Driver Eia med sosiobiologi? Biologisme?

Det er kommet mye kritikk mot Harald Eia og hans nye tv-program. Det ser da også ut til å være grunn til å kritisere intervjuopplegget hans, men hans vitenskapelige interesse?

Ja, kanskje om det er riktig som kritikere hevder at han ønsker å fremme sosiobiologi eller biologisme i programmene sine. Men er det virkelig det han vil? Jeg tror Eia karikeres like mye i mediene som forskerne han selv vil karikere.

Biologisme: Biologi brukt normativt, en tro på at naturgitte trekk overbestemmer mennesker, historie og samfunn. Å forklare grunnleggende ikke-biologiske forhold med biologi.

Sosiobiologi: Studerer det biologisk nedarvede grunnlaget for sosial atferd hos dyr, også hos mennesket.  Sosiobiologi er blitt assosiert med biologisk determinisme og sosialdarwinisme,  et forsvar av bestående samfunnstrukturer, for eksempel at noen mennesker er biologisk bestemt til å tilhøre arbeiderklassen, eller at kvinner hører hjemme i hjemmet. Noen har også koblet sosiobiologi med raseteori og eugenikk.

Det er ikke dette Eia driver med.

Problemet i arv vs. miljø-debatten ser ofte ut til å være et sammenfall med hva debattantene ønsker politisk og hva de tror er sant i vitenskapen, på begge sider. Forskerne selv unnslipper heller ikke, de kan ha en tendens til å ville utdefinere forskning de misliker eller frykter. Det er ikke bare den ene siden som vil bruke denne kunnskapen politisk.

Men hva driver Eia egentlig med?

Han har blant annet sagt at «den genetiske komponenten forklarer mye mer enn det sosialisering gjør».

Det ser ut som Eia har fattet interesse for evolusjonspsykologi. Noen insisterer på å kalle dette sosiobiologi, men vi snakker om den moderniserte utgaven som ikke skal forveksles med reaksjonære rariteter de holdt på med på 1970-tallet.

Evolusjonspsykologi handler om å forklare menneskelig handling ved å se på den evolusjonære historien.  Hvilken menneskelig atferd har gitt oss fortrinn? De som driver med dette er opptatt av å understreke av faget ikke brukes normativt, men deskriptivt. De sier at de vil forstå menneskelig atferd, ikke si noe om hva som er riktig atferd. Det finnes renhårige forskningsmiljø i Norge på området. De hopper ikke fra «er» til «bør» og synes ideen om genetisk determinisme er helt ut.

Det er mange som er kritiske til evolusjonspsykologien, av og til med god grunn,  men også ofte med den karikerte versjonen i bakhodet. Kritikken har ikke ført til at evolusjonspsykologien er utdefinert, dette er ikke noe man bare driver med i kristenkonservative grupper i USA for å sementere kjønnsrollemønsteret.

Aviskommentatorer er kritiske til Eias gen-fokus,  ikke uten grunn kanskje.  Men journalistene som jobber i avisene deres refererer til evolusjonspsykologisk forskning annenhver dag.  Det er kanskje ikke alle journalister som vet at de baler med evolusjonspsykologi, men det gjør de altså stadig vekk.  Ikke rart, siden det ofte dreier seg om sex, vold og kjønn, tema tabloidene elsker. Forsøk et søk på «Menn» og «mer» og «sjalu».

Til og med aviskommentatorer glemmer seg også av og til, og tyr til lett vulgær sosiobiologi. Naturforklaringer trekkes frem når de skal skrive om hva kvinner er flinkere til enn menn. Det ligger i kvinneres natur å være mye bedre til å snakke om følelser enn menn, for eksempel, kan en som vanligvis er kritisk til evolusjonspsykologi finne på å mene.

Jeg tenker at man godt kan kritisere evolusjonspsykologien, men så veldig kontroversielt er det ikke at Eia interesserer seg for denne faggrenen.

At han ikke er journalist men komiker virker som en snobbete reaksjon. Tar Eia noen nattevakter i Dagbladet får han den tittelen han også. At han har tilkjennegitt interesse for evolusjonspsykologi gjør ham ikke mindre i stand til å omtale temaet. Vi har vel allerede noen som kan det med å dekonstruerer kjønn?

Nettmøter altså. Viktig folkeopplysningsrolle

Meland Konsernet planlegger outsourcing til Kroatia, og i resørsjen av landet med den vonde hvitvinen kom vi over dette artige spørsmålet i et nettmøte på Dagbladet.no:

Hei

Hei! Jeg og kjæresten min har tenkt oss til Kroatia om en uke. Hun er veldig skeptisk og sier at det er krig der fortsatt, og er veldig redd for å bli utsatt for krig. Er dette sant? Jeg er litt usikker selv, har ikke fulgt så mye med i mediene selv i det siste.

Innsendt av: Jonte fra Narvik

Nei. Det er over ti år siden krigen sluttet.
Vi opplevde at det var veldig trygt og greit å reise overalt. Folk vi møtte var vennlige og gjestfrie og det var lett å komme i kontakt med folk, de synes ofte det var hyggelig med norske turister. Det er det første landet jeg har vært i hvor jeg har opplevd det. Kirsten

Nille til u-land nå!

Meland-bloggen abonnerer på Bistandsaktuelt (anbefales, gratis og leveres på døra i Oslo.). I siste utgave har de en sak om Gjør-det-selv-briller til fattige. En atomfysiker/fysikkprofessor (ja, se på dem da!) har funnet opp en brille som kan tilpasses den enkeltes syn med en pumpe som spruter inn silikonolje mellom de doble brilleglassene. Når man ser klart er brillen klar til bruk og pumpen kan kobles av.

I løpet av 2020 håper professoren som heter Joshua Silver at en milliard mennesker bruker brillene. I dag er de i bruk i av rundt 30 000 i 15 land.

Ok, tenkte Meland-bloggen, dette var lurt. Helt til vi så bilde av brillene.

Dette er brillene som er i stand til å få folk som går til daglig pilatestrening og neglestyling til å se ut som fattige stakkarer som fant et brillepar på loftet etter stebestefar.

Men nå er ikke utseendet så viktig, når vi tenker på det to ganger. Det er prisen som er problemet: 110 kroner i omkostninger per brillepar.

Det var da vi kom på det. Nille-briller! De koster halvparten og er dobbelt så fine.

At det går an å oppføre seg slik!

Ny Skikk og Bruk-quiz. Spørsmålene er hentet fra Skik og Bruk fra 1960.

Hva er galt her (beklager den noe dårlige gjengivelsen, Scan O’ Matic var ikke videre samarbeidsvillig):

Ledetråd: Det er på bilde 1 det er noe feil. Bilde 2 viser fasiten.

Og nå, oppgave for alle barna! Hva er det de voksne gjør galt her?

Når vi først er i gang tar vi med de 12 absolutte kravene.

Til kvinner:
1. Ikke ustelt hår.
2. Ikke ustelte tenner.
3. Ikke sjusket make-up. All make-up skal være så diskré at den virker ekte.
4. Ikke halvskitne kraver, bluser og gensere.
5. Ikke transpirasjonslukt.
6. Ikke ustelte negler.

7. Ikke lepet underkjole. Det er ikke nok at man speiler seg forfra; man har en like viktig fasade fra den andre veien.

8. Ikke strømper som rakner eller sitter med sømmen skjevt. Alle ser det med det samme.

9. Ikke skjevhælte, ustelte sko.
10. Ikke flekkede, uluftede, upressede klær.
11. Ikke kroppslukt – og absolutt ikke kroppslukt kamuflert av parfyme. Vann er billigere. 12. Ikke rotet veske med skittent lommetørkle i. Rydd daglig vesken.

Til menn:
1. Ikke uvasket hår.
2. Ikke uvasket for øvrig heller.
3. Ikke ustelte tenner. Glem ikke at dårlig ånde ofte skyldes matrester som blir sittende mellom tennene.
4. Ikke skitten snipp og skitten skjorte.
5. Ikke galt knyttet slips.
6. Ikke flass på kraven.
7. Ikke løse knapper og bulnende lommer.
8. Ikke skittent lommetørkle.
9. Ikke ustelte negler. Det er stor forskjell på «sørgerender» som skyldes mangel på renslighet, og på den mørke fargen som ikke er til å unngå i mange yrker.
10. Ikke upressede bukser.
11. Ikke uvaskede strømper og uvaskede føtter.
12. Ikke upussede sko. – Det går an til hverdags.

Finn tre feil

Skikk- og bruk-quizzen på Meland-bloggen forsetter. Her er det minst tre brudd på kutyme:

Ledetråd: Åh, den ungdommen!

Nå! Ekstraoppgave for HELE familen. Hva er feil her?

Nytt lavmål på Meland-bloggen

Meland-bloggen er elendig i Photoshop, mangler totalt originalitet og har ikke noe annet å irritere seg over enn skrivefeil i mediene. Til alt overmål er det hovedkonkurrentens skrivefeil som får gjennomgå, selv om lønnsutbetaleren til Meland har minst like mange tabber. Men Meland-bloggen må beholde sine fundings, det skjønner dere vel, og kan derfor ikke si så mye om lønnsslippleverandøren før tell-all-boka «BAK KULISSENE I NORGES FJERDE STØRSTE INTERNETTAVIS. » er klar (skulle hatt en katsji undertittel her). Den blir like interessant og viktig som boka om Memo og boka om Kanal 4. Havner under alle juletrær!

Ok, la oss kose oss litt med dette så lenge, dere. VG Nett er litt som en adventskalender, egentlig. Stadig gøyale overraskelser. Forykende kan man jo også forsøke å uttale på mange forskjellige måter. Fo-rykende? Det blir et helt nytt ord. Hva kan det bety? Det er litt gøy, kom igjen da!

Viktig debatt om kjønnsdiskriminerende nedsenking av seter i fly

Aftenposten satser massivt på debatt om dagen.

Dette innlegget på kultursidene fanget Meland-bloggens interesse i dag. Vi gjengir det tankevekkende innlegget i sin helhet, ettersom det dessverre ikke er ute på nett.

Opp med setet under flyturen!

Jeg flyr ganske ofte og bet merke i den arrogante holdningen til Lars-Ludvig Røeds venn da de var på flytur (Aftenposten 19. september). Han senket flysetet slik at passasjeren bak fikk knapt med plass. Da passasjeren protesterte, holdt han fast på sin «rett» og fikk til og med flyvertinnens velsignelse – kanskje fordi han var mann og passasjeren bak var kvinne? Røed sier hans venn er høflig av seg, men her har han bommet fullstendig. Vanlig høflighet er å ta hensyn til andre før seg selv. Derfor til alle selvgode flyreisende: Vis hensyn før du senker setet – spør først og ikke bli sta og sur om du får nei.

Nå skal vi se. Hvordan er nå kutymen på fly?

Vi konfererer «Skikk og bruk», Melandbloggen bruker jevnlig dette oppslagsverket fra 196o. Og her finner vi som vanlig svaret enkelt og greit:

«Busser, tog og båter kan man vanlgivis gå om bord i når man kommer; men på flyplassen er det annerledes. Alle formaliteter blir gjort unna i ekspedisjonshallen, og så må man vente til det blir gitt beskjed om at man kan gå om bord. Som regel er det da en flyvertinne som tar imot passasjerene med et smil og et nikk,  som man besvarer. Flyvertinnen vil hjelpe en på alle vis, men man må til gjengjeld rette seg etter hennes instrukser.

Når det blir kunngjort – vanligvis ved et lysende skilt – at man ikke må røyke, må alle sigarer og sigaretter straks slokkes. Dette er ikke noe påfunn for å ergre passasjerene, men en nødvendig sikkerhetsforanstaltning. Det samme gjelder beskjeden om å feste sikkerhetsbeltet. Flyvertinnen har plikt til å påse at man gjør det man har fått beskjed om.

Overflødig yttertøy bruker flyvertinnen å ta seg av og henge i en spesiell garderobe. Antrekket i fly behøver ellers ikke å være så enkelt og praktisk som når man reiser med andre befordringsmidler, fordi man hverken er utsatt for sot og støv og trekk som på buss og tog, og heller ikke for vær og vind og sjøsprøyt som på båt. Skal man fra flyet rett i et viktig møte eller en stor lunsj, kan man derfor kle seg deretter.

Serveringen i flyene er forskjellig på de forskjellige ruter. Ofte er det i billetten inkludert mat og drikke som går langt ut over hva vanlige mennesker er vant til. Da får man si ja takk eller nei tak ettersom sulten og tørsten tilsier. Hvor serveringen er mindre overdådig, er det alltid en mulighet for å bestille mat og drikke så en ikke behøver å sulte og tørste. Medbrakt mat tar det seg i hvert fall ikke ut å spise i fly.

Det er et interessant bevis på at tips hører gammeldagse forhold til, at man aldri gir tips i et fly. All service er inkludert i billetprisen.

Om kortere reiser og lokaltrafikk, se s. 349.»

Konklusjon: Det må være den setenedsenkende flypassasjeren i Aftenpostens artikkel som oppførte seg korrekt i situasjonen. Han fikk støtte av flyvertinnen. Som vi ser av innlegget over har flyvertinnen alltid rett.

Folk må lære å oppføre seg, syns Meland-bloggen. Her bringer vi første oppgave i vår nye Skikk  og bruk-quiz. Hvem oppfører seg klanderverdig på dette bildet? (Ledetråd: det gjøres tre feil.)

Hanekamhaug 20 år eldre på 10 minutter!

I dag kom meldingen om at Stortingets yngste representant likevel ikke får sin forespeilede plass på tinget, før hun fikk beskjed om at hun er inne igjen. Uansett, sjekk hva som skjedde i løpet av disse hektiske timene en høstettermiddag:

Bildet er levert av annspan.

Mener Israel forsøkte å drepe Fosse og Gilbert

Den nye boka til de dyktige legene Gilbert og Fosse om Gazakrigen er kommet.

Den har fått flere anmeldelser. Klassekampens Espen Stueland vet ikke hva han skal gjøre, det er rett og slett for få superlativer i dette fattige norske språket vårt, ser det ut til.  Han elsker boka som dreier seg om «den israelske krigsmaktens uforliknelige ondskap».

Meland-bloggen har ikke lest boka, vi vet ikke hvordan kvaliteten er. Fortellingene om menneskene er nok svært rørende, det skriver DNs gode anmelder Ane Farsethås, som ellers er langt mer kritisk til andre deler.

Det vi henger oss opp i, i tillegg til at anmelderen er så på linje med Gilbert og Fosse politisk at han helt glemmer at oppdraget faktisk er å anmelde et stykke sakprosa, er dette som han skriver:

Huset de skulle sove i ble seinere samme natt bombet med eksakt presisjon av israelske kampfly. Trolig hadde israelsk etterretning sporet dem opp via mobiltelefonene. De brysomme vitnene skulle drepes. Akkurat dette sier ikke boka rett ut, men tolkningen er plausibel.

Hm, er nå dette den sannsynlige tolkningen? Ja, hva vet vel vi om en krigsmakt som altså er ondere enn den kongolesiske hær, som gruppevoldtar og selger kvinnene som et ledd i krigføringen?

Det man kanskje kan innvende er at et slikt drap nok ville ført til plagsomt mye trøbbel for Israael og sterk internasjonal kritikk. Om de først skulle drepes, var det mulig med en mer subtil operasjon? Og hvordan var det nå med disse mobiltelefonene, mon tro? Slo de to legene dem av slik at israelsk etterretning ikke kunne finne ut at de ikke var i det huset likevel? Smart!

PS: Meland-bloggen innrømmer at det er en viss sympati for Israel som gjør at vi reagerer på denne anmeldelsen. Er det vi som er ideologisk forblindet her og ikke anmelderen? Kjør debatt, våre to lesere!

Dette er et arrangert ekteskap

Norges mest kjente maleri, Gude malte landskapene, og Tidemand skikkelsene på Brudeferden i Hardanger, 1848.

Det er malt i nasjonalromantikken, hvor idealisert norsk natur gikk hånd i hånd med det norske nasjonalistiske prosjektet. Men privat romantikk? Nææ, det tror jeg ikke.

Idealet om kjærlighetsekteskap begynte på denne tida å gjøre seg gjeldende i litteratur og kunst, men fortsatt var allianseekteskapet den foretrukne måten for dem som hadde råd til å gifte seg.

De to som giftet seg på dette maleriet kom tydelig fra velstående bondefamilier, de er fint kledt med bunad og dyrt sølv. Det er lite sannsynlig at den staute odelsguten fikk gifte seg med tjenestetausa om han ville det, det er nok datteren til en annen storbonde som er blitt valgt ut. Han har kanskje fått sagt sitt til alliansen, jenta muligens også, men hennes vilje ble bare hørt om den var i samsvar med farens mer kyniske plan.

Ekteskap har alltid vært en kontrakt mellom menn.

Æresdrap av kvinner, derimot, som ofte har vært konsekvensen for kvinner som har nektet å gifte seg med den utplukkede ektefellen, det har vi ikke hatt i Norge. Kvinnene egget til æresoppretting, så drepte mennene hverandre. Norrøne Norge hadde dessuten et interessant system med bøter for dobbelthorskap og slikt.

(Denne bloggen er en søppelplass for ubrukelig halvresørsj. Her er hele saken i Dagbladet.no)

Jesus! Velsignet homo

Bibeltolkning VK1.

Jeg jobber med en artikkel om ekteskapets historie. I en sving kom jeg over noe som kanskje er litt gøy.

Noen mener Jesus godtok homofili.

I en fortelling i Det nye testamentet Matteus 8,5-13 holder han sin hånd over en romersk offiser som er bekymret for sin syke pais, som på gresk gjerne var begrepet for den yngre part i et forhold mellom to menn.

Jesus holder offiseren opp som et forbilde for oss alle, fordi tror så sterkt på Jesu evne til å helbrede sin «tjenestegutt», som oversettelsen lyder i den norske utgaven.

Enhver antikk leser ville trodd han var homo, er jeg blitt fortalt (ikke alle er enige). Kanskje Jesus syntes homofile forhold var greit, men det vet vi ikke. Homofili var ikke institusjonalisert i det jødiske samfunn.

Her er den homovennlige teksten i sin helthet, i norsk oversettelse:

Offiseren i Kapernaum
5 Da Jesus gikk inn i Kapernaum, kom en offiser til ham og ba om hjelp.  6 «Herre,» sa han, «tjenestegutten min ligger lam hjemme og har store smerter.»  7 Jesus sa: «Jeg skal komme og helbrede ham.»  8 Offiseren svarte: «Herre, jeg er ikke verdig til at du kommer inn under mitt tak. Men si bare et ord, så vil tjenestegutten min bli frisk.  9 For jeg står selv under kommando og har soldater under meg. Sier jeg til én: ‘Gå!’ så går han, og til en annen: ‘Kom!’ så kommer han, og til min tjener: ‘Gjør dette!’ så gjør han det.» 10 Jesus undret seg da han hørte dette, og han sa til dem som fulgte ham: «Sannelig, jeg sier dere: En slik tro har jeg ikke funnet hos noen i Israel. 11 Det sier jeg dere: Mange skal komme fra øst og fra vest og sitte til bords med Abraham og Isak og Jakob i himmelriket. 12 Men rikets barn skal kastes ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner.» 13 Til offiseren sa Jesus: «Gå. Det skal skje, slik du trodde!» Og tjenestegutten ble frisk i samme stund.

Den samme historien finnes også i Lukas 7, 2-9 Her står det jaggu «Han satte stor pris på denne tjeneren».

Under på under: Mora var jomfru, da er det nok også mulig at Jesus digget homoer, tror Meland-bloggen. Her finnes flere bibelske tegn på det.

(Jada, kilden jeg linker til over her er en homoaktivistside, jeg rakk ikke finne noen flere i farta, det er derfor jeg BLOGGER, gi meg fri i kveld!)

Også på natta da!

Dagens beste sak påVG Nett:

Forbudt jødesex

Jeg leser en interessant bok om sex i det tredje riket.

Sex med jøder var selvsagt forbudt, men det ser ut som nazistene var fascinert av det forbudte, de også.  500 000 var opplaget på det antisemittiske og pornografiske tidsskriftet Der Stürmer.

Grunnleggeren Julius Streicher hadde lojal støtte fra Hitler, han skyldte ham mye fra mellomkrigstida. Han fikk dermed lov å leve ut de seksuelle perversjonene sine i bladet og Hitler leste det visst jevnlig, selv om han ikke var så opptatt av sex. To millioner solgte utgaver hadde det på det meste, på sitt mest nedrige. Jødiske ritualmord var en favoritt, samt avsløringer av forbudte seksuelle forhold mellom arier og jøder.

I 1938 kunne Der Stürmer feire en stor suksess. I et ekstranummer avdekket bladet 358 tilfeller av «raseskjending» (seksuell omgang mellom jøde og tysker) – med alle detaljer, foto og utdrag fra strafferegisteret. «Jøden smurte inn kjønnsorganet sitt med sjokolade og tvinget barna til å slikke av sjokoladen» sto det blant annet i artikkelen, men akkurat det ble sensurert av propagandadepartementet.

Senere, i 1933, kom det som visstnok er filmhistoriens første nakenscene og  (antydning til) orgasme. Den hadde premiere i Praha og boka beskriver den heteste scenen slik:

Som ei kvinne som heiter Eva, rir ho i filmen melankolsk gjennom landskapet og prøver å gløyme smerta etter skilsmissa frå ein tyrannisk ektemann. Ho stoppar ved eit vatn i skogen, tek av seg kleda og badar heilt naken framfor kameraauget. Både hest og klede forsvinn. Mens ho leitar etter hesten, får den nakne skjønnheita hjelp av ein ung ingeniør. Og etter som filmen snurrar, får vi ein romanse med ei lidenskapeleg kjærleiksscene og ein antyda orgasme. «Ekstase» viser dei første nakenscenene i filmhistoria.

Nazistene forbød filmen Ekstase. Det hadde ingenting med nakenheten å gjøre, de var ganske åpne for slikt og var opptatt av å ikke være spissborgerskapelig pripne. Men skuespilleren Hedy Lamarr (amerikansk navn) var hadde jødiske aner. Hun dro senere til USA og jobbet antinazistisk.

Advarsel fra Klassekampen: Venstre

Mens alle andre aviser har vært mest ukritisk kritiske til Frp i denne valgkampen (såpass at de til og med måtte legge seg flate), har Klassekampen vært overraskende coole (til dem å være) når det gjelder det digre høyrepartiet.  Avisa med den mest alvorlige Frp-allergien, har nemlig fått en enda større fiende.

Bittelille Venstre.

Mikrofraksjoner har alltid vært viktige for venstresida, så at de er opptatt av en et parti som får plass i en settekasse, det overrasker slett ikke.

Årsaken er selvsagt at Klassekampen vil ha en rødgrønn regjering, og at de frykter at en stemme til Venstre er en stemme til Frp. Det har de ikke sluttet å si i fra om,  selv om de selvsagt er mye mer enig i Venstres politikk enn Frps. De har sikkert rett også, i at de har noen lesere som vurderer å stemme Venstre. Og disse forsøker de ganske insisterende underholdende å omvende.

Mellom alle kommentarene om de rødgrønne med titler som «Ennå håp» og «Det kan gå», har de derfor en jevn strøm med nyheter som handler om at Frp- garantien til Sponheim ikke holder. De har også funnet ut at Venstre vil ha 60 timers arbeidsuke, de har hostet opp tidligere Venstre-leder Gunnar Garbo som vil ha rødgrønn regjering. Og «etter én ukes raseriutfall landet Sponheim på en garanti som fortsatt er lite verdt.» Braanen advarer på lederplass:

Venstre er et parti som framstår med mange ansikter, og mange teller på knappene om de skal stemme SV eller Venstre. Det er ganske langt fra sannheten hvis man tror Venstre er et slags venstresideparti, bare med litt mer tvisynte, pragmatiske og sentrumsorienterte politiske standpunkter.

Med Unge Venstre som pådriver har Venstre de siste årene tydeligere og tydeligere markert seg som et klart borgerlig parti. Mens det for eksempel for KrF ville være naturlig å støtte en rødgrønn regjering i økonomiske spørsmål, er det nærmest naturstridig for dagens Venstre, som profilerer seg som et parti som er for norsk krigsdeltakelse i Afghanistan, for Nato og militæralliansens «out-of-area»-strategi, er grunnleggende positive til EØS og EUs fire friheter og lovpriser en «liberal markedsøkonomi».

Ikke så ulikt SV altså, som sitter i en regjering som står for omtrent det samme.

I en annen leder skriver Klassekampens sjefredaktør likevel:

Så til velgere som måtte være i tvil, er vår oppfordring å stemme mest mulig etter egen overbevisning. Taktisk stemmegivning er en utpreget risikosport.

Jeg er forvirret. Skal jeg stemme Høyre kanskje?

Frp har det mest meningsfulle partiprogrammet

«Høyre vil føre en skolepolitikk som gir alle elever mulighet til å utvikle sine evner»

Nøyaktig det samme vil AP og V og alle de andre.

Jeg leser siste Prosa, der Anders Johansen har lest gjennom alle partiprogrammene. Det blir det en artig artikkel av.

Johansen finner fort ut at de nesten helt like programmene bestående av asbstrakte honnørord og enk­le kjensgjerninger, er vanskelige å holde seg våkne til.

En velger som føler trang til å lese noe slikt, er vanskelig å tenke seg, for han må være politisk fullstendig blank, og samtidig glødende interessert i politikk. Man må forestille seg en lesehest som er så tankeløs at selv de mest innlysende påstander forekommer interessante, og dessuten så lite lærenem at interessen holdes ved like gjennom hundre­vis av sider. Denne velgeren, som neppe finnes, er modelleser for partienes valgprogrammer.

Realpolitisk er avstanden liten. Men retorisk sett er den ofte enda mindre.

Hvis det såkalte politikerspråket kan være vanskelig å forstå, er det ikke fordi det inneholder mange fremmedord, men fordi helt vanlige ord og vendinger ofte blir anvendt som skjulte hint og vink. Når partiene prøver å profilere seg med åpenlyst ukontroversielle uttalelser, må det viktigste meddeles i kodet form, som underforstått.

Johansen forteller også om en dansk «tomgangslov»: Jo større et parti er og jo mer makt det har, desto høyere er andelen informasjonsløse (platte, banale, tautologiske eller bare tåkete og ubegripelige) utsagn i dets språkbruk. Men han finner ut at den ikke stemmer helt i Norge:

Tomgangsprosenten er høy hos H, V og AP, lavere hos SP, KrF og SV, avgjort lavest hos Frp (og R). I programmet til landets mest «populistiske» parti er nesten alle utsagn åpent kontroversielle, dvs. politisk meningsfulle.

Les resten også, det er litt morsomt.

PS: En liten feil tror jeg Johansen har her. Han skriver:

Trolig er det ikke en eneste velger som noen gang har fattet sin beslutning etter å ha lest gjennom alle partiprogrammene og sammenlignet dem med hverandre.

Jeg er ikke sikker, men det virker som dette har vært Bjørn Stærks prosjekt i høst her og her.