Bernander og I

Meland Konsernet har fått omtale!

Og det i en bok utgitt av Erling Borgen. I sin nye bok «Fredsnasjonens hemeligheter» er mine skriblerier sitert flere ganger, og det i samme åndedrag som storheter som NRK-Bernander. Det handler om Borgens film «Et lite stykke Norge» som kom i 2006.

Borgen forsøker i sitt kapittel «Sensuren» å forklare hvordan han blir kneblet fordi han har kontroversielle meninger, særlig siden NRK nektet å vise dokumentaren (OG BERNANDER ER FRIMURER!) og jeg slaktet filmen.

Tatam! Da er det klart for historien slik jeg husker den om da Meland brøt med Dagbladets grunnholdninger.

Det var vinteren 2006 jeg glad og naiv dumpet inn på førvisningen av Borgens mye dokumentar på SKUP-konferansen i Tønsberg. Det var flere hundre journalister der. Dokumentaren hadde vært en svær sak i pressen i dagevis fordi NRK ikke ville vise den, de mente den var for dårlig. Saken engasjerte politikere. Det var en del sinte utspill. Borgen mente det ikke var kvalitet, men Kværner som stoppet filmvisningen.

Men det var det jo ikke. Filmen var så møkkadårlig at jeg tenkte at det ikke var særlig kontroversielt å melde fra om det. Etterpå sto vi flere journalister i foajen og diskuterte filmen, mens vi kvalte latterfnisene. Vi møtte noen dinosaurer som likte den, og lo enda mer. Siden filmen var så mye omtalt kom redaksjonen i Db.no på at det ville være lurt om jeg anmeldte den. Slik ble det, den fikk terningkast 1.

Det ble drama, men jeg hadde det fint. Mobilen min var tom for strøm og jeg var på fest. På toget hjem til Oslo ladet jeg telefonen og oppdaget at det hadde vært telefonstorm. Noen hadde  hylt grønnskolling og folk ble skjelt ut.

Og i ettertid ser jeg da også at jeg kunne vært litt lurere da jeg skrev anmeldelsen. Det forandrer ikke det faktum at filmen var svak, men det kan jo selvsagt ikke understrekes nok hvor jævlig Guantanamo var og hvor dumt det var av Kværner å levere strøm og vann dit.  Om ingen hadde levert strøm og vann til Guantanamo hadde jo Erling Borgen hatt en mye bedre  dokumentar, men det er en annen sak.

Bergens Tidende skrev:

Sjølv tek Dagbladet nå eit kraftig oppgjer med omtalen, som vart lagt ut på nettet laurdag. Bergens Tidende er kjent med at omtalen har vekt sterke reaksjonar internt i Dagbladet fordi den bryt kraftig med Dagbladet sine politiske grunnhaldningar.
– Det er ting i den omtalen som ikkje er i samsvar med Dagbladet sine grunnhaldningar, stadfester Lars Helle som er konstituert ansvarleg redaktør i Dagbladet.

Dagbladets Hallvor Elvik skrev:

KRAVET TIL OBJEKTIVITET i journalistikken er makthaveres redskap til å kontrollere ubehagelig informasjon. De vil gjerne gjøre journalister til «nyttige idioter» med journalistisk nøytralitet som ideologi, den såkalte journalismen der alt går og er like mye, eller like lite, verd. dagbladet.no’s anmelder av Erling Borgens film «Et lite stykke Norge» synes å bekjenne seg til denne retningen når hun skriver: «Regissørens gjennomgående bruk av aktivister som intervjuobjekter gjør at balansen er helt fraværende. Det er ikke særlig overraskende og spennende hva menneskerettighetsadvokater og fredsaktivister mener om krigen og dens forferdelige konsekvenser. At deres påstander tas som sannheter er imidlertid problematisk.

Jeg ble rasende, selvsagt, særlig fordi jeg ikke fikk lov til å svare. Men sjefene behandlet meg eksemplarisk, og jeg fikk beskjed om hva de hadde tenkt å skrive og si. Ingen av dem som var var sinte sa noe til meg, mens mange kolleger var overmåte støttende og hyggelige.  Og burde jeg få svare? Det er vel ikke mange som ville lest en selvsentrert journalists forsvar etter at to kolleger haddet sagt et par kritiske setninger som ingen hadde lest i utgangspunktet.

Slikt får man tåle. Vi trenger ikke bruke silkehansker internt. Uenighet mellom kommentatorer er interessant. Vi hadde hatt bedre aviser om kommentatorene sparket i flere retninger, hadde motstridende meninger, lot intern uenighet vise seg i spaltene, var mindre maddafakkin GØRRKJEDELIGE, tok opp vanskelige tema, var mer overraskende og galere, kanskje. Det har Dagbladet litt av, heldigvis! Jeg ønsker meg å bli oftere irritert, men ikke av kjedsomhet.

Nå har jeg en blogg, og nå opptar det meg at mediefolk vil diskutere retningslinjer for hva journalister skal kunne si i sosiale medier. Her krasjer den gamle papirkulturen i den nye nettkulturen. Jeg tror ikke det går an på nettet å begrense hvem som skal få mene noe til et anmelderkorps og en lederavdeling.

Og Borgen? Jeg synes fortsatt han tar opp mange viktige saker. Fortsatt er han så tendensiøs at han står i veien for å avdekke det som er kritikkverdig. Denne uka har jeg sett hvordan han siterer dokumenter i boka si, det er så selektivt at jeg mener han fører folk bak lyset.  Jeg håper jeg har rett når jeg sier til meg selv at det er han som er ideologisk forblindet, ikke meg. Håper, håper.

12 kommentarer

Filed under Uncategorized

12 responses to “Bernander og I

  1. Skriver Borgen virkelig at Bernander er frimurer?

  2. Hehe, ja da. Borgen skriver at Bernander er frimurer, han er med i Sørlandets Stewarlodge nummer ni av 2. Det står også om de topphemmelige ritualene i losjen, eden han avga da han ble medlem og om nedsenking av brødre i likkister.

    For øvrig var han udugelig. Bernander hadde dessuten ikke mediaerfaring da han ble ansatt som NRK-sjef, men likevel nektet han å slutte i det lukkede brorskapet da han tiltrådte, han valgte en gjeng av ja-menn rundt seg og var vanskelig å samarbeide med. Han fjernet Nome fra jobben sin da Nome begynte med antiirakkampanje på jobben og Nils Heldal valgte arbeidsledighet foran Bernander.

    Bernander er en suspekt fyr i denne boka, du kan lese første kapittel her http://www.blaiboka.no/index.php?isbn13=9788292866184

  3. «http://www.blaiboka.no/index.php?isbn13=9788292866184»

    Hva er dette for en fryktelig webside? Den lager blalyder når du blar!

  4. Jøss, fikk du til å bla? Når jeg prøvde å bla ble siden bare veldig stor og den ville ikke bla videre. Onlineversjonen til Weekendavisen er akkurat slik. Frustrerende. Hvilke programmerer er det som finner opp slike ting?

  5. Kapitalismus

    Meland slakter Borgen – rezzpect woman!

    Men du vakler, dine raddistendenser vises stadig tydeligere. Meld overgang før det er for sent!

  6. «Hvilke programmerer er det som finner opp slike ting?»

    Nei nei nei. En programmerer ville si: Kan vi ikke bare gjøre alt om til HTML og legge det ut på en helt vanlig webside?

    Men så kommer de som sitter med pengene og sier at det er helt nødvendig å ikke skremme bort brukere som har levd i en bunker siden 1995 og derfor aldri har brukt en browser før. «Og kan vi få til en sånn svisj-lyd når du blar?»

  7. Nettopp, programmererne er uskyldige, det var det jeg tenkte.

    Og raddistendenser? Juhu! Er jeg i ferd med å bygge opp venstrekredden?

    Forresten er det like kjedelig å være imot Israel-boikott som Borgen. Til og med Klassekampen er kritiske. Må finne på noe nytt.

  8. Jon Hustad

    Saka her er nokså banal: Etter så godt som alle standarar er Borgen ein dårleg journalist og ein endå dårlegare politisk analytikarar. Spørsmålet er kvifor han får så mykje merksemd. Anyone? M

  9. Cassanders

    @Hustad
    Jeg vil tro hovedforklaringen kan uttrykkes på to (beslektede) måter .
    1) Han forteller noen akkurat det de vil høre.
    2) Han bekrefter deres eget (urealistiske og dårlig faktuelt underbygde) verdensbilde.
    Erling Borgen er først og fremst en kolportør av ideologi (forkledd som journalistikk)

    Cassanders
    In Cod we trust

  10. Noen av de som støtter Borgen i sak tror kanskje faktisk på påstandene om at han blir kneblet fordi han graver frem så kontroversielle saker?

    Borgen beskriver selv i boka hvordan han lekker til de ulike redaksjonene, hvem som er støttespillerne hans og hvordan de hjelper ham når et Lite stykke Norge stoppes i NKR. Jeg tror det er meningen det skal være skryt.

    Et sted i boka skriver han om de norske minerydderne som blir sendt ned til Afghanistan for å redde liv. Han siterer fra et informasjonsskriv fra Forsvarsdepartementet som omtaler disse minerydderne, før han opprørt skriver noe sånt som at «DET INGEN OPPLYSTE VAR AT DET VAR AMERIKANERE (!!!) DE NORSKE MINERYDDERNE SKULLE NED Å REDDE (og ikke afghanere).»

    Det tar kort til å sjekke kilden. Hele informasjonsskrivet fra departementet ligger ute, og her er det på ingen måte underslått hva som var arbeidsoppgavene til de norske minerydderne. Flere steder i det korte skrivet står det at amerikanerne hadde spurt om hjelp. Minerydderne skulle ned å rydde Baghram-basen, hvor flere amerikanske soldater var blitt drept den siste tiden.

    Dette fremstilles som en av løgnene Forsvaret serverer det norske folk. Jeg lurer på om Borgen er så ute at han faktisk tror han avslører noe her, mens han i virkeligheten roter det helt til.

  11. Jon Hustad

    I mange år har eg vidareformidla ein påstand frå Borgen i boka Diktoren om Haakon Lie. Der hevda Borgen at Lie stod bak den endra skillsmisselovgjevinga som vart vedteke under krigen og som gav nordmenn i utlandet høve til å gifta seg på nytt utan samtykke frå kona heime (ei heilt forjævleg lovendring). Dette av di Lie ville gifta seg med si amerikanske elskarinne. I Lahlums – rett nok dårlege biografi – kjem det fram at Lie fyrst gifta seg med nyekona mange år etter krigen og hadde gått gjennom ein normal norsk skillsmisseprosess. Borgen er notorisk upåliteleg, og Manifest-forlag kan ikkje enkelt redaksjonelt arbeid.

  12. Tilbaketråkk: Våpen dreper – dobbeltmoralen lever « Norske forhold

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s