Det handler ikke om Midt-Østen

Verden er engasjert i krigen på Gaza. Det er bra. Men det er samtidig mye føleri på gang. Hvorfor er engasjementet så voldsomt, så mye større enn for andre konflikter der drapstallene på Gaza blir småtteri?

Det er ikke fordi verden bryr seg så voldsomt om israelere eller palestinere.

Høyresida er ikke så opptatt av Israel, de er imot muslimer. Venstresida brenner ikke så voldsomt for palestinerne, de er imot Israel, altså USA.

Nå blir sikkert noen sure, for det er klart det finnes folk med stort engasjement for det ene og det andre. Men det er ingen grunn til å krangle. For Meland Konsernet tilbyr deg  Den Enkle Sannheten ^(TM).

Værsågod.

For øvrig er andre verdenskrig så fristende å sammenligne med fordi det var den ultimate kampen mellom det gode og det onde, en enkel historie så enkel å fatte for oss. Om man kan knytte noe til krigen, både det gode og det onde, er det mye kulturell kapital å hente her.

Det er som Stones og Who: Trekker mye folk, men fullstendig irrelevant for det moderne samfunnet.

(Nei. Det der fant jeg selvsagt ikke på selv. Jeg har doktorgrad i copy + paste.)

Kåre Willoch rasist?

I går dumpet jeg over Tabloid på TV2. Anti-semittisme var temaet som skulle diskuteres. Mona Levin, Anne Sender, Torstein Dahle, Inga Marte Torkildsen og Abid Raja var deltakere.

Det ble selvsagt storleven, og etterspillet har fått mye oppmerksomhet i dag.

Jeg syntes debatten var pinlig å følge.  (Det samme gjorde raddis-kjæresten min, så dette er altså et PK-godkjent utspill.)

Programlederen Trude Teige var hovedårsaken til det. Debattdeltakere i studio ropte til hverandre, og hun forsøkte å ta regi med setninger som «Men kjære vene, du må da skjønne at…» Dagsnytt 18 har de beste debattlederne i Norge.

Det toppet seg vel da Torstein Dahle sammenlignet Gaza med Warszawa-ghettoen. Både Sender og Levin gikk forståelig nok i taket, og det ble et nesten useelig program der Levin til slutt truet med å gå. Teige var plassert helt på sidelinjen.

Det hadde nok vært mer fornuftig å invitere andre deltakere enn ytterste venstre i denne debatten. Jeg tror flere i partiet Dahle representerer faktisk sprer anti-semittiske holdninger. De er heldigvis marginale.

Etter debatten ble det mer debatt i kulissene. Levin er i dag sitert på at hun synes Kåre Willoch sprer jødehat og er  rasist.

Jeg tror ikke Kåre Willoch er rasist. Jeg kan likevel skjønne at Levin reagerer på noe av det han har sagt. Hun opplever nok også et massivt mediepress og mye negativt fokus på jøder og Israel akkurat nå.

Willoch har sagt (sånn var det nøyaktig) at han ikke har noen tro på stabsjefen til Obama fordi han er jøde. Det var sikkert en uheldig formulering fra Willochs side.  Som alle vet finnes det store variasjoner i politisk ståsted blant jødene. Man må selvsagt se på Emanuels politikk, ikke han jødiske bakgrunn. (Her har Dagbladet gjort flere feil.) Han er jo forresten født i USA, faren innvandret fra Israel.

Men når hun snakker videre med Aftenposten holder ikke argumentene lenger (hun kan være feilsitert, selvsagt):

– Willoch er rasist og viser jødehat når han presterer å si på norsk radio at vi ikke kan stole på Obama og hans administrasjon fordi han har en jødisk stabssjef. Det oppfattet jeg som antisemittisk, og dessuten rasistisk, fordi han sier at fordi Obama er svart, kan han la seg manipulere. Det var det som tippet det over for meg. Jeg trodde ikke det jeg hørte, sier Levin.

Tolkningen av Willochs meninger om Obama som lar seg manipulere fordi han er svart er merkverdig.

Jeg ser for meg at utspillet til Levin ikke faller så heldig ut fordi 1) argumentasjonen er tynn 2) folk flest synes det er poraliserende og sjokkerende at W. kalles rasist 3) kritikeren kan fortsette sine påstander om at jøder er uangripelige fordi de kaller alt anti-semittisme.

Herman Willis har tidligere ment at Willoch er rasistisk.

Kåre Willoch svarer i dag at Levin forvrenger utsagnene hans.

Tillegsspørsmål: Hvorfor er noen på den ytterste venstresida så opptatt av å sammenligne jødenes fremferd mot palestinerne med Holocaust? Hva er hensikten?

Liv? Hva med StatoilAstrid?

Statoil og Hydro fusjonerte i desember 2006.  Siden den gang har de jammen meg hatt en «prosess» gående,  Den Store Navneprosessen. Nå melder DN at to år ikke er nok. Navnet legges først fram i mai 2010.

Scandinavian Design Group (fint navn) har vært med i navneprosessen i to år, og det var de som foreslo at Statoil og Hydro skulle hete Liv. Og ikke Statoil altså. Eller bare Hydro. Eller StatoilHydro, som de jo heter (men det er bare et midlertidig kompromiss.)

Noen hisser seg opp over etterlønninger. Jeg lurer på hvor mye dette navnetullballet koster. Og hva det kommer til å koste i rebranding, som de sikkert kaller det.

Nå har de forresten registrert domenet statoilenergy.com. Kan det bli navnet?

Helge Lund har nå, etter to år med navneprosess, funnet ut at de burde spørre hva oljeministeren mener, og han sier faktisk at staten, den største eieren altså, vil la Statoil-navnet leve videre.

Ny prosess er dermed igangsatt. Statoil-folka i selskapet utreder nå muligheten for å legge fram Statoil som navneforslag i mai neste år. Etter tre år kan det altså hende de blir enige om å kalle seg.. tatadamtamta!! Det samme som før!

Men, det er ikke sikkert heller. Ifølge avtalen skal det da legges fram et helt nytt navn. Jeg har et forslag:

Astrid