Aftonbladet hadde i sommer en artikkel der de trykket rykter om at den israelske hær pyndret organene fra sine palestinske offer, det ble kalt en «transplantasjonsskandale». Det sto: «Våre barn ble brukt som organbank». Vi fikk høre om den palestinske gutten Bilal Achmed Ghanan (19) som på 1990-tallet ble skutt av israelske soldater. Liket kom tilbake, oppsprettet og igjensydd fra buk til hals. Foreldrene tror organene ble stjålet. Mer fra saken:
Men starka misstankar finns också hos palestinier att deras unga män har fångats in, och som i Kina och Pakistan ofrivilligt fått agera organreserv innan de dödats.
Og:
Samtidigt som denna organkampanj (i Israel) pågick försvann unga palestinska män som levererades tillbaka nattetid till sina byar fem dygn senare, döda och uppsprättade.
Og:
..ett stort antal palestinska familjer på Västbanken och Gaza som menade att deras söner blivit bestulna på organ innan de dödades.
Jeg forstår disse ryktene som at israelske myndigheter drepte eller kidnappet (for så å drepe) palestinere for å ta organene deres. Det er mulig å gjennomføre transplantasjoner på dette viset, men krever altså regulære drap. Eventuelt kan det også bety at isralske myndigheter stjal de indre organene til palestinerne de kom i skade for å skyte for å transplantere dem bort – noe som i praksis ikke er særlig gjennomførbart. Det krever treffsikkerhet, masse planlegging og en større konspirasjon enn det som er mulig å skjule i Israel.
Artikkelen førte til diplomatisk krise mellom landene. Israelske politikere gikk ut og krevde beklagelse fra høyeste, svenske hold. Forbilledlig beklaget ikke svenske politikere saken, selv om den var basert på udokumenterte rykter. Her gjorde de en bedre jobb enn Støre i vår Muhammedkrise.
I dag skriver flere aviser og blogger på nett at nå har vi endelig fått beviset for at Aftonbladet hadde rett i sommer. Det israelske forsvaret innrømmer i dag at organtyveri fant sted.
Jeg finner ikke mye støtte for at Aftobladet hadde rett. Den nye saken handler hovedsaklig om en uetisk lege som har stjålet deler av lik på likhuset for å skjære i og videresolgt likdeler til andre som har hatt behov for dem.
Bakgrunn:
En stor sak fra Israel om at det foregikk organtyveri på et israelsk sykehus på 1990-tallet. Skandalen har vært belyst i israelsk presse i en årrekke. Den israelske tv-kanalen Channel 2 viste i helgen deler av et intervju med den israelske sjefspatologen Yehuda Hiss, tidligere leder ved det rettsmedisinske instituttet Abu Kabir. Han gjorde intervjuet med den amerikansk forskereren Nancy Scheper-Hughes i 2000. Hun er også organdonoraktivist og har offentliggjort intervjuet på grunn av Aftonbladet-kontroversen.
Jeg finner ikke intervjuet oversatt, bare på hebraisk, og må stole på rapporteringen fra nyhetsbyrå. NTB har sendt ut en sak på dette i dag, og mange har viderebrakt saken og melder at Israel innrømmer organtyveri.
Kort oppsummert ser dette ut til å ha skjedd, ifølge dagens artikkel:
Kirurgene på det israelske sykehuset har brukt og videresolgt ulike organer fra døde mennesker, israelere, palestinere, turister.
Det er uetisk.
Det er imidlertid stor forskjell på det jeg oppfattet som påstandene i Aftonbladets artikkel: Drap evt. kidnapping av palestinere for organtyveri og påfølgende organtransplantasjon til syke israeler.
Dette ser ut til å ha skjedd av ulovlig organtransplantasjon på det israelske sykehuset på 1990-tallet:
1) Hornhinnetyveri: Hiss innrømmer at han var med på å ta hornhinner fra døde mennesker uten familiens tillatelse. Det virker sannsynlig. Hornhinner er spesielle i transplantasjonssammenheng. I motsetning til andre organer kan de transplanteres inntil et døgn etter donor har avgått med døden.
Også i Norge hadde vi denne uheldige praksisen til langt utpå 2000-tallet. Hornhinner ble brukt uten å spørre familien til den avdøde først. I 2001 skrev for eksempel VG om saken, hvor flere leger uttrykte ubehag ved å bruke hornhinner uten å spørre pårørende. Praksisen var ikke ulovlig. Ny håndheving av loven i Norge fra 2007 har stort sett medført at samme regler gjelder for donasjon av øyne som donasjon av andre organer. I dag er det mangel på hornhinner, som følge av det, Norge kjøper en del fra utlandet.
Det er en ubehagelig å lese om Hiss som forteller at de limte sammen øyelokkene på de døde for å skjule at hornhinnene var tatt uten å spørre de pårørende. Om det var forbudt eller ikke har ikke journalistene som dekket saken klart å finne ut. Israelske helsemyndigheter er sitert på at «reglene på området var uklare på 1990-tallet», men at dette er forbudt nå. Hiss opplyser i saken at dette var en «uformell praksis», det er uklart hva myndighetene visste.
2) Hudtransplantasjon. Huden ble brukt med familienes samtykke, sier Hiss. Jeg vet ikke om vi skal tro på ham eller ikke, men er det verre å innrømme hudtyveri enn knabbing av hornhinner?
Disse kroppsdelene ser i tillegg ut til å være stjålet fra likhuset:
1) Bein og hjerteklaffer oppgis stjålet i dagens sak. Ingen av disse kroppsdelene er brukt til transplantasjon, men er brukt til å forske på og solgt til forskningsinstitusjoner og skoler. Det er uetisk å ikke spørre pårørende på forhånd.
2) I denne runden er det ikke blitt rapportert, men ifølge en israelsk gransking i 2001 har Hiss også vært med på å stjele eggstokker og testikler for videresalg til skoler for forskning og opplæring.
Hvem er denne Jehuda Hiss?
Sjefspatologen kan nesten se ut som han er en varsler i dagens rapporter, men israelsk presse har vært etter ham siden slutten av 1990-tallet. Det har også myndighetene. Han har vært etterforsket, og mistet i 2004 toppjobben sin på grunn av uregelmessigheter med organhåndtering. Han fikk imidlertid fortsette i annen jobb med god lønn. Hiss-saken ser ut til å ha vært ført helt til Høyesterett.
Hvem har blitt fråstjålet organer?
Det har på ingen måte gått spesielt ut over døde palestinere, sier den amerikanske forskeren. Ifølge israelsk presse har israelske soldatfamilier klaget på Hiss’ praksis flere ganger. Han hadde ifølge en israelsk avis en samling av IDF-skaller på arbeidsplassen sin. Ortodokse jøder demonstrerte og vandaliserte i 2006 Hiss’ sykehus. For dem er det viktig at hele kroppen gravlegges.
Dette er selvsagt forkastelig at man ikke spør familien først. Dette skjer dessverre rundt omkring i hele verden. Israelsk presse har altså avslørt en helseskandale. Leger kan være skurker de også. I hvilken grad staten har visst om dette har jeg ikke sett noen spørre godt nok om ennå.
Går det an å stjele indre organer for å transplantere dem?
Aftonbladet skrev altså om den palestinske 19-åringen hvor familien mistenkte organtyveri, selv om han var skutt flere ganger i mageregionen. Det er dumt å skyte istykker organene før man evt. skal stjele dem for transplantasjon, påpekte en transplantasjonsekspert jeg intervjuet den gangen. Han mente også at det ikke er mulig å transplantere hjerter og lunger fra døde mennesker. De må være klinisk i live når de ankommer sykehuset.
Men organhandel med jødisk skurk ble jo avslørt?
Aftonbladet koblet i sin sak organryktene fra Palestina til en jødisk skurk i Brooklyn, som ser ut til å ha drevet med organhandel. Hans arrestasjon var nyhetsinngangen for den svenske avisa. Men denne hendelsen har ingenting å gjøre med de tomme likene på Vestbredden og Gaza. Vi vet at det rundt i verden foregår grov utnyttelse av levende, fattige mennesker. De går med på å være donorer, mot en pengesum. Det er mulig å gjennomføre transplantasjonen fordi den desperate donoren blir tvunget til å late som han er med på dette frivillig. Han legges altså inn på et sykehus i live, får organet utoperert og lever videre etterpå.
Om Aftonbladets frilansjournalist Donald Boström hadde satt seg inn i denne langvarige kontroversen i israelsk offentlighet kunne han kanskje funnet en forklaring på de oppsprettede og gjensydde palestinske likene som ble funnet på 1990-tallet. Han hadde hatt en sak da (litt gammel riktignok). Praksisen er skandaløs.
Les mer:
Guardians sak om siste nytt
Engelske korte oversettelser av sakene om Hiss og sykehuset han jobbet på i israelsk største tabloidavis Yediot Achronot siden 2001.
Yehuda Hiss, Wikipedia
Bloggpost fra Aftonbladets sjefredaktør. Hun påstår at «Aftonbladets kulturartikel i höstas har legat till grund för att Israeliska medier grävt vidare i den känsliga frågan om organhandel.»
Astrid Meland 
Flott, dette var noe mer opplysende enn vinklingen i Dagsnytt 18 dag.
Meland da.
Nå lar du fakta komme i veien for en god historie igjen.
Hvordan skal du få like sensasjonelle oppslag som andre journalister dersom du bryr deg om fakta?
Olds69
Godt jobbet fra ferielokalet! Jeg kikket litt på saken selv i går, men hadde ikke tid til å grave videre.
Med hensyn til påstandene om at organtransplantasjon er så veldig vanskelig og nærmest umulig, så skjer jo mesteparten av verdens organtransplantasjon fra nettopp skadde og dødelig sårede personer.
Dessuten sendte jeg deg en link om en palestinsk gutt som ble skutt av israelske soldater og hvor foreldrene ga tillatelse til at bruk av hans organer. Disse ble ifølge linken jeg sendte deg, gitt til 5 israelere;Umulig?
Kanskje har du søkt en dårlig ekspertise og hvor vanskelig det er å transplantere organer fra skadde og døende og selvsagt.
Det er ikke vanskelig nødvendigvis fordi den døende er såret. Trafikkulykker er jo også en vanlig donormulighet. Den døende må imidlertid være nettopp døende, og ikke død.
Når israelske soldater skyter en 19-åringer fire ganger i mageregionen er det lite sannsynlig at noe kan brukes derfra, om han i det hele tatt overlevde lenge nok til å bli fraktet til sykehus for uttak.
Problemet er å få til dette illegalt. Man trenger kanskje så mange som 50 personer for en transplantasjon, massevis av topp moderne og kostbart utstyr, forundersøkelser av begge parter. Jeg har dette fra Norges fremste transplantasjonsekspert. Det går ikke an å transplantere i et fjøs i Moldova. Noen har sikkert prøvd og merket at markedsinteressen sank kraftig når den første pasienten fikk avstøtning og døde. En dårlig forretningside.
Det går i Kina for eksempel, der myndighetene ifølge rapporter har laget et opplegg for å transplantere fra henrettede fanger. Her risikerer man altså ikke straff for å delta, det er ikke forbudt, men statsstyrt.
I Israel – altså et langt mer demokratisk land med en granskende presse, uansett hva man ellers måtte synes om landet, er det vanskelig.
Om 50 personer på sykehuset vet de er med på noe ulovlig er det vanskelig å skjule konspirasjonen. Det kommer til å lekke ut. Hvorfor har vi ikke fått vite noe, i tilfelle dette har skjedd?
Denne nyeste saken viser jo at israelsk presse har vært etter denne likdeltyven i over 10 år. I et slikt klima er det vanskelig å sette igang et mye større opplegg der man først antakelig må få forsvaret til å instruere soldatene sine til å drepe palestinere med vilje for å stjele organene. Evt, om det er en konspirasjon, må de være instruert om organopplegget, selv om de ikke skal drepe med vilje.
Det finnes likevel sikkert eksempler på at sårede soldater er blitt brukt som donorer fordi de er kommet på sykehus, fortsatt klinisk i live og en transplantasjonspasient er stått i kø. Når det foregår på lovlig vis med pårørendes samtykke er det mulig fordi man har apparatet klart og ingen skandale opprulles etterpå.
Fortsatt finner du også et marked for ulovlig organhandel. Om donoren er levende og tilsynelatende samtykkende er det mye lettere å legge til rette for en transplantasjon.
En gang til; Jeg sendte deg for en tid tilbake en link som viste til at den gutten som israelske soldater skjøt, reddet livene til 5 israelere
http://news.sky.com/skynews/Home/Sky-News-Archive/Article/200806413459634
og her
http://www.haaretz.com/hasen/pages/ShArt.jhtml?itemNo=323541&contrassID=2&subContrassID=1&sbSubContrassID=0&listSrc=Y
Jeg aner ikke hvor mange som var innvolvert i organtransaksjonene, men de skjedde.
Fortell meg heller hvorfor ikke en stat som stjeler sine naboers land og vann, stjeler deres nærings oig livsgrunnlag og som terroriserer dette folket daglig og dreper dem i tusenvis, ikke også skulle stjele dette folkets organer. Når de de facto har drept dem? At de som stjeler annen manns land og innvaderer deres liv og sågar dreper dem også lyger, det tar jeg for gitt. Ja jeg lyger av og til selv, det helt uten å ønske og stjele eller drepe mine naboer.
Du lenker til en lovlig transplantasjon med familiens samtykke. Det skjer verden over hele tiden. Det fungerer når den skadde er klinisk i live ved adkomst til sykehus, akkurat som trafikkulykker i Norge.
Så – om det bare foreligger en tillatelse fra de etterlatte, DA er det ikke umulig å bruke organene til palestinere som israelske soldater har myrdet?
Synes Meland bør gå tilbake til sin egen artikkel om saken på dagbladet.no.
http://www.dagbladet.no/2009/08/25/magasinet/media/israel/organdonasjon/7789816/
Her videreformidler hun uimotsagt den israelske versjonen:
«Israelske myndigheter sier at påstanden om organtyveri er oppspinn og at alle de drepte rutinemessig ble obdusert. »
En løgn. Som Meland jo selv (nå) dokumenterer – hvorfor ikke påpeke løgnen allerede da – i og med at det i følge henne ikke har kommet noe nytt i denne saken de siste dagene?
Meland lar også dette stå ukommentert:
«Aftonbladets kultursjef Åsa Linderborg oppfordrer i en kommentar til gransking av Israel etter saken, om ikke annet for å stoppe ryktene. »
Lot Meland det stå ukommentert fordi hun var 100% enig med Linderborg?
Meland stilte spørsmålet «Kan israelske soldater ha stjålet palestinske organer?»
Svaret er enda mer ja i dag enn den gang.
Hvorfor later man som at man ikke forstår at pårørende opprøres når man ser sine kjære oppkuttet i buk og hode. Ikke forstår i mer grad enn skuldertrekk og «hva så?»
Israel-mikrofonstativet Meland snakket med «han som kan mest om temaet i Norge» som kalte det hele en agurkhistorie og «når man går nøyere inn i slike historier viser de seg alle sammen å være oppspinn»
Oppspinn?
Hvorfor skulle de pårørende IKKE mistenke både det ene og det andre når det de selv observerer – oppkuttede venner og slektninger – blir omtalt som «oppspinn» og agurknytt?
Synes også det er i overkant pussig at Meland i sin artikkel om saken tidligere i år kun fokuserer på transplantasjon når hun selv (i dag) videreformidler at organer kan brukes til så mye annet: «ifølge en israelsk gransking i 2001 har Hiss også vært med på å stjele eggstokker og testikler for videresalg til skoler for forskning og opplæring».
Å late som at de pårørende som ser at venner og slektninger er blitt kuttet opp skal være i stand til å mene noe om hva organene har blitt brukt til er i overkant fjollete. Og hvorfor i alle dager skulle de bry seg. Og hvorfor i alle dager skrev Meland side opp og side ned om transplantasjon.
Det enkle spørsmålet var: «Varför förde soldaterna iväg Bilal Achmad Ghanems kropp och lämnade tillbaka den först flera dagar senare, uppskuren och ihopsydd?»
Meland avslutter artikkelen på arrogant vis:
«Om Aftonbladets frilansjournalist Donald Boström hadde satt seg inn i denne langvarige kontroversen i israelsk offentlighet kunne han kanskje funnet en forklaring på de oppsprettede og gjensydde palestinske likene som ble funnet på 1990-tallet.»
Hva er da hennes kommentar til Israelsk UD sitt svar på spørsmålet «I artikeln påstår flera familjer att deras söners organ har blivit stulna. Är denna typ av anklagelser nya för er?»:
«Nej, vi har hört detta tidigare, men det har aldrig funnits några bevis för anklagelserna. Jag antar att personerna som påstår sådana här saker tror att det de säger är sant, men de har inte öppnat upp kropparna och sett efter om det saknas organ, så det de säger är något de tror – inte något de vet.»
«Aldri funnet noe bevis». Løgn 1 fra israelsk UD.
«artikelförfattaren gav tyngd åt anklagelser som varken var byggda på konkreta bevis eller vittnesmål.». Løgn 2 fra israelsk UD.
Artikkelen var om ikke annet viktig for å demonstrere Israelske myndigheters hang til løgn.
Og enkelte sin hang til å uimotsagt videreformidle de samme løgnene.
Dette innlegget bærer preg av lite kjennskap til hvordan journalister jobber. Det er påkrevd å gjengi hva den anklagede selv har å si, det kalles tilsvarsrett. Derfor er både Israel og Linderborgs sitater med i saken fra i sommer. Det sier ikke noe om hva journalisten mener om saken at disse sitatene er med.
Jeg forstår godt at disse sakene opprører pårørende.
Saken med Hiss har vært etterforsket i mange år. Den kan jo forklare de uforklarlige ryktene Bostrøm klarte å viderefomidle i sommer sauset sammen med andre påstander.
Meland: ditt prosjekt i din artikkel «Kan israelske soldater ha stjålet palestinske organer?» var å undergrave Aftonbladet og Bostrøm. Dette er åpenbart. Metoden var å late som at organer kun har verdi gjennom transplantasjon og gjennom å unnlate å fortelle at det var viden kjent at organstjeling var noe alle visste foregikk i Israel (for dette visste du vel allerede den gang når du på arrogant vis i dag forlanger av Aftonbladet at de burde visst det?)..
Prosjektet toppes av at du i dag unnlater å fundere litt rundt hvorfor Israelsk UD valgte løgn og anklagelser om jødehat og antisemittisme i stedet for den svært så logiske forklaring «JA det har skjedd organrøveri og JA vi har etterforsket det og JA dette handler om et par råtne epler som JA vi har ordnet opp i».
Hvorfor opptrer israelsk UD så lite profesjonelt. Ikke rart det blir ryktespredning.
Det som dog er rart er at Meland, Israelvenner og ytrehøyrebloggers skyter ned det at noen publiserer HVA som har skjedd (oppkutting og organrøveri) og HVA reaksjonene på dette er hos de som har blitt berørt. Problemet var?
God jul!
Jeg gjentar: Aftonbladets sak i sommer handlet om drap på palestinere utført av israelske soldater med hensikten organtyveri for transplantasjon (1).
Det er noe helt annet enn likrøveri (2).
Begge deler forkastelig, regulært drap (1) er selvsagt verre, men likevel ille.
(Hornhinnedonasjon var antakelig ikke ulovlig, som i Norge, så det er er altså (2) denne siste saken handler om. )
(2) har for øvrig ikke vært noe palestinere spesielt er blitt rammet av, men også israelere og turister. Den første av Hiss’ kjente, døde offer ser ut til å ha vært en skotte. Desverre finnes det håpløse folk i verden.
Jeg har aldri dekket Israel spesielt, og visste ikke om Hiss-saken før i går. Bostrøm, som har jobbet der og som var den som faktisk skrev saken, er selvsagt den som burde researchet dette.
Det er da ingen grunn til å stole spesielt på israelsk UD. Jeg tar heller ikke det norsk UD serverer som fasiten. Jeg er helt enig i at israelsk UD kunne kommet mye bedre ut av dette.
Dette er de samme folka som krever at Sverige fra offisielt hold skal beklage saken i Aftonbladet. Det er jo et totalt dustete krav.
Tilsvarsrett, som jeg skrev om i forrige bloggpost, gjelder uansett. Det betyr: Om Israel (eller andre) blir anklaget for noe, må de få lov til å svare for seg. Journalister gjengir det de sier, det betyr selvsagt ikke at journalisten nødvendigvis tror på/er enig/digger svaret de fikk.
Aftonbladets artikkel var elendig håndverk. Tenk om Bostrøm kunne kommet opp med noe mer enn indisier og rykter. Da hadde han nok endt opp med en mer endruelig vinkling, men en bedre sak. Det ser jo ut som det finnes fakta ganske lett tilgjengelig som kunne styrket saken hans.
Jeg vet ikke om Brumlebass klarer å innse det, men det er fullt mulig å se på realitetene i denne historien i en individuell/ kollektivistisk kontekst, -altså politisk
I den virkelige verden (TM) er det underskudd på organer og donorer. Takket være generelle og religiøse tabuer er det lite som tyder på at situasjonen kan bedres med det første. -Ikke en gang høye priser ser ut til å kunne regulere dette, -i hvert fall ikke hvis en samtidig skal ha krav til rettferdighet.
En individ-sentert tilnærming har altså ikke annen «løsning» enn å si :»Shit happens» til trengende som ikke er stinking rich.
Det finnes derimot mer kollektivistiske tilnærminger, -hva jeg kan kalle «arven etter Evang».
http://www.nrk.no/programmer/radio/p2_akademiet/2395666.html
Når de individuelle rettighetene tones ned, kan «felleskapet» gripe inn og sørge for at
tilbudet på organer blir tilstrekkelig.
Jeg synes det ikke er urimelig å tolke den aktuelle legen inn i en slik tradisjon.
Etisk sett har vi for øvrig nokså interessante avveininger mellom to sett «rettigheter». Personlig synes jeg de pårørendes forventninger om «helligholdelse» av en avdød kropp, gis for stor vekt i forhold til mennesker som må forbli handicappet, eller risikerer snarlig død i mangel av organer.
Cassanders
In Cod we trust
Legen er en skurk. Han har tatt betalt for stjålne likdeler.
@Astrid Meland
Det er mulig. -Lenkene tyder på at han har solgt avdødes organer for egen profitt, som i hvert fall er forkastelig.
Det jeg prøver å få frem er at det finnes et stort underskudd på organer -både slike som egner seg for transplantasjoner og slike som er uegnet, men som kan brukes til annet, f.eks undervisning.
Mangel på organer er et reelt problem mange steder i verden. Ut over lidelsene og overdødeligheten for dem i transplantasjonskøen fører mangel på lik/kadaver faktisk til dårligere utdannede kirurger.
Selv om dyrerettsaktivister og antiviviseksjonister for lengst har bidratt til utvikling av «virtual frog» virtual human, og andre virtuelle hjelpemidler innen anatomi, finnes det for øyeblikket og i overskuelig fremtid lite hjelpemidler som kan erstatte «the real thing». At kirurger faktisk er godt kjent med hvordan skjæring i vev bokstavelig talt kjennes, kan være et spørsmål om liv og død for pasientene de senere skal behandle.
Å etterkomme folks ønske om å ikke stille kroppen sin til rådighet for forskning og undervisning har sannsynligvis betydelig kostnader i form av feilbehandling, sykelighet og dødelighet. Det er et etisk dilemma jeg ikke synes en bare skal feie unna.
Her er noen aktuelle referanser, hvor også obligatorisk (non-consenting) løsninger diskuteres.
http://www.medicalnewstoday.com/articles/146137.php
http://hbswk.hbs.edu/item/6308.html
http://www.springerlink.com/content/a22727p454353k46/fulltext.pdf?page=1
http://cat.inist.fr/?aModele=afficheN&cpsidt=13755857
Jeg mistenker at forskjellige forestillinger om «et liv etter dette» er en betydelig hindring for at folk gjør det eneste fornuftige: signerer en donasjonsavtale, eller sørger for å stemme for partier som vil regulere dette på en bedre måte.
Cassanders
In Cod we trust
I land med mange religiøse ser dette ut til å være et særlig problem. Ortodokse jøder er visst helt imot å donere noe som helst, for eksempel, noe som gjør at donorsituasjonen i Israel er dårlig.
Helt enig i at dette er et problem, men det må være opp til lovmakerne å forandre regelverket slik at man per default blir organdonor, mens man for eksempel må gjøre noe ganske styrete for å unngå å bli det.
Hiss ser ikke ut til å ha gjort noe edelt i denne sammenhengen.
Donald Boström er en skurk, og ble betalte av skurker.
De arabiske-muslimske media har ingen skrupler når det gjelder å svartmale Israel. Alle informasjon som kan skitne til Israel direkte eller indirekte er velkommen med åpne armer og omtalt så mye som mulig. Hvorvidt denne informasjonen er bevist, eller rent fiktive, uansett: det påståtte fakta har verdi når det gjelder å undergrave Israels god rykte.
Les mere om det her: http://kabylia.wordpress.com/2009/12/26/hello-world/
Astrid Meland skriv (desember 23, 2009 at 8:42 pm) «Jeg gjentar: Aftonbladets sak i sommer handlet om drap på palestinere utført av israelske soldater med hensikten organtyveri for transplantasjon (1).» Kommentar ST: Det er nettopp den versjonen Bostrøm kallar ei løgn, men som også er den israelske ambassadens kommentar. Bostrøm poeng var at han ville ha saka undersøkt. At drapa skjedde FOR å skaffe organ, er altså sett frå Bostrøms side løgn og del av motkampanjen. Det er altså nettopp den formuleringa ein burde prøve å framstelle korrekt.
Det viser seg at folk har tolket Aftonbladets sak fra i sommer ulikt. Det henger vel sammen med at den ikke presenterte fakta, men spekulasjoner og rykter.
Jeg vet ikke helt hvordan du leser artikkelen. Jeg oppfatter den slik jeg har skrevet tidligere i bloggen min.
@Svein Tuastad
For noe sludder!
Les Boströms artikkel her:
http://www.aftonbladet.se/kultur/article5652583.ab
Legg merke til hvordan han blander emo-speak og fiksjon inn (den detaljerte beskrivelsen av hendelsesforløpet han IKKE var vitne til).
Legg også merke til hvordan han inviterer leseren til å trekke konklusjoner basert på 1) en fullstendig irrelevant historie om organsalg fra USA hvor en jøde var innblandet, og 2) en offisiell Israels kampanje for å bedre tilgangen på transplantater.
Det virker ikke som Boström er interessert i å avklare noen SANNHET, med mindre det er en «sannhet» som passer hans agenda: å sverte jøder/Israel maksimalt.
Cassanders
In Cod we trust
Ein liten tilleggskommentar. Meland skriv: «..men er det verre å innrømme hudtyveri enn knabbing av hornhinner?» Det verkar som ho ikkje har fått med seg det historisk groteske i situasjonen.
Nei, du må nok forklare mer utover dette, om du mener at det er noe jeg har gått glipp av utover at det har foregått makaber stjeling av organer og likdeler på et sykehus i Israel. Om det er noe med «Holocaust og de burde lært» du antyder, behøver du ikke skrive mer.
Nazistane tok hud frå jødar og brukte det til lampeskjermar, jamfør kommentaren til den amerikanske antropologiprofessoren Nancy Sheppard-Hughes (som gjorde intervjuet med senterleiaren kjent slik at Bostrøm-saka fekk ny aktualitet): «the symbolism, you know, of taking skin of the population considered to be the enemy, (is) something, just in terms of its symbolic weight, that has to be reconsidered.»
@Svein Tuastad
Er det deg, Nancy Shepphard-Hughes eller begge som ikke helt klarer å se forskjell på å bruke organer fra industrielt, og bevisst massemyrdede som pyntegjenstander, og det å bruke organer fra tilfeldig nylig døde til å redde liv/dramatisk bedre livskvaliteten til levende mennesker?
Det at sammenlikningen i det hele tatt ble tatt opp, «speaks volumes» om N S-H, og atskillig om deg som er villig til å kolportere den.
Cassanders
In Cod we trust
Hadde eg visst yrkeskverulantar av typen «Cassanders» var laus her, ville eg latt vere å svare på Astrid Ms spørsmål (eg svara henne for å vere høflig). La meg få nemne at nokon tidlegare AM-blogginnlegg har vore heilt suverene.
…….yrkeskverulant….. forsøker du å smigre? 🙂
Men det er tydelig andre som har funnet det nødvendig å korrigere:
http://www.guardian.co.uk/theguardian/2009/dec/22/corrections-clarifications%20
……….
Men det i det Tuastad’ske univers beviser vel bare dette at jødene kontrollerer engelske media også?
Cassanders
Monism is the theory that anything less than everything is nothing.
S.Gorn’s Compendium of Rarely used Clichés
Takk for svaret, Svein. Jeg tror det er et poeng her at Hiss, han som står bak, ikke er identisk med staten Israel, men en av Israels mest upopulære menn. Han har blitt etterforsket, rettsforfulgt, degradert og det er blitt arrangert demonstrasjoner mot ham. Jeg forstår at man ofte fristes til å trekke sammenligninger, men akkurat her skjønner jeg ikke relevansen.Hiss burde selvsagt ikke gjort det han gjorde, men det er stor forskjell på en manns ugjerninger og det industrielle massedrapet nazistene satte igang.
Denne Nancy kjenner jeg ikke videre til, men hun ser ut til å være en aktivist som jobber mot organdonasjon bortsett fra når det er fra familie og venner. Heller ikke hun er ukjent med å dra inn Holocaust. Fra Wiki:
In a 2008 lecture sponsored by New York’s PBS 13 Forum, Scheper-Hughes reportedly stated that there were two motivations of Israeli traffickers, specifically «greed» and “Revenge, restitution—reparation for the Holocaust.” She stated that Israeli «organ brokers» and doctors have told her “it’s kind of ‘an eye for an eye and a tooth for a tooth. We’re going to get every single kidney and liver and heart that we can. The world owes it to us.’
Alle skjønar skilnaden på Holocaust og organ-tyveria, akk, ja. Poenget her er at somme saker har karakter av tabu på grunn av krigshendingane fram til 1945, og at somme typar ord eller handlingar vekkjer kjenslereaksjonar av typen «dette er over grensa»; «dette kan ein ikkje gjere». Det gjeld forøvrig på begge sider – Norman Finkelstein (son av Holocaust-overlevande) har jo synt ganske overtydande korleis tragedien frå den gongen kan misbrukast politisk i vår tid («The Holocaust industry»). Elles synst eg framstellinga av Nancy Scheper-Hughes var tendensiøs. Eg ser at ho er ein av desse amerikanske akademikarane (ho er prisa antropologi-professor med stor produksjon) som i tillegg til fagleg arbeid deltar aktivt og uredd i det sivile samfunnet. Det er då beundringsverdig. Ho er leiar av organ-watch, kjent ekspert på feltet og kom over saka med palestinarane i samband med at ho intervjua fattigfolk ifbm organ-handelen. Dei kjenner seg ofte misbrukte. Ho gjekk ut med saka, jamvel om ho visste det vart bråk, fordi ho opplevde det som umoralsk at Bostrøm-saka vart misbrukt når det faktisk var substans i ho. For det fortener ho ros og ikkje dulgte krympe-kommentarar.
Hiss-saken ble avslørt av innenriks presse i Israel, ikke tabu. Om Bostrøm hadde lest seg opp på den ville han kanskje fått svar på alle ryktene palestinerne han snakket med grunnet på.
Det var visst ingenting nytt i intervjuet til Nancy, det ble gjort i 2000, og i løpet av 2000-tallet har den største tabloiden i Israel skrevet det samme. Også har jo også myndighetene i landet etterforsket, rettsforfulgt og degradert denne Hiss. Dette er altså ikke noen avsløring av systematisk organtyveri iscenesatt av den israelske stat, men en shady fyrs ugjerninger.
Bostrøms sak mener jeg fortsatt er elendig håndverk. Om det er slik at leserne oppfatter det han har skrevet helt forskjellig har han tapt, åkke som. Utydelig journalistikk er ikke et mål å strekke seg etter. Slik jeg ser det fikk han heller ikke rett i det han påsto.