newspapers» by making news «the new rock and roll».

Da Zell overtok besøkte han de ulike bedriftene i Tribune-selskapet. En kvinnelig fotograf utfordret ham på det å produsere seriøse nyheter, og fikk blant annet «Fuck you» som svar. Det ble filmet og lagt ut på You Tube. (sier han virkelig «fuck you»? Jeg er usikker.)

Kommentaren til O’Shea er ikke fri for de vanlige innvendingene journalister kommer med når det skal kuttes. Slike som handler om at kvalitetsjournalistikken blir skadelidende, hvor viktige graveprosjekter avisa sto bak i gamle dager også videre. Det kan stemme, men ikke særlige vektige arumenter når kassa er tom. O’Shea gir oss likevel et litt morsomt innblikk i LA Times  forsøk på markedestilpasning. Artikler om krig og komplekse politiske tema, for eksempel, var ikke så bra, fordi de to viktige leserkategoriene «frenzied families» og «carefree couples» ikke liker slike tema.

O’Shea, som for tida skriver en bok om avisindustrien, avslører også at en sak om Chicago Housing Authority (CHA) nylig ikke kom på forsida fordi det ikke passet med avisas leserdemografi.

Det synes jeg ikke er så merkverdig (men jeg jobber jo i en tabloid) . For meg høres ut som han har fått sladder fra en gammel kollega i avisa som er fortørnet fordi hans glimrende sak ikke fikk den mest prominente plassen.

Watergatesaken fikk også bare småspalter inne i Washington Post den første tida. Resten av kommentaren anbefales.

– Finanskrisa rammer de mest ressurssvake stadig hardere

Aften står i fare for å bli lagt ned, og har solidaritet med de fattige. I går skrev avisa at finanskrisa er i ferd med å ramme de mest ressurssvake i Oslo. I lederen står det blant annet:

Køene utenfor Fattighuset og Frelsesarmeen når de to insitusjonene deler ut mat, er blitt lenger.

Fredag i forrige uke var køen utenfor Fattighuset rundt 40 meter lang da tiden for utlevering av matposene nærmet seg. Opptil 450 personer oppsøker huset hver dag.

Økningen er foruroligende høy. Det er et trist paradoks at dette skjer i et rikt land som hittil er av de minst rammede som følge av finanskrisen.

Meland-bloggen har ikke undersøkt dette nærmere, men stiller seg tvilende til om det stemmer.

Finanskrisa har ikke vart særlig lenge i Norge. De første oppsigelsene har likevel kommet de siste ukene, og det er selvsagt alvorlig. Å miste jobben og kanskje ende opp med høyere husleie i et sprengt marked, kan føre til økonomiske problemer for mange. Men de som er verst rammet av arbeidsledighet så langt er vel eiendomsmeglere, aksjemeglere og byggebransjen. Jobber de ressurssvake der?

Jeg tviler også på om finanskrisa har slått så hardt inn inn allerede. Arbeidsledige får jo dessuten arbeidsledighetstrygd, og de som sparkes ved konkurs har lønnsgaranti. Det kan kanskje være mindre jobber å få for dem som jobber via Dagsen eller vikarbyrå, selvsagt.

Om det er de som er avhengig av støtte fra staten som er å finne i køen, er jo støtten den samme, finanskrise eller ikke.

Ifølge Aften er det mange innvandrere, asylsøkere, rusmisbrukere, enslige forsørgere, uføretrygdede og psykisk syke som bruker matvaretilbudet.

Det høres ut som folk som mottar trygd. Det er vel ikke vanlig at trygdede har store boliglån, så eventuelt renteøkning kan ikke være årsaken til at de er blitt så hardt rammet. Renta er dessuten ikke unormalt høy.

At køene blir lengre på matvareutdeling før jul, er visst ganske vanlig, skriver Aften selv.

En av de ressurssvake de siterer sier ingenting om at det er finanskrisa som har rammet, bare at det er «lettere å gå til Frelsesarmeen for å få et smil og litt mat, enn å gå på sosialkontoret, hvor de ser på deg som en tyv.»

Det kan dreie seg om julerush, naturlig variasjon i køene, rykter om god mat som har spredd seg, misbruk av tjenesten eller ivrige ansatte som vil ha oppmerksomhet i avisa. Det høres mer sannsynlig ut enn at finanskrisa har rammet de ressurssvake så hardt.

De fleste foretrekker en boble i ny og ne

Det er en interesssant kommentar av Victor Norman i DN lørdag. Den ligger ikke på nett, derfor en  oppsummering:

Bobler oppstår, det er prisen vi må betale for et ellers fungerende markedssystem.

Offentlige reguleringer er ikke noen garanti mot bobler, faktisk er reguleringer ofte årsaken til dem.

Dagens krise har bla. utspring i at myndighetene gikk inn for subprimelån (Clinton). Freddie Mac og Fannie Mae ble opprettet av myndighetene. Sist i 2004 påla det offentlige å øke sin andel suprimelån.

Det er knapt noe land som har så omfattende regulering av bankvesenet som USA. Krisa skyldes altså vel så  mye feilregulering som underregulering.

Reguleringene har imidlertid ført til fremvoksten av institusjoner på siden av det ordinære bankvesenet. Her er mange uansvarlige aktører.

Den eneste måten å unngå bobler på er å ta bort bedriftenes og forbrukernes rett til selv å verdsette og styre investeringene. Det betyr sentralstyring og prisregulering, som gjør at boblene forsvinner, men alt annet går galt.

Victor tror de fleste foretrekker en boble i ny og ne, heller enn å vente med å ha hus og telefon til man fyller 30 år.

Riktig håndtering av bobler må bygge på annet enn billig ideologisk retorikk. Det er altså ikke hensiktsmessig å forkaste markedet hver gang en boble brister.

PS: I Aftenposten krangler Kåre Willoch og Carl I. Hagen om årsakene til finanskrisa. Carl mener amerikanske myndigheter har skylda (demokratene helst), mens Kåre mener det er markedskreftene i finansinstitusjonene.

Begge, er kanskje svaret. Pluss noen til. Kåre bruker forresten halve kronikken sin på å understreke at hans regjering ikke hadde skyld i bankkrisa i 1987. Han pleier det.

Oppdatert: Nå er regjeringens nye krisepakke klar.