Hovedverneombudet ved UIO Mette Børing vil sette grenser for de ansattes oppførsel, melder DN i dag. Avisa har i flere uker fulgt rettssaken mot den oppsagte historieprofessoren Arnved Nedkvitne som tapte saken mot UIO. På debattplass i avisa har universitetsansatte deltatt med fortellinger om dårlig arbeidsmiljø, nachspielsladder, innskrenket ytringsfrihet og mobbing.
Hovedverneombudet tar nå tak, og vil lage retningslinjer for hva som er greit og ikke greit å si til en kollega. Blant eksemplene på ulovlige utsagn er «antiintellektuell idiot».
Hovedverneombudet deltok selv i rettssaken mot Nedkvitne. Alle bør lese den glimrende kommentaren til Jon Hustad i Dag og Tid om hva som hendte den dagen hovedverneombud Børing vitnet. Utdrag:
Høgdepunkta eller lågpunkta, alt etter korleis ein ser det, var mange dei siste dagane av rettssaka. Eit av vitna var hovudverneombod Mette Børing, som har ansvar for om lag 170 verneombod. Ho opna med å skjella ut Nedkvitne; han hadde vore dum nok til å seia at Børing berre var ein administrativ tilsett som ikkje hadde noko med faglege prioriteringar å gjera. Regjeringsadvokaten måtte gjera henne merksam på at ho skulle tala til retten, ikkje direkte til Nedkvitne. Då Nedkvitnes advokat så peika på at ho også var ombodet til Nedkvitne, var det hans tur til å få merka vreiden. Då greip fagdomar inn og bad henne kutta ut karakteristikkane og svara på spørsmåla. Det hjelpte lite. Problemet var ytringsfridomen, kunne Børing fortelja. «Dei tilsette på HF sjikanerer kvarandre under dekke av fagkritikk», hevda ho og kunne fortelja at verneomboda hadde laga ei liste til HF-tilsette over ord dei ikkje kunne nytta, men at det ikkje hadde hjelpt. «Så no lagar vi ei liste over ord som er lovlege.»
Og litt senere:
Då Ellingsrud kom med utsegna si, kom biologiprofessor og i si tid motkandidat til Ellingsrud Kristian Gundersen med eit lågt utbrot nede i benkeradene: «Nei, vet du hva!» Verneombod Børing hadde teke sete rett bak Gundersen og kveste: «Nå holder du kjeft!»
Og enda litt senere:
To vitne var likevel særmerkt aggressive og påståelege, det før nemnde verneombodet Børing og universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe. I deira verd var det rett og slett ikkje rom for avvik.
DN har også fått med seg at hovedverneombudet «sprakk» under rettssaken og måtte irettesettes av dommeren for karakteristikkene av Nedkvitne. Hun forklarer i dagens avis om reaksjonen sin mot biologiprofessor Kristian Gundersen:
– Han stønnet og uffet seg åpenlyst da et vitne forklarte seg for retten. Jeg mente det var ringeakt og total mangel på dannelse. Jeg ble rett og slett irritert, så jeg ba ham om å holde kjeft, sier hun til avisa, og forklarer at det var en spontan reaksjon.
Alt tyder på at det heldigvis forsatt blir lov å si «nå holder du kjeft» på UIO.
Astrid Meland 
Vel, ein kan seia mykje postivit om DN og Eva Grinde, men denne saka har dei nok henta frå meg og ikkje frå frammøte i rettssalen, men ei såpass lita avis som Dag og Tid er det ikkje så naudsynt å sitera som kjelde.
Jeg regner David Thompson for å være i overkant konservativ, men han har ganske ofte skarpe observasjoner. I tillegg formulerer han dem godt.
Et par relevante eksempler:
http://davidthompson.typepad.com/davidthompson/2007/10/fear-and-hate.html
http://davidthompson.typepad.com/davidthompson/2009/09/where-reason-never-sleeps-.html
Her finnes også Mike Adams’ ikke helt utfyllende, men likevel interssante definisjon av «Hate Speech»:
————————————————-Beginquote
…
Hate speech is verbal communication that induces anger due to the listener’s inability to offer an intelligent response. Because this inability to offer an intelligent response is due to one of two reasons, there are really two different types of hate speech: (1) Speech that is too dumb to merit an intelligent response, and (2) Speech for which the listener is too dumb to offer an intelligent response.
….
————————————Endquote
Cassanders
In Cod we trust
Var ikke DN i rettssalen? De har kjørt en masse saker i det siste. Det beste er kanskje likevel debattinnleggene de har fått. Collett på nachspill og you name it. Men jeg synes selvsagt dekningen i Dag og tid ruler i denne saken.
Nei, i hovudsak var dei der ikkje, men dei intervjua folk inn i mellom slaga. Ein av fordelane med vekeavis er at du ikkje må skriva kvar dag. Har hatt ein lengre debatt per epost med DN i dag. Dei har tilbode ei presisering i morgon, men sagt det er opp til meg og spør om eg vil vera revisor. Eg har svara at det må dei sjølve avgjera. Slitet med å vera prinsipiell, er at du (altså eg) framstår som ein prinsippryttar, og i Noreg, veit du, skal ein vera pragmatisk og ikkje laga noko styr. Noreg er eit fantastisk land av di vi er så pragmatiske, Noreg er eit heilt for jævleg land av di vi er så pragmatiske. Men i alle høve: DN er den overlegent beste avisa i Noreg og ja, dei har vore særs gode i denne saka. Mitt personlege mål er at det skal verta umogleg for meg å få arbeid i ei einaste norsk avis.
Jeg er pragmastrid, det er så lite som er veldig viktig.
Du kan altså godt få inn en rettelsen, eller du kan la være. Det er bare 34 som leser rettelsen, så den gjør verken stor skade eller stor nytte.
Det kan jo likevel ha vært nyttig å si fra, rettelse eller ei. DN kommer antakelig til å huske på å sitere neste gang de har lest Dag og Tid, kanskje i 2013.
Når jeg leser om Nedkvitne tenker jeg at det trengs mer pragmatisme. Ikke mindre. Hvordan blir Norge forjævligsert av pragmatisme? (også kalt coolness)
Jeg er ofte skeptisk til folk som driver med prinsippsaker. Jeg tror de juger dem på seg. Parkeringsbøter, en prinsippsak? De blåser vel i om de får endret en vedtekt i parkeringsforskriften slik at nestemann som gjør den samme feilen slipper å betale? De vil bare ikke betale. Prinsippsak er ofte bare en eufemisme for «gjerrig».
Forståelig, så klart. Det er litt nedtur å betale.Og å bli frastjålet saker.
Enig i at DN er bra. Jeg liker Dag og Tid også. Arbeid i norske aviser tror jeg går bra.
Artig å se at uttrykkene «Nei vet du hva!» og «Nå holder du kjeft!» faktisk er i daglig bruk. Jeg trodde det var litt sånn kunstig filmspråk.
Astrid. Prinsipp er viktig for kvalitet. Forsking utan reglar, kvalitetspresse og så vidare treng faste mål. Utan vi veit kva som retteleg godt, vert alt politikk. Det vanlege dagleglivet, der er vi pragmatiske. Ok?
Og eg treng å arbeida med norsken min. «Forsking , kvalitetspresse og så vidare treng faste reglar». Bjørn, hadde du møtt Gundersen, ville du ha oppdaga at han tilhøyrer ei noko anna tid. Det gjer også språket hans.
Et annet fint uttrykk jeg bare har hørt én gang: «Ellers blir det månelyst!» Som i «kom dere vekk fra hagen min, ellers blir det månelyst!»
Jeg har møtt Gundersen! Liker ham jeg. Jeg synes du har en nydelig språkføring, Jon. Du kan ta deg av prinsippene, mens jeg kan være pragmatisk. Jeg er så sjelden borti de kvalitetsområdene du nevner.
Saft suse, Bjørn! Du bør begynne å henge mer med Georg Apenes.
Astrid: Fint at du tar opp dette med språkbruken på UiO. Jeg har lengtet etter både forbudslister og tillatt-lister siden jeg så dem nevnt av herværende Hustad. Bør være en jobb for Meland-bloggen å publisere begge deler.
Eventuelt for Dag og Tid, selvsagt.
Eg sa ikkje at eg ikkje likte Gundersen, det er alt for få gundersenar der ute. Elles takk.
Det har nok vært hardere forhold før. I Jon Gulowsens «Bro mellom vitenskap og teknologi – SINTEF 1950-2000» kan vi lese: «Da professor Skancke ble avskjediget og senere henrettet, henvendte rektor Fredrik Vogt seg til Dahl i juli 1945 og ba ham om å bestyre professoratet ..» (s. 162).
Det må nok innrømmes at dette hadde mer å gjøre med hva Ragnar Skancke hadde foretatt seg som statsråd i Quisling-regjeringen enn med uønsket adferd som professor.
Biofascist, er det lov Asbjørn? Det er visst ikke så uvanlig på Instiutt for kjønnsforskning. Ellers burde vi forsøke å grave opp den lista. Jeg har funnet litt av den. Førsteamanuensis er selvsagt forbudt. Vet du om flere?
Takk for den historien Jon Kåre. Mer av slikt!
Biofascist er fint. Her er det vel to spørsmål: er det brukt også overfor egne kolleger, eller er det bare om eksterne (mannlige) kritikere. I det siste tilfelle er det vel ikke et arbeidsmiljøspørsmål. Og så er det kanskje et presist faglig uttrykk («menn som jeg tror mener noe feil om kjønn»)?
Jeg er også veldig tilhenger av «mikrofascist». Gjør seg også i skriftlige debatter.
Men med en forbudsliste som inkluderer «antiintellektuell» stopper fantasien fort opp når det gjelder hva som kan være tillatt. Et ‘hei’ kanskje, avhengig av tonefall?
Det kunne vært interessant å få hovedverneombudets eksegese om f.eks *biofascist*, ja. 🙂
Men i mangel av Mette Børings utlegging av teksten kan vi jo trøste oss med Ophelia Benson:
http://www.butterfliesandwheels.com/dictionary.php
For øvrig har igjen David Thompson en mer generell kommentar til akademia – også med en viss relevanse for vår hjemlige andedam:
http://davidthompson.typepad.com/davidthompson/2010/02/i-dont-deserve-this-shabby-treatment-.html#more
Cassanders
Monism is the theory that anything less than everything is nothing
S.Gorn’s Compendium of Rarely Used Clichés
«Biofascist»? Tihi. 🙂
En kommentar:
Slik skjer bare i omgivelser der Trangviksposten har sine lesere.
Vi her på berget har dessverre ikke utviklet oss siden den avis.