Aftenpostens kilde til Cablegate

I dag har Hilde Haugsgjerd en kommentar om Aftenpostens skup, de har i ukesvis sittet på hele den såkalt «Cablegate» med 251287 amerikanske diplomatdokumenter. De har det ifølge seg selv ikke fra Wikileaks, men «fra en kilde». Dette er avisa med god grunn stolt over, det blir mye bra stoff av dette, og de må være en av de få avisene i verden som har fått tilgang til alle dokumentene.

Haugsgjerd skriver at de tror Julian Assange er irritert nå, fordi Aftenposten baler til mediestrategien hans. De følger ikke hans plan. Så langt, godt. Dette er vi for. Haugsgjerd skriver:

Aftenposten er ikke med i det Assange omtaler som konsortiet, de få internasjonale redaksjonene som fra starten ble invitert til å delta i publiseringen av alle dokumenter. Vi har ikke skrevet under på den konfidensialitetserklæringen som hindrer samarbeidspartnerne i å publisere saker uten eksplisitt avtale med Wikileaks.

Men hvor fritt står egentlig Aftenposten i forhold til Wikileaks?

Aftenposten har begynt å verne om kilden sin. Det gjorde de ikke i fjor. Før jul sa Aftenpostens nyhetsredaktør Ole Er­ik Almlid til Morgenbladet:

Han for­teller­ at de i motsetning til VG ikke har­ fått dokumentene av­ Wahlstr­öm, men dir­ekte fr­a Sv­enska Dagbladet. Noe som likev­el betyr­ at det er­ Wahlstr­öm som har­ v­algt dem ut – siden
det er­ han som har­ gitt Sv­enska Dagbladet der­es dokumenter­.

Det er smart å holde kilden skjult nå. Johannes Walhström er blitt svært omstridt. Han fortalte til Morgenbladet at han var Wikileaks utvalgte journalist i Norden, på «samme måte som Guardian var nettstedets utvalgte redaksjon i Storbritannia». Walhström sa han hadde hatt tilgang på alle de rundt 250 000 dokumentene.  Samtidig anklages han i Sverige for å ha skrevet antisemittiske artikler. Faren hans Isr­ael Shamir­ er en mer åpenbar holocaustfornekter. Han har for øvrig fått eksklusiv­ tilgang til Wikileaks’ mater­iale i Russland, og tjener penger på videresalg der, som sønnen gjør i Sverige. Johannes Walhströmn ser ut til å være langvarig venn med Assange. Det er tvilsomt om han kan regnes som den frittstående journalisten han fremstilles som i nordiske medier. Mange ser tvert om på ham som en del av Wikileaks.

VG har brukt ham som «researcher» (det står oppgitt i sakene deres), årsaken er at dette har vært den eneste muligheten til å få tak i stoffet. Materialet han har gitt dem har han valgt ut selv. Spørsmålet er hva slags agdenda Walhström har hatt når han har jobbet sammen med de nordiske redaksjonene.  I april gjorde han et intervju med Assange for Aftonbladet, tittel: «Int­ernet­världens egen James Bond».

Kanskje står Aftenposten friere nå som de har alle de 250 000 dokumentene, og de kan selvsagt ha deler av det fra andre. Men lite tyder på at Haugsgjerd har oversikt, presisjonen i informasjonen så langt har ikke vært imponerende. Avisa avviste før jul at de hadde stoffet fra Walhström, kilden var SvD, sa de, samtidig som SvDs redaksjonssjef selv skrev at Wahlström var kilden.

Å ha en Wikileaks-aktivist jobbende i redaksjonen er som å ansette Justisdepartementets informasjonsrådgiver til å skrive sakene om Storberget. Tidligere har det vært slik at Wahlström har hatt tilgang til alt materialet, deretter foret redaksjonene med deler av det, altså som en kilde. Samtidig har han åpenbart fått betalt for jobbing i redaksjonen. I VG har han «gjor­t deler­ av­ den enor­me jobben som det er­ å hente ut mater­iale fr­a databasen». Slikt blir det fort rot av.

Det var selvsagt ikke slik at Aftenposten ikke forsøkte seg på å få til en slik avtale som de nå er stolte av å ha kommet seg rundt:

– Har dere prøvd å få i stand en direkteavtale med Wikileaks?

– Ja, v­i har­ pr­øv­d, som alle andr­e, men det har­ ikke før­t fr­em, sier­ Almlid.

Oppdatert: Journalisten har en sak.